Nå får vi snart en viktig indikator på om Donald Trump, gjennom utnevnelsen av den konservative høyesterettsdommeren Brett Kavanaugh, har greid å bore et hull i USAs tydelige grunnlovsskille mellom stat og religion.

I forrige uke ble det nemlig kjent at American Humanist Association, Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon i USA, får sin første sak opp i landets høyesterett.

Saken gjelder et tolv meter høyt kors satt opp på offentlig grunn nær et travelt veikryss i Bladensburg, Maryland, nær grensen til Washington DC. Korset er et minnesmerke over falne i første verdenskrig og har stått på samme sted siden 1925, altså i over 90 år. Senere har korset blitt omdefinert til å gjelde falne i alle kriger.

Humanistene vant i appellretten

Saken startet i 2012 da American Humanist Association ba de lokale myndighetene fjerne korset som de mener er i strid med Grunnlovens skille mellom stat og kirke. Myndighetene nektet, og humanistene tok saken til retten to år senere, i februar 2014. Saken ble avvist i november 2015 av en føderal domstol i Maryland. De mente korset ikke er en grunnlovsstridig anerkjennelse av religion.

Humanistene anket saken, og i ankesaken ble det seier. The US Court of Appeals for the Fourth Circuit konkluderte ett år senere, i desember 2016, med at det tolv meter høye offentlig eide korset anerkjenner kristendom på en grunnlovsstridig måte.

Dermed var det motpartens tur til å anke. Både de lokale myndighetene og veteranorganisasjonen American Legion, som har engasjert seg for å beholde korset, prøvde først å få appellretten til å høre saken på nytt. Dette ble avvist i mars i år.

I juni meldte de så saken inn for føderal høyesterett, og nå den 2. november kom nyheten om at Høyesterett tar saken.

Dermed er det duket for en viktig prinsipiell grensedragning i Høyesterett rundt hvor mye religion amerikanske myndigheter kan tillate seg å anerkjenne, før det kommer i strid med USAs konstitusjonelle skille mellom stat og religion.

– Korset er kristent

I sin argumentasjon for hvorfor Høyesterett ikke burde akseptere saken, gjengir American Humanist Association en lang rekke dommer fra landets appelldomstoler som har konkludert med at offentlige korsmonumenter av denne typen er grunnlovsstridig.

Faktisk har alle appelldomstolene som har vurdert kors av denne typen, konkludert med at de er grunnlovsstridige, skriver de. American Humanist Association gjør det også klart at to høyesterettsdommere, vippedommeren Anthony Kennedy og den konservative Samuel Alito har sluttet seg til disse vurderingene.

Det bør følgelig være solid juridisk presedens for å kreve Bladensburg-korset fjernet, mener humanistene.

American Humanist Association viser videre til at deres motpart American Legion har innrømmet at minnesmerket ikke er ment å være for jøder eller andre ikke-kristne som har falt i krig. Dermed er det tydelig at dette er et uttrykk for kristendom, og ikke på rimelig vis kan forstås som et samlende monument med en sekulær intensjon, noe som er et minstekrav hvis et slikt offentlig kors skal kunne sies å være akseptabelt under den amerikanske grunnloven.

Frykter bulldoser fra kyst til kyst

Humanistenes motpart, American Legion og de lokale myndighetene, har gjennomgående argumentert med at Høyesterett ved mange anledninger har akseptert monumenter med mulig religiøst innhold som har stått der i lang tid. De mener dessuten at korsformen ikke er ment å representere kristendom. Den er ment å speile gravsteinene etter falne soldater. Monumentet er følgelig er sekulært, slår de fast.

Jeremy Dys fra den konservative rettsorganisasjonen First Liberty Institute, som representerer American Legion, advarer Høyesterett mot å sette en skremmende presedens som vil ramme tilsvarende krigsminnesmerker over hele USA.

– Det blir som å slippe løs en bulldoser som vil rive ned kors fra kyst til kyst, sier Dys til Washington Top News.

Kan lage et gigantisk hull i skillet

Det store spørsmålet nå, er om det nye konservative flertallet i Høyesterett, som har kommet etter at den konservative Brett Kavanaugh erstattet vippedommeren Anthony Kennedy i oktober, vil benytte anledningen til å sette en ny og mindre restriktiv standard når det gjelder skillet mellom stat og religion i USA.

Blogger Hemant Mehta i The Friendly Atheist mener det vil være et historisk brudd med etablert rettspraksis hvis Høyesterett lar korset bli stående.

Det eneste juridisk mulige argumentet for en slik konklusjon, er hvis Høyesterett skulle konkludere med at korset er sekulært og ikke kristent. Men det er jo en absurd påstand, hevder Mehta, og viser til at en dommer i en av de tidligere rettssakene foreslo å kutte av utstikkerne på korset, slik at man ble stående igjen med en livssynsnøytral obelisk.

– Men det vil de kristne selvsagt ikke gå med på, for det ville jo ødelegge deres religiøse symbol som alle selvsagt vet at dette er, konstaterer Mehta.

Det verste utfallet av denne saken han ser for seg, er at Høyesterett kaster på båten veletablerte prinsipper og presedenser, og freder dette monumentet.

– Med Kavanaugh med på laget, kan Høyesterett nå lage et gigantisk hull i skillet mellom stat og religion i USA, frykter han.

– Bygg heller et inkluderende minnesmerke

Generalsekretær i American Humanist Association, Roy Speckhardt, håper dommen fra appellretten blir stående, og at det istedenfor å bruke penger på å vedlikeholde et falleferdig og grunnlovsstridig korsmonument, heller bygges et nytt og inkluderende minnesmerke over amerikanske krigsofre.

Speckhardt tror kampen vil bli vanskeligere nå som den nye høyesterettsdommeren Brett Kavanaugh har kommet inn i Høyesterett.

Konsekvenser for tilsvarende sak i Florida

Utfallet av høyesterettssaken om Bladensburg-korset vil trolig få effekt for en annen rettsprosess om et kristent kors på offentlig grunn i Pensacola, Florida, som American Humanist Association nylig har vunnet en rettsstrid om sammen med en annen sekulær organisasjon.

Også her har det kommet en anmodning om at saken bør tas opp i Høyesterett. Appellretten i Florida vurderer i skrivende stund om den skal omgjøre sin beslutning om at Pensacola-korset er grunnlovsstridig.

– Dommerne i den saken nærmest tryglet Høyesterett om å ta saken. Vi venter fortsatt på om de vil gjøre det, skriver Mehta.