Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Det sprøytes så mye med glyfosat at ugresset er i ferd med å bli resistent, og da er man jo like langt, sier forskningsleder Odd-Gunnar Wikmark fra Genøk.
 Foto: Flickr/Chafer -43

Det sprøytes så mye med glyfosat at ugresset er i ferd med å bli resistent, og da er man jo like langt, sier forskningsleder Odd-Gunnar Wikmark fra Genøk. Foto: Flickr/Chafer -43

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Publisert:

Sist oppdatert: 22.11.2018 kl 10:38

I de to tidligere sakene vi har skrevet i denne serien, har det hengt litt i lufta hva forskerne egentlig er enige om når det gjelder GMO; Hva vet vi, hva er usikkert og hva aner vi ikke?

Vi tok en telefon til forskningsleder og biolog Odd-Gunnar Wikmark i Genøk for å få svar.

Genøk er statens senter for biosikkerhet og ligger i Tromsø. Wikmark er leder for senterets forskningsgruppe på sikkerhet rundt nye genredigeringsteknikker – en utmerket mann til å orientere oss om forskningsstatus når det gjelder GMO, med andre ord.

Vitenskapelig holdning

Wikmark begynner først å snakke om at det er mye følelser blant både tilhengere og motstandere av GMO, men understreker at Genøk gjør hva de kan for å ha en så vitenskapelig og begrunnet holdning som mulig.

– Vi har ingen fundamentale holdninger til GMO. Hovedmålet vårt er å sikre trygghet for mennesker og miljø og basere rådene våre på den beste kunnskapen vi har. Vi mennesker har et fotavtrykk i naturen. Det gir ingen vitenskapelig mening å protestere mot GMO fordi det er «tukling med naturen», sier han.

Helseskade?

Wikmark begynner først å snakke om de «gamle GMO-ene», og da spesielt Monsantos mye omdiskuterte matvekster som er resistente mot sprøytemiddelet Glyfosat. Her er det dokumentert, forteller Wikmark, at rester av dette sprøytemiddelet er funnet i mat, og at WHO har advart om at stoffet kan være kreftfremkallende.

Han legger til at dette er usikkert, og at det trengs mer forskning for å finne ut mer om eventuell helseskade.

– Men glyfosat er kanskje mindre helseskadelig enn andre sprøytemidler som brukes i konvensjonelt jordbruk?

– Ja, det må vi selvsagt ta med i regningen, men dette er komplisert. Se for eksempel på den omdiskuterte Seralini-studien som tydet på alvorlige helseskader, samtidig som det var problemer med hvordan den undersøkelsen ble tolket. Så dette er et vanskelig område og ikke mitt spesialfelt, sier han.

Når det gjelder GMO-planter som er resistente mot skadeinsekter, finnes det videre en del forskning som kan tyde på at det kan framkalle allergier, men heller ikke det er noen akutt fare får vi vite. Det handler mer om mulige langtidseffekter i befolkningen, forteller Wikmark.

Wikmark understreker at helseskade ikke er Genøks spesialområde. De er mer opptatt av GMO-enes effekt på miljøet.

Dokumentert ukontrollert spredning

På dette området har han derfor klarere forskningsresultater å komme med.

– Det er dokumentert flere tilfeller av at GMO-planter har spredt seg til steder der de ikke skulle være. GMO-planter har spredt seg blant ikke-GMO-planter. Ett eksempel er at insektresistent GMO-mais har blandet seg med mais som ikke er resistent. Da kan GMO-maisen utkonkurrere ikke-GMO varianten samt også påvirke insektbestanden med uante konsekvenser for økobalansen, sier han.

Det er også en del eksempler på at resistens mot sprøytemiddelet glyfosat har spredt seg til planter som egentlig ikke skal være resistent.

– Når det sprøytes så mye med glyfosat som det gjør mange steder, skapes et selektivt trykk som gjør at andre planter også utvikler resistens. Da er man like langt. Sprøytemiddelet virker ikke lenger, sier han.

Wikmark forklarer at det kan være ulike årsaker til dette. Noen ganger har GMO-vekstene spredt seg vilt. Andre ganger er det bønder som har tatt GMO-planter og dyrket dem på sine egne jorder uten lov.

– Det er kanskje mer skadelig for økobalansen hvis insektresistens sprer seg, enn hvis glyfosat-resistens sprer seg? I motsetning til glyfosat, så finnes jo insekter over alt?

– Ja, jeg er enig i det. Men hovedpoenget med å nevne disse eksemplene på spredning av GMO-er i naturen, er at det er vanskelig å ha kontroll. Og da bør alarmklokkene ringe litt, sier han.

Viktig å vurdere samfunnsnytte

GMO-forskeren medgir at det forskerne er enige om, det vil si de nevnte tilfellene av at GMO-planter har spredt seg, og at det kan være en viss men usikker helserisiko, ikke avgjør GMO-debatten på noen måte.

– Nei, man kan ikke slenge forskningen vi har i dag i bordet og si at «dette avgjør saken». Dette handler selvsagt om hvordan forskningen skal tolkes. Det handler om hvor risiko man synes det er riktig å ta, og hvor langt man skal trekke føre-var prinsippet. Dette er skjønnsmessige diskusjoner, sier han.

I disse diskusjonene framstår Wikmark å være på den mer restriktive sida. Han støtter for eksempel mindretallet på to i Bioteknologirådet (mot 18) som mener at manglende samfunnsnytte fortsatt skal være grunn til å kunne si nei til en GMO, selv om den på alle andre måter blir vurdert å være trygg både for mennesker og natur.

– Jeg synes det er viktig å pushe industrien til å lage ting som er nyttig for samfunnet. Vi hadde ikke hatt elektriske biler i dag, hvis vi ikke hadde brukt skattelegging og regelverk for å stimulere dette, sier han.

– Flertallet i Bioteknologirådet mener det vil åpne for en alt for skjønnsbasert og tilfeldig godkjenningsprosess hvis «samfunnsnytte» skal være et kriterium. Hva tenker du om det?

– Jeg forstår argumentet, men det er jo skjønn som styrer det meste av lovtolkning. Jeg synes det er viktig å se på hva en GMO-plante bidrar med av samfunnsnytte. Og det trenger ikke være så komplisert heller. I eksempelet med tørråteresistent potet er jo samfunnsnytten åpenbar for alle. Jeg tviler på om det vil være noen uenighet om det, sier han.

På den andre siden spør han hvorfor Norge skal godkjenne en GMO-plante som er resistent mot et sprøytemiddel som ikke er tillatt i Norge.

– Hva er samfunnsnytten i det? Det burde det jo også være mulig å bli enig om, sier han.

Åpen for lettelser i reguleringen

Til tross for at Wikmark har en mer restriktiv holdning enn Bioteknologirådet når det gjelder godkjenningskrav, så er han, likhet med Arne Holst-Jensen i del 1 av denne serien, åpen for å differensiere lovverket og skille mellom ulike typer genmodifisering.

– Jeg synes det er et godt argument at et strengt reguleringsregime gjør at bare store giganter som Monsanto har råd til å få godkjent nye planter.

Wikmark synes det som mangler i dagens debatt, er en konstruktiv vei fremover.

– Utfordringen med de nye genredigeringsteknikkene, er å lage et relevant og oppdatert reguleringssystem for de nye GMO-ene. Flere av de gamle kravene passer ikke nødvendigvis inn lenger. Må vi allergi-teste en plante som har fått tatt bort et gen? De tidligere GMO-ene la alltid til noe, men nå trekker vi ofte fra, sier han.

Han mener det kan være en ide å kutte krav om omfattende dyreforsøk og dyrkningsforsøk over flere sesonger, for mange av de nye GMOene.

– Men dette må det legges ressurser i å finne bedre ut av. Her er det et stort forskningsbehov som vi på GenØk er opptatt av, sier han.

GMO bør merkes

Når det gjelder merking, er han helt enig med Aina Bartmann i Nettverk for GMO-fri mat og fôr som vi snakket med i del 2 av denne serien.

– Jeg synes det er en pussig holdning at GMO-mat ikke skal merkes. Generelt sett mener jeg det er viktig at ting merkes – at forbrukerne får mest mulig informasjon og kan gjøre sine valg. Jeg synes det vil være et overtramp ikke å merke, sier han.

– Synes du det er større grunn til å merke GMO, enn å merke andre produksjonsteknikker som kan ha blitt brukt?

– Ja, jeg synes det. Det setter oss for eksempel i stand til å gjøre langsiktig forskning på hvilken effekt dette kan ha i befolkningen. Hvis folk er bevisst på at de ikke skal spise GMO, så kan vi sammenligne dem over tid med folks om spiser GMO for å se om det er noen forskjeller, sier Odd-Gunnar Wikmark.

Genøk har publisert noen utfyllende kommentarer til dette intervjuet.

Dette er del 3 av vår intervjuserie om GMO. Les del 1 og del 2.