Norges klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) tok imot Bioteknologirådets innspill til oppmykning av Norges GMO-lovgiving fra rådsleder Kristin Halvorsen på tirsdag. Foto: Even Gran

Naturvernforbundet og Norges Bondelags anti-GMO holdning møtte døve ører

Bred enighet på møte om at man bør åpne for mer GMO.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 06.12.2018 kl 11:13

Naturvernforbundet og Norges Bondelag ble stående alene igjen med de klassiske anti-GMO argumentene under gårsdagens lansering av Bioteknologirådets forslag til oppmykning av genteknologiloven.

Rådgiver Jorunn Vallestad fra Naturvernforbundet gikk lengst i å fremme et klassisk restriktivt GMO-syn. På en god nummer to kom leder for Norges Bondelag, Lars-Petter Bartnes.

Han var likevel mer nyansert enn Vallestad. Til tross for et restriktivt syn på GMO, åpnet Bartnes for at GMO også kan ha noen positive effekter. Han presiserte videre at Bondelaget ikke har tatt endelig stilling til om genredigering skal tas i bruk.

Slike nyanser var fraværende i Naturvernforbundets innlegg. Vallestad hadde ingenting positivt å si om GMO. Hun advarte blant annet mot arbeidet med å utvikle en steril oppdrettslaks. Begrunnelsen var at en rømt steril oppdrettslaks jo vil kunne konkurrere med villaks om mat ute i naturen. Så selv om oppdrettslaksen da ikke kan blande seg med villaksen lenger – en alvorlig trussel mot villaksstammene i dag – så bør man likevel si nei, mente Vallestad.

Vi er ikke der lenger

Det ble tidlig klart at de restriktive holdningene til Naturvernforbundet og Bondelaget har kommet i mindretall. Feltet har beveget seg. Flertallet har tydeligvis skrotet tidligere tiders kompromissløse praktisering av føre-var-prinsippet med krav om nærmest 100 prosent sikkerhet, og innsett at dette er jevngodt med et totalforbud.

Naturvernforbundet sang med andre ord på gårsdagens melodi i går med sine advarsler om teoretiske skadevirkninger, «føre var»-advarsler og «vi vet alt for lite»-holdning. For nå er holdningen endret til «vi vet nok til å sette i gang».

Under den åpne spørsmålsrunden til slutt advarte ingen om at vi «ikke må tukle med naturen». Vi er ganske enkelt ikke der lenger. Navnet Monsanto ble nesten ikke nevnt heller.

Myker opp med mer nyansert vurdering

Norge har et strengt regelverk rundt GMO og genteknologi. Det er ikke noe absolutt forbud, men reglene er så strenge at det i praksis ikke blir godkjent GMO-er i Norge. De strenge kravene gjør det så kostbart å få noe godkjent at det ikke lønner seg.

I de siste årene har det skjedd en teknologisk revolusjon når det gjelder muligheter til genredigering, ikke minst med den nye Crispr-metoden. Også GMO-motstandere aksepterer at GMO har noen udiskutable fordeler, både for mennesker og miljø, som man i praksis avviser hvis man konsekvent sier nei til alle former for GMO.

Det er bakgrunnen for at Bioteknologirådet nå har lagt fram et forslag til å myke opp lovverket.

Et flertallet på elleve rådsrepresentanter (mot tre) går inn for en modell der nye GMO-er skal vurderes etter en fire-trinns skala. Kun det strengeste nivået skal reguleres som i dag, mens de tre andre nivåene, der genredigeringen ikke er like omfattende, skal bli lettere og ikke minst billigere å få godkjent.

Målet er å få godkjent og utnyttet godene genteknologien gir oss, samtidig som man fortsatt får stoppet genprodukter som kan være skadelige for mennesker eller miljø.

Også mindretallet på tre – de som ikke ønsker lovendring - ønsker å gjøre det lettere å få godkjent nye GMO-er. De mener bare denne oppmykningen bør skje innenfor dagens genteknologilov. Mindretallet (deriblant Human-Etisk Forbunds Bente Sandvig) har en mer GMO-restriktiv holdning enn flertallet, men heller ikke de er på den kompromissløse linja som det ser ut til at Naturvernforbundet og Bondelaget ligger på.

Tørråteresistent potet og steril oppdrettslaks brukes ofte som argument for å begrunne behovet for en lettelse i godkjenningspraksisen. Førstnevnte vil fjerne det største problemet for norske potetbønder, mens en steril oppdrettslaks vil få slutt problemet med at oppdrettslaks blander seg med de norske villaksstammene. Dette er eksempler på GMO-er som gjerne er utviklet ved universiteter og småbedrifter. Med dagens ordning har ikke disse råd til å få slike opplagt nyttige GMO-er godkjent.

Pragmatikk, ikke prinsipper

Under spørsmålsrunden etter presentasjonen undret forsker Tage Thorstensen fra Norsk institutt for bioøkonomi over at loven, ifølge et flertall på ni mot fem, ikke skal regulere produkter som er genredigert ved hjelp av tradisjonelle metoder som stråling og/eller kjemikalier.

– Nye presise og sikre metoder skal reguleres, mens gamle upresise og mer risikable metoder er unntatt fra loven. Hvorfor? Jeg forstår det ikke? spurte han.

Bioteknologirådets leder Kristin Halvorsen svarte at hun forstår problemstillingen, men at det ikke er noen politisk realisme i å ta inn dette i loven. Flertallet som ønsker denne løsningen presiserer forøvrig i rapporten at de gjør det av pragmatiske årsaker.

Vet vi egentlig hva forbrukerne vil ha?

Merking av GMO-produkter er også et omdiskutert tema. Et flertall i Bioteknologirådet går inn for at alle produkter som faller under loven (dvs. framstilt ved bruk av genteknologi) skal merkes, mens et mindretall mener at bare produkter i de to strengeste kategoriene i flertallets nye nivådelingssystem bør merkes.

Mindretallets argument for å droppe merking, er at på de to «letteste» nivåene, er genmodifiseringen så mild og lite omfattende at det blir misvisende å merke.

– All mat er stappfull av kjemikalier. Noen av dem kan være giftige i store mengder. Vi merker jo ikke det. Merking i dette tilfellet gir et helt feil inntrykk av risikoen. Det blir en unødvendig advarsel, konstaterte rådsmedlem Nils Vagstad da han var oppe og begrunnet sitt ståsted.

Ellers ble behovet for merking av flere begrunnet med at forbrukerne ønsker det, og at man ikke bør legge seg ut med dem.

– Det handler om tillit. Det finnes ingen vei utenom å spille på lag med forbrukerne. Jeg vil advare mot å utfordre forbrukerne hvis man er en genredigeringsoptimist, sa Kristin Halvorsen i et innlegg.

Hun fikk svar fra forsker Harald Throne-Holst fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved Oslomet. Han mente vi ikke kan ta for gitt at «forbrukerne» mener det ene eller det andre.

– Det er mye snakk om forbrukerne her, men vet vi hva de mener om dette? Mitt tips er at de mener det samme som forskerne. De er ambivalente, slo han fast.

Les hele rapporten fra Bioteknologirådet

SE OPPTAK AV HELE MØTET HER:

Nøkkelord

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Naturvernforbundet og Norges Bondelags anti-GMO holdning møtte døve ører

Naturvernforbundet og Norges Bondelags anti-GMO holdning møtte døve ører

Bred enighet på møte om at man bør åpne for mer GMO.

Advarer mot skremselspropaganda rundt GMO

GMO del 4:

Advarer mot skremselspropaganda rundt GMO

– Oppsummert tyder forskningen på at de GMO-ene vi har sett så langt, inkludert de fra Monsanto, ikke er farlige, sier Sigrid Bratlie i Bioteknologirådet.

– Religion er en feilslutning basert på det vi ikke kan vite noe om

Erik Tunstad:

– Religion er en feilslutning basert på det vi ikke kan vite noe om

«Fører kritisk tenkning til ateisme?» spurte Erik Tunstad på årsmøtet til foreningen Ateistene. Det var ikke mye tvil om svaret.

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Landskonferansen 2018:

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Humanistbevegelsen er en dverg internasjonalt, sammenlignet med pengesterke religiøse grupper.

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

Barnehagestyrer Helle Soos fikk ros og støtte fra Human-Etisk Forbund i dag.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...