Donald Trump har lovet trossamfunnene at de skal få lov til å samle inn så penger de vil for å påvirke politikk. En ekstra bonus for giverne vil da bli at de kan trekke fra donasjonene på skatten. Foto: Wikimedia commons @ Michael Vadon

Mener Trump-forslag river ned skillet mellom stat og kirke

Så lenge de har momsfritak, kan ikke trossamfunn i USA drive valgkamp. Loven har stått i over 60 år. Nå kan det bli en slutt på det.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 01.02.2017 kl 15:48

– Uten dette forbudet kan kirkesamfunn gå over til å bli pengeinnsamlere («super PACs») som kanaliserer anonyme, skattefradragsberettigede donasjoner til politiske kandidater, advarer generalsekretær i American Humanist Association (AHA), Roy Speckhardt, i en pressemelding.

Det er den såkalte «Johnson Amendment» fra 1954 som nå er under press.

Bestemmelsen hindrer organisasjoner med momsfritak fra å støtte politiske kandidater i valg. Gjør de det, kan de miste momsfritaket. I tillegg er donasjoner til de fleste av disse organisasjonene fradragsberettigede. Det er denne dobbelteffekten Speckhardt advarer mot når han frykter at trossamfunn, hvis Johnson Amendment blir opphevet, kan gå over til å bli rene politiske pengeinnsamlerorganisasjoner.

Samme poeng fremmes i denne kommentaren i The Atlantic.

I valgkampen gikk Donald Trump ut og lovte at han ville fjerne Johnson Amendment hvis han ble valgt. Lovnaden var viktig for å sikre Trump støtte fra landets kristenkonservative.

Er i praksis støtte til reaksjonær politikk

I tillegg til det sekulære prinsippet om at religiøse organisasjoner ikke bør blande seg i offentlige valg, er Speckhardt bekymret for hvilke politiske utslag forslaget om å fjerne Johanson Amendment vil gi.

– Hvis religiøse gis anledning til å samle inn penger til valgkamp, vil det i praksis være en støtte til politikk som diskriminerer homofile og lesbiske, begrenser retten til selvbestemt abort og motarbeider borgerrettighetene til humanister, ateister og andre ikke-religiøse amerikanere, sier Speckhardt.

Han mener at jo mer kirker og andre religiøse grupper blander seg inn i politikk, jo lenger vil USA gå i retning av å bli et teokrati – et land styrt av religiøse.

Høring i kongressen i går

I går, den 31. januar, arrangerte AHA en høring i Kongressen der de orienterte politikerne om Johnson Amendment og hvor viktig denne bestemmelsen er som en del av det konstitusjonelle skillet mellom stat og kirke i USA.

De som mener det er riktig å avvikle Johnson Amendment, mener det er et angrep på religiøse lederes ytringsfrihet hvis de ikke skal kunne si hvilken kandidat de støtter under et valg, uten å miste økonomiske fordeler.

Har skilt ut politikken i egen organisasjon

American Humanist Association er selv en organisasjon med momsfritak og der donasjonene er fradragsberettiget for giveren. Det er derfor begrenset hvor tydelig de kan ta stilling til politiske kandidater i valg.

Dette har de løst ved å skille ut sin politiske virksomhet i en egen organisasjon; Center for Freethought Equality.

Til tross for dette har organisasjonen engasjert seg sterkt i de siste dagers protester mot den nye presidenten, som The Women's March, samt Trumps presidentordre om å nekte at amerikansk utenlandshjelp kan gå til organisasjoner som tilbyr abort, eller som diskuterer abort som en mulighet.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...