Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
"God bless Texas" står det på korset Even Gran tok med seg hjem fra USA. Det er komplett med longhorns og Texas-stjerne - en suvenir med et visst ironisk tilsnitt.
 Foto: Christian Johander

"God bless Texas" står det på korset Even Gran tok med seg hjem fra USA. Det er komplett med longhorns og Texas-stjerne - en suvenir med et visst ironisk tilsnitt. Foto: Christian Johander

Skrev bok om det andre USA – de som ikke er religiøse

Fri Tanke-journalist Even Gran har skrevet bok om sekulære amerikaneres kamp for å bevare skillet mellom stat og religion.

Publisert:

Sist oppdatert: 24.02.2016 kl 11:02

Flere pappesker er denne formiddagen blitt båret opp trappene til Human-Etisk Forbunds kontorer på Grønland. I pappeskene ligger bøker, ferske fra trykkeriet. Fritanke.no-journalist Even Gran ser andektig på omslaget. Det er han som har designet det.

Det er også han som har skrevet boken, som har fått tittelen One Nation – UNDER GOD! Sekulære amerikaneres kamp for å beholde skillet mellom stat og kirke. Jo da, han har forsøkt å få den utgitt på forlag. Men til slutt ga han opp og har nå publisert den selv, «på eget forlag».

God bless Texas!

Vi slår oss ned på den nyslåtte forfatterens sparsomt innredede kontor. Det eneste han har rukket å pynte veggen med siden han kom hjem fra USA, er et trekors med store bokstaver: «God bless Texas». En suvenir med et visst ironisk tilsnitt.

– Gratulerer! sier forlagssjef i Humanist forlag, Bente Pihlstrøm, som holder til i samme etasje.

Hun står i døråpningen og forsikrer Gran om at det er en god bok – selv om Humanist forlag valgte å refusere den. «For smal», lød dommen.

– Jeg håper jeg tar feil, sier hun, og smetter ut igjen.

Det gjenstår å se. Et knippe eksemplarer er allerede blitt solgt som ebok, og nå er det opp til bokhandlere om de vil ta den inn for salg.

– Boka er skrevet for alle som er interessert i statskirkeproblematikk og forskjellene mellom europeisk og amerikansk tradisjon, opplyser Gran, som ikke er helt enig i at tema er for smalt.

– Men bokbransjen er nå heller ikke mitt felt. Jeg er uansett godt fornøyd med den, og tror de som vanligvis leser og liker artiklene mine i Fri tanke, vil like boka også, sier han.

Fattet interesse for amerikansk sekularisme-kamp

Ideen, forklarer han, oppsto da han som medfølgende ektefelle nylig kom til å tilbringe ett år i California. Mens kona forsket på universitetet i Berkeley, trengte Gran noe å fylle tiden med.

Halvparten av tiden ble brukt til journalistjobbing for Fritanke.no, men i den andre halvdelen kunne tiden falle lang. Kunne han kanskje bygge videre på en artikkel fra The Humanist, som fortalte om en ateistfamilie som ble mobbet ut av byen de bodde i etter å ha protestert mot kristen forkynnelse i skolen?

Sto det virkelig så ille til for de som kjempet for sekulære verdier?

– Ja, konkluderer han i dag, 268 sider senere.

– Det er risikabelt å tråkke den kristne majoriteten på tærne.

– Ateister er nederst på listen over hvem man kan stole på i USA. En ateist kunne for eksempel aldri ha blitt president slik det ser ut i dag, sier Gran.

Ser paralleller mellom Norge til USA

I Horten, byen der Gran setter sine første skritt hver morgen før han pendler til Oslo, ble han som politiker i kommunestyret for noen år siden invitert til morgenandakt i kirken på julaften. Invitasjonen hadde vært grei nok, mener Gran, om det var kirken inviterte. Men den var skrevet på kommunens brevark og signert av ordføreren.

Det fikk Gran til å reagere. «Horten kommune har ingen religion», sa humanetikeren fra talerstolen på kommunestyremøtet. Utspillet skapte debatt og sterke reaksjoner i lokalsamfunnet, og Gran ble, ifølge ham selv, beskyldt for å ødelegge den kristne julefeiringen.

– Også her i Norge trigges de samme følelsene i den kristenkulturelle majoriteten når flertallsreligionen mister sin priviligerte posisjon i samfunnet, hevder Gran.

Likevel er forskjellene store: Mens USA har sekularismen nedfelt i grunnloven, har kristendommen hatt en sentral plass i den norske forfatningen.

Omvendt proporsjonalitet mellom religiøsitet og statsreligion

– Noen religionssosiologer hevder at det finnes en omvendt proporsjonalitet mellom religiøsitet og statskirkereligion. I USA er folkereligiøsiteten sterk, til tross for at de har en av verdens mest sekulære grunnlover. I Norge har vi tradisjon med statskirke, men en lite religiøs befolkning. Men ser vi på de historiske forutsetningene, var det å skrive en sekulær grunnlov en dyd av nødvendighet i USA, sier Gran og forklarer:

– Ser vi bort fra urbefolkningen ble USA primært befolket av europeere. Mange flyktet fra religiøs forfølgelse. Det gjaldt både protestanter og katolikker, og blant annet siden de mistrodde hverandre sterkt ble det vanskelig å stadfeste én statsreligion. I stedet ble det viktig å etablere et tydelig skille mellom stat og religion, og å sikre religionsfrihet for alle.

Som beskrevet i boka var landsfedre som Thomas Jefferson og George Washington barn av opplysningstiden, og ingen var ifølge Gran spesielt opptatt av religion som et konstituerende argument. Landsmottoet fra 1776 – E pluribus unum – som kan oversettes med «Av mange – én» – understreket nettopp at de mange folkegruppene i USA til sammen utgjorde ett folk. I nesten to hundre år sto det som landets uoffisielle motto, før et nytt, offisielt motto dukket opp i 1956: In God We Trust.

Distansering fra sovjetateismen

– Det nye mottoet hadde opphav i et vers langt nede i nasjonalsangen «The Star-Spangled Banner». Det interessante er hvorfor det ble endret akkurat på 50-tallet, sier Gran, før han selv byr på en mulig forklaring:

– Vi må huske at dette var under den kalde krigen, da det var viktig å distansere seg fra det ateistiske Sovjetunionen.

Ikke bare på pengesedlene, men også i troskapseden til nasjonen og flagget, grep tidsånden om seg. The Pledge of Allegiance ble også endret i 1954, etter råd fra en kirkepastor. Fra nå av skulle ordlyden «One Nation under God» være en del av eden, som siteres hver morgen av amerikanske skoleelever.

Herav bokas tittel. For det var nettopp denne ordlyden som under en morgenseremoni ble ropt i vrede mot ett av Grans intervjuobjekter. Jessica Ahlquist hadde gått rettens vei etter at skolen nektet å fjerne en bønn fra skolens fellesauditorium. Mobbing og utfrysning var hevnen.

Vind i ateistseilene

– Stadig forsøker kristenkonservative å skape et inntrykk av at kristendom er et konstituerende fundament for landet, men det er det ikke. Det er fremdeles forbudt å drive religiøs forkynnelse i offentlig regi, sier Gran, men peker samtidig på at noen av de tingene han diskuterer i boka, det nasjonale mottoet og troskapseden for eksempel, er saker der sekularistene ikke har fått medhold i sine påstander om grunnlovsstridig religiøs forkynnelse i offentlig regi.

Den amerikanske ateistbevegelsen må likevel sies å ha hatt vinden i ryggen de siste 10–15 årene. Kirkene sliter med nyrekruttering, og statistikken viser at befolkningsandelen som tolker bibelen bokstavelig, har falt. Samlet sett har gruppen som erklærer seg som ateister eller agnostikere økt fra fire prosent i 2007 til sju prosent sju år senere, i 2014.

Og hvordan gikk det egentlig med familien som fikk hundene forgiftet, ble utfrosset fra lokalsamfunnet og til slutt måtte flykte? Og Jessica, som protesterte mot kristen forkynnelse i offentlig skole? De vant på alle punkter i retten.

– Konklusjonen er at det hjelper å si ifra. Kanskje ikke der og da, med tanke på de som blir mobbet og utstøtt, men for de som kommer etter. Sånn sett angrer jeg litt på at jeg ikke tok opp kampen også året etter, da vi kommunepolitikere ble invitert til julemesse igjen – nok en gang på kommunens brevark, sier Gran.

Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.

Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.

blog comments powered by Disqus