Tilhengere av Intelligent Design sier at ID ikke er troen på at verden er skapt av Gud, men vitenskapen om at verden er skapt av en Designer.

Hvem denne «designeren» er, hvor vedkommende kommer fra, hva vedkommende driver med til daglig og så videre, vil de ikke si noe om. De nøyer seg med å fortelle at designeren finnes - så får den enkelte tenke sitt.

Allerede i 2000 spurte jeg et av ID-bevegelsens faglige fyrtårn, biokjemikeren Michael Behe om dette. Jeg måtte gjenta spørsmålet et par ganger før jeg fikk en klar formulering: «Joda, Designeren kan være Gud, men dette vet vi ingenting om. Han kan like gjerne være en alien eller naboen din.»

Religiøst fundamentert motstand

Verken kreasjonisme eller ID, intelligent design, som er den forkledning de har foretrukket å stå frem i de siste tretti årene, er nytt i Norge. Bevegelsen kan sies å være fra USA, men de har vært her i landet, til og fra og under ulike navn, nesten like lenge. De siste dagenes interesse skyldes lanseringen av nettstedet til stiftelsen BioCosmos; det vil si: Interessen skyldes at de fikk pengestøtte fra en veldig rik mann.

Kreasjonismen selv er mer enn hundre år gammel, og kan kort beskrives som en religiøst fundamentert motstand mot evolusjonsteorien. Jeg gir en kort skisse av bevegelsens historie på Forskning.no.

Spørsmålet jeg nå skal drøfte, er hvordan vi best forstår dette fenomenet.

Vi kan bevege oss i flere retninger. Vi kan først gripe fatt i ID-forkjempernes påstander om evolusjonsbiologi, og påvise at de tar feil, eller enda verre, lyver og forvrenger. Vi kan deretter påvise at ID slett ikke er noen vitenskap, og følgelig heller ikke skal behandles som en. Eller vi kan spørre oss selv om hvorfor disse påstandene kommer.

Kreasjonistenes lureri

Løgn kan være så mangt, og lista over kreasjonistenes tilsnikelser er mer enn lang. Problemet med denne artikkelen er at den ikke kan være det, så jeg henviser til min bok Evolusjon - Basert på en sann historie (Humanist, 2015), hvor de siste 170 sidene er avsatt til kritisk tenkning, kreasjonisme og spesifikt: Hvordan diskutere med en kreasjonist? Med en komplett gjennomgang av kreasjonistenes vanligste forsøk på å lure deg.

Vi nøyer oss derfor med ett eksempel: På BioCosmos' nettside finner vi en håndfull artikler som er ment å avsløre hvor dårlig det står til med evolusjonsteorien. En av disse artiklene handler om det som er blitt et av evolusjonsbiologiens symboler; Kettlewells bjørkemålere (en slekt av sommerfugler).

Den anonyme artikkelforfatteren har sett på norske lærebøker i biologi, og til sin forargelse oppdaget at disse bjørkemålerne fremdeles dukker opp. Forfatteren skriver deretter at de har «vært en gjenganger i lærebøkene, men bør ikke være det lenger. Forutsetningene for de berømte bjørkemåler-forsøkene sprakk allerede på 1980-tallet. Likevel dukker historien opp igjen i flunkende nye lærebøker.»

Utdatert og løsrevet kritikk

For de som ikke har det present: Bernard Kettlewell foretok sine eksperimenter, og tok sine ikoniske fotografier på 1950-tallet. Han påviste at populasjonene av bjørkemålere - de forekommer i en lys variant og en mørk variant - varierer med forekomsten av industriell sot i luften. Sot fremmer overlevelsen av mørke målere, ettersom de blir bedre kamuflert for sine predatorer, fuglene. Dette er en enkel og elegant demonstrasjon av samspillet mellom miljø og organisme: Miljøet endrer seg, artene endrer seg med miljøet. Velegnet for lærebøker.

Artikkelen hos BioCosmos, som bærer preg av å være løftet fra et amerikansk nettsted, og med henvisninger til evolusjonskritiske bøker fra pluss minus 40 år tilbake i tid, forteller om hvordan forskere på 1980-tallet påpekte stadig nye svakheter med Kettlewells forsøksoppsett. Den mest oppdaterte informasjon vi finner, er et løsrevet sitat fra evolusjonsbiologen Jerry Coyne fra 1998, i anledning et arbeid utført av Michael Majerus (i hvert fall er det dette artikkelen ønsker at vi skal tro. Coyne-sitatet er som sagt løsrevet). Majerus påpekte mangler ved Kettlewells forsøk, og fikk en god del oppmerksomhet for dette innad i forskermiljøene. Artikkelen unnlater imidlertid å fortelle at Michael Majerus snudde i 2004, og uttalte i et intervju i Science at Kettlewell nok ikke hadde det beste oppsettet, men likevel hadde trukket riktige konklusjoner. Studiene som førte Majerus til denne erkjennelsen, ble publisert i 2007.

Etterligner vitenskap

Hvilket bringer oss over til neste underpunkt. Vitenskap.

Vitenskap er først og fremst en metode vi har, for å hindre oss selv i å lure oss selv; ikke en metode vi bruker for å lure andre. For å få til dette, har vitenskapen utstyrt seg med en lang serie forordninger, blant annet idealet med å kunne skifte mening dersom bevisene tilsier det.

Videre har vi fagfellevurdering av vitenskapelige arbeid, åpen diskusjon, ærlighet og så videre. Kreasjonistenes ID - Intelligent Design - forsøker å etterlikne vitenskapen. De har opprettet vitenskapelig utseende tidsskrifter, der de publiserer og fagfellevurderer hverandre i et vitenskapelig lydende språk. De innfører begreper som «ikke-reduserbar kompleksitet» og «kompleks spesifisert informasjon» - ord og utrykk du ikke finner andre steder i vitenskapens verden. Strider et fenomen eller en observasjon mot de kriteriene de har bygget inn i disse begrepene, kan det avvises. Av for andre uforståelige grunner.

Tankefeil og ukunnskap

Et av IDs paradeeksempler er det nettopp den overfor nevnte Michael Behe som står bak: Flagellen som en «ikke-reduserbar kompleks» struktur. Påstanden, som vi senest ble servert på Dagsnytt 18 sist onsdag, er at bakterienes flagell er så komplisert at det er umulig å tenke seg at den kan ha oppstått på noen annen måte enn ved skapelse.

Vi kan velge å se bort fra tankefeilen her - at vi ikke kan forestille oss at en ting har oppstått ved en evolusjonær utvikling betyr ikke at den er skapt av Gud (eller en «Designer»). Dette er den samme tankefeil den naturvitenskapelig interesserte presten William Paley begikk for mer enn 200 år siden, da han brukte likheten mellom en klokke og en blomst til å argumentere for at «alle» forstår at ikke bare klokken, men også blomsten må være skapt av noen. Altså Gud.

Nå har det seg imidlertid slik at mange biologer, bortsett fra Behe og hans venner, slett ikke har noe problem med å forklare hvordan flagellen kan ha utviklet seg, uten hjelp av Guds hånd (https://forskning.no/evolusjon/rett-i-musefella/1047776 ). Så vidt vitenskapen har klart å bringe på det rene, inneholder ikke naturen ett eneste eksempel på «ikke-reduserbar kompleksitet».

ID har ingen svar

Bottom line - selve grunnfjellet - i det vi kan kalle vitenskap, er imidlertid at man kommer opp med nye resultater, ny kunnskap om verden. Du kan ha så fine ord du bare vil, kan du ikke forklare noe nytt, er du død. ID har i løpet av de tretti pluss årene kreasjonistene har valgt å gå under dette navnet, ikke funnet ut noe som helst.

Jeg har brukt en del av mitt liv, for eksempel i samtale med Michael Behe, på å stille følgende spørsmål til kreasjonister: Hvis vi for lekens skyld går med på at Darwin tok feil og ID har rett, hvordan kan vi da forklare livet på jorda? Biodiversiteten? Tilpasningene? Økologien? Fossilene? Listen går videre og videre. Altså, enkelt og greit, hvilken forklaringsevne har ID, utover å påstå at evolusjonsteorien er feil og at alt vi ser må være skapt av «en designer»?

Jeg har til gode å få svar. Antagelig fordi ID ikke kan forklare noe, det kan bare angripe, rive ned og forfalske.

Og slik kan vi holde på. Min bok inneholder som fortalt side etter side med denne typen betraktninger - om manglende mellomledd, om hull i de fossile lag, om brudd på termodynamikkens lover, om at det er forskjell på mikro- og makroevolusjon (det er det ikke), om at mutasjoner er farlige og så videre.

Dette kan være nyttig informasjon, dersom man er så uheldig å havne i nærheten av en kreasjonist.

Appellerer til ytringsfriheten

Det som for meg etter hvert blir mer presserende, er å forstå hva det egentlig er vi står overfor. Hva slags bevegelse er dette? Jeg har så langt fortalt om evolusjon og religion - men ID er bare et symptom på noe større.

Den beste måten å forstå kreasjonismen på, er som identitet. Vi erfarte det på Dagsnytt 18 sist uke, da daglig leder i den nyopprettede stiftelsen BioCosmos, Dag Erlandsen, fikk presentere norske kreasjonisters foreløpig siste forsøk på å markere seg i Norge.

Motstanden i studio var stor. Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson, Torstein Tvedt Solberg, koblet BioCosmos' såkalte Intelligente design opp mot det åpenbart enda mer religiøst ladete begrepet Kreasjonisme og sier «dette (ID) er jo ikke vitenskap, det er jo egentlig ganske nært tøv». Til dette svarte Erlandsen: «Dette er etablert vitenskap ... Hvis det er så enkelt å avvise dette som tøv, så la nå folk avsløre det som tøv, og ikke angrip livssynet til de som sier det, da.»

Hvorpå programlederen henvender seg til Arbeiderpartiets mann og spør «Det er vel plass også til kontrære syn også i norsk skole, Solberg?»

BioCosmos frir til ytringsfrihet og rettferdighet - alle skal få fremme sine syn.

Kreasjonsme som identitet

ID-bevegelsen handler om identitet og livssyn. Den handler ikke primært om motstand mot evolusjon, den handler om motstand mot det moderne samfunn. Evolusjon ble bevisst plukket ut av bevegelsens grunnleggere, fordi de antok at evolusjonslæren skulle være rimelig enkel å argumentere mot. Deretter, sier de i innad i sine kretser, vil de ta tak i stadig flere aspekter ved samfunnet. Det endelige målet, er et samfunn styrt etter religiøse prinsipper. En god bok om akkurat dette aspektet ved kreasjonismen/ID er Barbara Forrest og Paul R. Gross' bok Creationism's Trojan Horse. The Wedge of Intelligent Design fra 2004.

The Wedge - kilen - i tittelen over, er en gjenganger i kreasjonistenes sjargong. Her er et sitat fra kreasjonisten Philip Johnsons bok The Wedge of Truth: Splitting the Foundations of Naturalism (2000, side 14):

«Vår strategi er å dunke kilens tynne ende inn i sprekkene i naturvitenskapens tømmerstokker.»

Strategien er altså å gradvis underminere moderne vitenskapelig forståelse. ID handler ikke om vitenskap, men om antivitenskap. Det er derfor de ikke kan forklare noe, bare forsøke å rive ting ned. Om nødvendig med uærlige midler.

ID er altså de kristenkonservatives motangrep på det de ser som en foruroligende samfunnsutvikling. De ønsker seg tilbake til en tid der man kunne leve i harmoni, ro og forvissning om Guds altoppslukende kjærlighet; det handler om å vende tilbake til en drømmetilværelse, til en fortid som aldri eksisterte.

Dette er deres identitet - og det er denne de nå forsøker å forsvare ved å fri til vår rettferdighetssans: Alle skal få slippe til, overalt.

Like velfundert som holocaustbenektelse

Dette er et prinsipp det er vanskelig å være enig i. Vi slipper ikke til Holocaustbenektere i norsk skole, med god grunn. Og på samme vis som med holocaustbenekterne, har det kreasjonistene snakker om - altså «vitenskapen om at verden er skapt av en designer» - intet grunnlag i virkelighetens verden.

På den annen side, skolen er full av fri fantasi. Religionen er sterkt representert med sine fortellinger og forestillinger som ikke på noe vis er fundamentert i fakta. Hadde «vitenskapen om at verden er skapt av en designer» fremstilt seg selv som en trosretning, kunne de kanskje fått noen minutters hederlig omtale i KRLE-faget.

Det problemet ID-ideens forkjempere har skapt for seg selv er imidlertid at de insisterer på å ikke være religion. De vil være vitenskap, og derfor ønsker de å få sine forestillinger inn i naturfagpensumet. At så å si alle involverte er uttalt engasjerte, religiøse personer, eller det faktum at deres bøker og tekster er oversatt fra tidligere kjente, åpent religiøse kreasjonistiske tekster, hevder de betyr ingenting.

Henvender seg ikke til forskningsmiljøene

Deres oppgave er bare å spre «alternativ og oppdatert kunnskap om livets utvikling», slik BioCosmos formulerte det i Vårt Land. Lite av det stoffet som så langt er blitt publisert på deres nettside gir assosiasjoner til ordet «oppdatert».

Et viktig clou for de som likevel velger å ta dem såpass alvorlig at de diskuterer med dem - som om ID er vitenskap, som om deres argumenter mot evolusjon bærer noen form for kraft i seg - er at alle fremstøt av den typen vi har sett den siste uken retter seg mot folk flest, og aller helst mot ungdom i påvirkelig alder. BioCosmos har etter eget utsagn som mål å nå ungdom mellom 15 og 25. De vil oppnå dette blant annet ved å tilby opplysningsmateriale til skolene.

Dette er noe alle er frie til å gjøre, og det blir deretter den enkelte skoles valg om de ønsker å benytte seg av tilbudet.

Det er som nevnt viktig å merke seg det faktum at ID-bevegelsen henvender seg til ungdom og ikke til akademia og - ikke minst - det biologiske forskningsmiljøet. Hvis BioCosmos mener det finnes vitenskapelige grunner til å tro at bakteriens flagell er ikke-reduserbart kompleks, og følgelig et bevis for at det må ligge en annen mekanisme enn biologi bak dens eksistens, da ville deres åpenbare førstevalg være å legge frem det de måtte ha av forskningsresultater, og få dem vurdert av sine faglige kolleger. Slik vitenskapen altså har utviklet seg, museskritt for museskritt gjennom hundrevis av år.

Det at de i stedet velger å gå ut i en kampanje overfor skoleungdom, viser hva de egentlig driver med.