Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Flaggstangen på toppen av nasjonalforsamlingen i Athen viser tydelig hvilken religion som er den viktigste i Hellas.
 Foto: Even Gran

Flaggstangen på toppen av nasjonalforsamlingen i Athen viser tydelig hvilken religion som er den viktigste i Hellas. Foto: Even Gran

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Publisert:

Sist oppdatert: 13.11.2018 kl 09:17

I forrige uke ble det kjent at statsminister Alexis Tsipras og erkebiskop Ieronymos i Den gresk-ortodokse kirken har blitt enig om en avtale der prester ikke lenger skal være statstjenestemenn og lønnes av staten, men at staten heller skal gi kirken en årlig bevilgning, slik at kirken kan lønne prestene sine selv.

Økonomisk sett er dette ment å gå opp i opp både for begge parter. Staten har lovet ikke å redusere det årlige tilskuddet på rundt 1,9 milliarder kroner selv om kirken skulle redusere antall prester.

Siden 50-tallet har staten og kirken i Hellas vært uenige om eierskapet til en rekke eiendommer. Nå har staten og kirken blitt enige om at alle disse omstridte eiendommene skal gå inn i et felleseid fond der begge parter deler på inntekter og utgifter.

Lover å gjøre grunnloven religionsnøytral

Det er også en del av avtalen at kirken ikke skal protestere mot statsminister Tsipras’ planer om å gjøre den greske grunnloven religionsnøytral.

I dagens grunnlov er stat og religion koblet sammen i en paragraf som sier at den rådende religionen i Hellas er østlig ortodoks kristendom. Paragrafen har også en masse detaljerte forordninger for den gresk-ortodokse kirken.

Det er fortsatt ikke kjent hvordan statsminister Tspiras, som av flere beskrives som ateist, planlegger å endre grunnloven for å gjøre den religionsnøytral.

Vil ikke ha fransk skille

Erkebiskop Ieronymos er også usikker på dette, ifølge avisen The National Herald.

– Vi må få klarhet i hva som menes med religionsnøytralitet. Jeg vil samarbeide om å finne ut av dette, sier erkebiskopen.

Han legger til at han ikke ønsker seg et konfliktorientert skille som i Frankrike, men ser mer positivt på den statlige religionsnøytraliteten de har i Tyskland, der stat og kirke samarbeider godt.

Ting kan imidlertid tyde på at erkebiskopen ikke har forankret beslutningen godt nok internt. Det er store protesterer mot endringen i kirken. Mange hevder de ikke har hørt noe om dette før de hørte om det i mediene, melder The National Herald.

Uansett: Nå fortsetter samtalene. Onsdag denne uka møtes komiteen som skal utrede endringer i Grunnloven for første gang, melder avisa Ekathimerini.

Nøkkelord