Innen syntetisk biologi framstiller man DNA-molekylene kunstig – noe som gir mulighet blant annet til å danne celler med nye og nyttige egenskaper. Men vil skillelinjene mellom liv og maskin gradvis viskes ut, etter som vi stadig kommer nærmere grensen for å skape kunstig liv? Foto: Scanpix/Microstock

Syntetisk biologi – syndebukk eller reddende engel?

Syntetisk biologi kan etter hvert gjøre det mulig å produsere organer for transplantasjon, CO2-spisende alger som lager fornybar energi, trær som gror hus samt gjenskape utdødde arter. Men hva med fallgruvene?

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Alle med en liten forkjærlighet for science fiction kan lett bli entusiastiske av å lytte til biologen Drew Endy som besøkte Norge nylig. Forskningsfeltet hans profeterer nyvinninger som produksjon av organer for transplantasjon, CO2-spisende alger som produserer fornybar energi, gjenskaping av utdøde arter, trær som gror hus og «terraforming» av foreløpig ubeboelige planeter. Det høres unektelig ut som utopier. Men hvem var i stand til å forestille seg Google Glass, da de for første gang tastet på en Commodore 64?

Forsmak på diskusjon om bioteknologiloven

Mannen som ivrer for at du skal kunne drive genteknologi i garsjen står på listen over Very Talented Persons hos the Talent Foundation, og på Magasinet Esquire’s liste over «75 most important people of the 21th century» (det må sies at samme magasin også har kåring av Sexiest Woman Alive som sine faste rutiner). I august besøkte han Trondheim og Tromsø etter invitasjon fra Bioteknologirådet. For å skape entusiasme for sitt felt, og kanskje en kick-start for den kommende debatten om bioteknologiloven. Foredraget ble filmet, og du kan se det i sin helhet her. (Som en teaser kan det nevnes at Endy blant annet diskuterer en artikkel med tittelen «Is bacteriophage phi X174 DNA a message from an extraterrestrial intelligence?»).

Hvordan fungerer det?

Med «tradisjonell genteknologi» kan vi isolere og studere arvestoffet i celler, endre det, og bruke DNA som råstoff for å danne ulike produkter. Stort sett overfører man et fåtall av gener fra én organisme til en annen. Et eksempel er produksjon av insulin, der man har ført et humant insulin-gen inn i en bakterie som deretter produserer stoffet. I den nyere utgaven av genteknologien – syntetisk biologi – isolerer og modifiserer man ikke bare allerede eksisterende DNA, man fremstiller DNA-molekylene kunstig. Det gir tilgang på større mengder byggeklosser, og etterhvert som man klarer å standarisere disse, kan de lettere settes sammen på nye måter, og danne celler med nye og nyttige egenskaper. Nesten som Lego med andre ord.

Og dét gir mange muligheter.

I den nyere utgaven av genteknologien – syntetisk biologi – isolerer og modifiserer man ikke bare allerede eksisterende DNA, man fremstiller DNA-molekylene kunstig.

Fra genteknologi til garasjeteknologi

I dataverdenen brukes en binær kode med 0 og 1. I den syntetiske biologien består denne maskinkoden av de fire kompomentene i DNA; G, A, T og C. DNA-sekvenser med ulike funksjoner kan standariseres og, på samme måte som en programmeringskode, uttrykke en bestemt kommando.

En DNA-sekvens som inneholder genene som trengs for å uttrykke en viss egenskap eller funksjon, kalles en genkassett, eller biobrick. De kan brukes til å sette sammen nye kombinasjoner av egenskaper og skape nye systemer – som å utvikle ny programvare. I den syntetiske biologien brukes så en bakteriecelle, på samme måte som en datamaskin, for å kjøre programvaren (eller genomet).

En DNA-sekvens som inneholder genene som trengs for å uttrykke en viss egenskap eller funksjon, kalles en genkassett, eller biobrick.

Det å kode dataprogrammer med binære koder (0 og 1) er så og si umulig. Straks man får på plass et språk på høyere nivåer blir det lettere, mer tilgjengelig for folk flest og dermed mer innovativt.

Det samme gjelder for den syntetiske biologien.

I non-profit foretaket BioBricks Foundation, som Endy er leder for, samles og standariseres en stadig voksende bank av biobricks og arbeidsmetoder. Dersom du vil kode inn genet som lager bananlukt kan du bruke biobricken «BBa_J45200», i stedet for de 1801 baseparene genet består av (tccctatcagtgatagaga osv.). Disse er gratis tilgjengelig på nettet, og med DNA som kan postordrebestilles begynner DIY, avdeling syntetisk biologi, virkelig å realiseres.

Sjekk for eksempel ut Genome Compiler der du kan manipulere og designe gener eller hele genomer, og DIYbio som er et eget nettverk for folk som driver med syntetisk biologi på fritiden. Om du ikke har plass til å mekke egen lab i kjelleren eller garasjen, så kan du for en liten sum penger melde deg inn i en gruppe som gir tilgang til laboratorier med egnet utstyr, for eksempel BioCurious i San Fransisco eller GenSpace i New York.

Studenter i førstelinjen

Drew Endys viktigste budskap handler om åpenhet, kunnskapsutveksling og kunnskapsutvikling. På sistnevnte punkt er den internasjonale konkurransen i syntetisk biologi, iGEM, en viktig drivfaktor. Studenter og entreprenører fra hele verden bruker sommerferien til å utvikle nye biologiske systemer. Alt som lages av deltagerne deles, i tråd med open source-prinsippet, og kan brukes av neste års deltagere. På denne måten vokser biobrick-banken hvert år.

Årets iGEM-lag fra Oslo jobber med å lage bakteriefabrikker

Noe av det mest spennende som har kommet ut av studentkonkurransen er E-chromi – bakterier som drikkes i en youghurt, og som gir spesifikke farger på avføringen avhengig av hva slags sykdom du lider av. Andre gevinster det snakkes om er enklere produksjon av medisiner, og utvikling og produksjon av vaksiner. Årets iGEM-lag fra Oslo jobber med å lage bakteriefabrikker, der bakteriene sammarbeider og kommuniserer for å løse konkrete oppgaver. På sikt kan det bety at vi har bakteriefabrikker som utfører oppgaver som går over flere trinn, for eksempel nedbrytning eller produksjon av plast.

Er det skjær i sjøen?

Til tross for entusiasmen, har du lest en del av Michael Crichtons bøker (Jurrasic Park, Next, Pray) ser du fort noen av fallgruvene forskningsfeltet står overfor. Hvordan kan vi vurdere konsekvensene en helt ny og kunstig art vil ha for miljøet, når vi ikke har noen naturlige referanser? Viskes skillelinjene mellom liv og maskin gradvis ut, ettersom vi stadig kommer nærmere grensen for å skape kunstig liv? Og hva slags kontroll bør man/kan man ha, for å sikre seg mot misbruk og bioterrorisme?

Hvordan kan vi vurdere konsekvensene en helt ny og kunstig art vil ha for miljøet, når vi ikke har noen naturlige referanser?

Med et forskningsfelt som er såpass nytt, med potensielt radikale konsekvenser for våre liv, bør de etiske sidene bringes tydelig fram og diskuteres i det offentlige rom. Ved the Science Gallery i Dublin, ble det i januar i år arrangert en paneldebatt, rundt temaet. Opptaket finner du her, og paneldebatten starter ca 35 min ut i klippet.

Foreløpig lar jeg Drew Endys oppsummering av fordelene ved syntetisk biologi være en forsiktig inspirasjon; «As humanity, we renew our partnership with nature». Siden vi er på god vei til å ødelegge vårt eksisterende forhold til naturen, er det kanskje på tide å etablere et nytt?

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Edith Hall mener at den antikke livsvisdommen fortsatt er holdbar.

Kvinners selvbestemmelse bør ikke ofres for å tekkes KrF

Kvinners selvbestemmelse bør ikke ofres for å tekkes KrF

I dag demonstrerer Human-Etisk Forbund med flere utenfor Stortinget for å forsvare abortloven. Bente Sandvig forklarer hvorfor.

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

Advarte mot populisme:

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

– Vi kan ikke fjerne Donald Trump, men vi ER en motvekt til overforenklede analyser og irrasjonelle kortslutninger, sa Trond Enger i sin tale til HEFs landskonferanse i dag.

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Erik Tunstad kaster et kritisk blikk på transhumanismens drømmer og visjoner.

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er heldigvis ikke noe massivt krav om ny blasfemiparagraf i Norge. Men det kan være greit å huske på hvilken virkning eksisterende blasfemiparagrafer har ellers i verden.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...