Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Norges klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) tok imot Bioteknologirådets innspill til oppmykning av Norges GMO-lovgiving fra rådsleder Kristin Halvorsen på tirsdag. Foto: Even Gran

Naturvernforbundet og Norges Bondelags anti-GMO holdning møtte døve ører

Bred enighet på møte om at man bør åpne for mer GMO.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 06.12.2018 kl 11:13

Naturvernforbundet og Norges Bondelag ble stående alene igjen med de klassiske anti-GMO argumentene under gårsdagens lansering av Bioteknologirådets forslag til oppmykning av genteknologiloven.

Rådgiver Jorunn Vallestad fra Naturvernforbundet gikk lengst i å fremme et klassisk restriktivt GMO-syn. På en god nummer to kom leder for Norges Bondelag, Lars-Petter Bartnes.

Han var likevel mer nyansert enn Vallestad. Til tross for et restriktivt syn på GMO, åpnet Bartnes for at GMO også kan ha noen positive effekter. Han presiserte videre at Bondelaget ikke har tatt endelig stilling til om genredigering skal tas i bruk.

Slike nyanser var fraværende i Naturvernforbundets innlegg. Vallestad hadde ingenting positivt å si om GMO. Hun advarte blant annet mot arbeidet med å utvikle en steril oppdrettslaks. Begrunnelsen var at en rømt steril oppdrettslaks jo vil kunne konkurrere med villaks om mat ute i naturen. Så selv om oppdrettslaksen da ikke kan blande seg med villaksen lenger – en alvorlig trussel mot villaksstammene i dag – så bør man likevel si nei, mente Vallestad.

Vi er ikke der lenger

Det ble tidlig klart at de restriktive holdningene til Naturvernforbundet og Bondelaget har kommet i mindretall. Feltet har beveget seg. Flertallet har tydeligvis skrotet tidligere tiders kompromissløse praktisering av føre-var-prinsippet med krav om nærmest 100 prosent sikkerhet, og innsett at dette er jevngodt med et totalforbud.

Naturvernforbundet sang med andre ord på gårsdagens melodi i går med sine advarsler om teoretiske skadevirkninger, «føre var»-advarsler og «vi vet alt for lite»-holdning. For nå er holdningen endret til «vi vet nok til å sette i gang».

Under den åpne spørsmålsrunden til slutt advarte ingen om at vi «ikke må tukle med naturen». Vi er ganske enkelt ikke der lenger. Navnet Monsanto ble nesten ikke nevnt heller.

Myker opp med mer nyansert vurdering

Norge har et strengt regelverk rundt GMO og genteknologi. Det er ikke noe absolutt forbud, men reglene er så strenge at det i praksis ikke blir godkjent GMO-er i Norge. De strenge kravene gjør det så kostbart å få noe godkjent at det ikke lønner seg.

I de siste årene har det skjedd en teknologisk revolusjon når det gjelder muligheter til genredigering, ikke minst med den nye Crispr-metoden. Også GMO-motstandere aksepterer at GMO har noen udiskutable fordeler, både for mennesker og miljø, som man i praksis avviser hvis man konsekvent sier nei til alle former for GMO.

Det er bakgrunnen for at Bioteknologirådet nå har lagt fram et forslag til å myke opp lovverket.

Et flertallet på elleve rådsrepresentanter (mot tre) går inn for en modell der nye GMO-er skal vurderes etter en fire-trinns skala. Kun det strengeste nivået skal reguleres som i dag, mens de tre andre nivåene, der genredigeringen ikke er like omfattende, skal bli lettere og ikke minst billigere å få godkjent.

Målet er å få godkjent og utnyttet godene genteknologien gir oss, samtidig som man fortsatt får stoppet genprodukter som kan være skadelige for mennesker eller miljø.

Også mindretallet på tre – de som ikke ønsker lovendring - ønsker å gjøre det lettere å få godkjent nye GMO-er. De mener bare denne oppmykningen bør skje innenfor dagens genteknologilov. Mindretallet (deriblant Human-Etisk Forbunds Bente Sandvig) har en mer GMO-restriktiv holdning enn flertallet, men heller ikke de er på den kompromissløse linja som det ser ut til at Naturvernforbundet og Bondelaget ligger på.

Tørråteresistent potet og steril oppdrettslaks brukes ofte som argument for å begrunne behovet for en lettelse i godkjenningspraksisen. Førstnevnte vil fjerne det største problemet for norske potetbønder, mens en steril oppdrettslaks vil få slutt problemet med at oppdrettslaks blander seg med de norske villaksstammene. Dette er eksempler på GMO-er som gjerne er utviklet ved universiteter og småbedrifter. Med dagens ordning har ikke disse råd til å få slike opplagt nyttige GMO-er godkjent.

Pragmatikk, ikke prinsipper

Under spørsmålsrunden etter presentasjonen undret forsker Tage Thorstensen fra Norsk institutt for bioøkonomi over at loven, ifølge et flertall på ni mot fem, ikke skal regulere produkter som er genredigert ved hjelp av tradisjonelle metoder som stråling og/eller kjemikalier.

– Nye presise og sikre metoder skal reguleres, mens gamle upresise og mer risikable metoder er unntatt fra loven. Hvorfor? Jeg forstår det ikke? spurte han.

Bioteknologirådets leder Kristin Halvorsen svarte at hun forstår problemstillingen, men at det ikke er noen politisk realisme i å ta inn dette i loven. Flertallet som ønsker denne løsningen presiserer forøvrig i rapporten at de gjør det av pragmatiske årsaker.

Vet vi egentlig hva forbrukerne vil ha?

Merking av GMO-produkter er også et omdiskutert tema. Et flertall i Bioteknologirådet går inn for at alle produkter som faller under loven (dvs. framstilt ved bruk av genteknologi) skal merkes, mens et mindretall mener at bare produkter i de to strengeste kategoriene i flertallets nye nivådelingssystem bør merkes.

Mindretallets argument for å droppe merking, er at på de to «letteste» nivåene, er genmodifiseringen så mild og lite omfattende at det blir misvisende å merke.

– All mat er stappfull av kjemikalier. Noen av dem kan være giftige i store mengder. Vi merker jo ikke det. Merking i dette tilfellet gir et helt feil inntrykk av risikoen. Det blir en unødvendig advarsel, konstaterte rådsmedlem Nils Vagstad da han var oppe og begrunnet sitt ståsted.

Ellers ble behovet for merking av flere begrunnet med at forbrukerne ønsker det, og at man ikke bør legge seg ut med dem.

– Det handler om tillit. Det finnes ingen vei utenom å spille på lag med forbrukerne. Jeg vil advare mot å utfordre forbrukerne hvis man er en genredigeringsoptimist, sa Kristin Halvorsen i et innlegg.

Hun fikk svar fra forsker Harald Throne-Holst fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved Oslomet. Han mente vi ikke kan ta for gitt at «forbrukerne» mener det ene eller det andre.

– Det er mye snakk om forbrukerne her, men vet vi hva de mener om dette? Mitt tips er at de mener det samme som forskerne. De er ambivalente, slo han fast.

Les hele rapporten fra Bioteknologirådet

SE OPPTAK AV HELE MØTET HER:

Nøkkelord