Nærmere 400 stykker hadde møtt opp til motdemonstrasjonen Samhold i mangfold i Tønsberg om kvelden 26.januar, mens bare i underkant av 20 møtte opp i Pegida-demonstrasjonen. Foto: Dan Rugsveen

Pegida er ikke min humanisme

Pegida påstår å demonstrerer «på humanistisk grunnlag». Leder i Humanistisk Ungdom, Anders Garbom Backe, skriver om hva humanisme er og ikke er, sett fra hans perspektiv.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Kommentaren er basert på en appell holdt under Samhold i mangfold-markeringen i Tønsberg 26. januar:

Jeg er stolt av å kalle meg selv humanist. Humanisme kan bety mange ting, og ingen gruppe, selv ikke vi i Humanistisk Ungdom, har monopol på humanisme-begrepet. Det er likevel noen ting humanisme ikke er.

Pegida skriver på sin nettside at de demonstrerer «på humanistisk grunnlag», og at de kjemper for «våre vestlige verdier basert på humanismen».

Hva humanisme er – og ikke er

Jeg skal ikke snakke på vegne av Pegida, men jeg vil si hva humanisme er for meg:

  • Humanisme er menneskeverd: Det er å anerkjenne at alle mennesker er like mye verdt. Det er ikke å dehumanisere en gruppe ved å redusere dem til simple terrorister og voldtektsmenn.
  • Humanisme er kritisk tenkning: Det er å stille spørsmål, være åpen for å ta feil og å undersøke flere sider av samme sak. Det er ikke å basere livssyn og politikk på subjektiv synsing, fordommer og frykt
  • Humanisme er dialog: Det er å lytte til andre, gi rom for annerledeshet og å søke forståelse uten å måtte være enig. Det er ikke å definere andres meninger på deres vegne eller å stenge dem ute før man har hørt hva de har å si.
  • Humanisme er retten til religionskritikk: Det er saklig å kritisere og diskutere religion – selv om det skulle såre religiøse følelser. Men det er aldri ikke en unnskyldning for å bedrive rasisme.

Jeg er enig med Pegida i at: vi må stå opp mot vold, undertrykkelse, kjønnslemlestelse og ekstremisme. Det er likevel to grunnleggende årsaker til at jeg aldri kan støtte Pegida:

Påstanden om islamisering

Den første grunnen er deres antagelse om at det skjer en islamisering av Vesten. Selv om det er stadig flere som sier dette skjer, er jeg uenig. Det som skjer, og bør skje, er en globalisering av samfunnet og sekularisering av staten.

Globalisering betyr at verden blir mindre, at vi kommer nærmere hverandre. Det er bra. «Islam» og «muslimer» representerer ikke én kultur eller én levemåte, men et mangfold, og er en del av et enda større mangfold med andre kulturer og religioner. Vi må lære av hverandre – finne «the best of both worlds». Det er ikke sånn at «vi» bare er gode, og «de» bare er dårlige.

Sekularisering av staten betyr ikke at islamsk lovgivning tar over. En sekulær og likebehandlende stat er en forutsetning for fullstendig religionsfrihet og et felles verdigrunnlag.

«Oss» og «dem»

Den andre grunnen er deres svart-hvit-skillet mellom «oss» og «dem». Vi må aldri glemme at vi alle er mennesker; individer med de samme rettighetene. Det stemmer ikke at alle i Vesten er én ting og alle muslimer er én annen ting.

Og selv om det var sånn at Vesten var i konflikt med islam, ville aldri Pegida være løsningen. Å stemple en hel gruppe som enten terrorister eller NAV-snyltere, å nekte dem samme rettigheter og anerkjennelse som medmennesker og bare å jage dem ut av landet, vil aldri føre til noe godt. Det er å forkle rasisme som religionskritikk, og det hindrer en reell debatt og dialog.

Ikke uten utfordringer

Et mangfoldig samfunn er ikke uten utfordringer. Jeg kan ikke kreve at alle skal bli humanister. Men jeg vil kreve at vi møtes som medmennesker, snakker sammen, gir rom for uenighet, samtidig som vi finner felles løsninger sammen.

Vi må gjøre som i Tønsberg og i andre byer, med representanter fra nærmest alle religioner og livssyn, politiske partier og organisasjoner: Samles og skape samhold i mangfold. Sammen sier vi klart i fra: Ja til religionsfrihet! Ja til mangfold!

En oversikt over alle organisasjonene som deltok i markeringen finner du her.

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...