Ville vi latt en fransklærer som ikke kan fransk undervise i fransk? Nei, og en biologilærer som ikke kan biologi, skal heller ikke undervise i biologi, skriver Erik Tunstad. Foto: NTB Scanpix/Microstock

– En biologilærer som ikke kan biologi skal ikke undervise i biologi

Er det greit at kreasjonister underviser i naturfag? Nei, fastslår Erik Tunstad, som er ute med en ny bok om evolusjon. Den retter seg mot dem som vil forstå evolusjon og som ønsker å møte kreasjonister i åpen debatt.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Hovedpoenget er undertittelen: Basert på en sann historie.

Vi vet ikke med ett hundre prosent sikkerhet hvordan mennesket utviklet seg. Men vi har en god anelse – og den er neppe langt fra sannheten.

Vi vet heller ikke nøyaktig hvilke deler av det naturlige utvalg som frembragte vår høye intelligens, ei heller hva det var ved lys hud som i sin tid førte til at akkurat denne fargen slo an i Europa – men vi vet såpass mye, både om vår forhistorie, vår biologi og evolusjonens mange mekanismer, til at vi kan fortelle en god historie om dette, ikke alt for langt fra sannheten.

Angrepet gang på gang

Setningene over burde vært banale – men er det dessverre ikke.

Gang på gang er evolusjonsteorien blitt angrepet: «dette er bare en teori – bare én av flere mulige fortellinger om livet.»

Gang på gang er evolusjonsteorien blitt angrepet: «dette er bare en teori – bare én av flere mulige fortellinger om livet.»

Joda, jeg sa at evolusjonsteorien ikke er Sannheten, men å gå derfra til å si at enhver annen fortelling derfor er likeverdig, er å jukse, juge eller være fryktelig dum. Du får velge det som plager deg minst.

Vi møter dette teori-argumentet oftest blant religiøse kreasjonister. Ikke helt til å leve med, men likevel som forventet. Det er litt mer rystende å få det servert fra oppegående norske politikere.

Toleranse i møte med kreasjonister?

I januar 2012 gikk Høyres daværende stortingsrepresentant, per i dag kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ut i Aftenpostens og oppfordret til «Toleranse og vitenskapelighet».

Hendelsen som beveget ham, var den nyutdannede læreren Sigve Brekkes møte med norsk skole. Brekke var nylig ansatt i en stilling som naturfaglærer, og han følte seg diskriminert fordi rektor etter ansettelsen stilte ham ubehagelige spørsmål: Hvorfor hadde ikke Brekke nevnt at han var kreasjonist – altså evolusjonsbenekter?

Brekkes svar var at han ikke fant det relevant for arbeidet – som altså var å undervise i naturfag.

Røe Isaksen oppfordret til toleranse, og advarte mot den «illiberale» handling det ville være å forlange at en biologilærer forstår biologi.

Røe Isaksen oppfordret til toleranse, og advarte mot den «illiberale» handling det ville være å forlange at en biologilærer forstår biologi. I skolen gjelder det altså ifølge Røe Isaksen andre regler for naturfag enn for fransk:

«Ville vi godtatt en fransklærer … som avviste grunnreglene i fransk grammatikk?», spurte han, og svarte «Trolig ikke …» – før han la til «… men parallellen halter».

Røe Isaksen syntes nemlig det var mer naturlig å sammenlikne en kreasjonist med en «overbevist revolusjonær som ikke godtok den borgerlig-kapitalistiske versjonen av Mao og Stalins terror». Ville en slik mann få undervise i historie, polemiserte han, og konkluderte: «Svaret er trolig ja.»

Og derfor burde altså en evolusjonsbenekter, en kreasjonist, få undervise biologi i norsk skole.

Evolusjon er ikke ideologi, men vitenskap

For det første, tok Røe Isaksen trolig feil. Norge hadde allerede rettspraksis innen feltet «lærere benekter overgrep mot menneskeheten». Lektor Olav Hoaas ble i 1976 dømt til fengsel og bot, for senere å bli oppsagt på grunn av Holocaust-benektelse; påstander om at nazistenes gasskamre ikke eksisterte. Røe Isaksen kan imidlertid ha hatt rett i sin antagelse om at en venstresidas folkemordbenekter ville blitt behandlet mildere.

For det andre: Verken biologi eller evolusjon er ideologi – det er vitenskap. Det er ikke noe man tror på – det er noe man forstår.

Verken biologi eller evolusjon er ideologi – det er vitenskap. Det er ikke noe man tror på – det er noe man forstår.

Om det er mulig for en historiker å benekte drapet på flere titalls millioner mennesker, og likevel beholde sin faglige ære – så får dette være historikernes problem – og ikke en unnskyldning for å mene at samme relativiserende unnfallenhet også bør være en dyd innen naturvitenskapene.

Ikke en smakssak

Innen naturvitenskap, som fransk, kan vi ikke fritt velge hvilke teorier vi tar hensyn til og hvilke vi «glemmer». Det er ikke en smakssak om jorda er flat eller rund. Du kan ikke velge å late som om hastighet ikke er produktet av vei og tid, i protest mot at Newton fjernet Gud fra likningene. Og du kan ikke undervise biologi uten evolusjon. At livet utvikler seg er et av vitenskapens best dokumenterte fakta, og teorien om hvordan det foregår den ditto best forståtte.

Det er mulig vi «må» være tolerante overfor andres overtro, men som Røe Isaksen selv forfektet: En fransklærer som ikke kan fransk, skal ikke undervise i fransk. Vi kan legge til at en biologilærer som ikke kan biologi, skal ikke undervise i biologi.

En fransklærer som ikke kan fransk, skal ikke undervise i fransk. Vi kan legge til at en biologilærer som ikke kan biologi, skal ikke undervise i biologi.

Vi gjentar: Evolusjon er ikke noe du tror på – det er noe du forstår.

Betydningen av ordet «teori»

Torbjørn Røe Isaksen og kreasjonistenes problem er det samme: De forstår, eller «forstår», ikke betydningen av ordet «teori.»

Charles Darwin kom opp med en teori om at livet utvikler seg. Hva betyr egentlig denne setningen? At Darwin tenkte seg at livet utviklet seg, og skrev at han hadde en teori om det? Omtrent som når kjæresten din er sur, tilsynelatende uten grunn – og du tenker «Jeg har en teori om at hun har mensen»? Eller når du våkner en stille morgen i februar og tenker «Jeg har en teori om at det snødde i natt»?

Livet er fullt av teorier – om været og kjærester, om hvor mye penger du har på kontoen, om at sidemannen på bussen ikke har vaska seg. Vi kan kalle dem ubekreftede antagelser. Det er ikke det vi snakker om her. Når vi bruker ordet teori i vitenskapelig sammenheng, har vi så definitivt lettet på gardinene for å se om det har snødd.

Når vi bruker ordet teori i vitenskapelig sammenheng, har vi så definitivt lettet på gardinene for å se om det har snødd.

Den sterkeste påstand i vitenskapen må være et uomtvistelig faktum – for eksempel det faktum at ordet faktum skrives med seks bokstaver. Slike fakta, hvor presise de enn er, har imidlertid begrenset anvendelighet. De er vanskelige å bruke til å analysere komplekse sammenhenger.

Setter vi store mengder fakta, eller data, inn i et system – kan de derimot utvikle seg i retning av å bli en teori.

Fakta og teori

Den franske matematikeren og fysikeren Henri Poincaré sa det slik:

Vitenskapsmannen må skape orden. Akkurat som hus er laget av murstein, er vitenskapen laget av fakta. Men en haug med murstein er ikke et hus og en samling fakta er ikke nødvendigvis vitenskap.

Ut over fakta er altså teorien den sterkeste og best begrunnete påstanden. Det kalles ikke en teori, for å signalisere at den er usikker – omtrent som din antagelse om snø og personlig hygiene. Kall det gjerne en uheldig bruk av ord, men ordet teori i vår sammenheng signaliserer at en påstand er så godt begrunnet som den kan bli.

Kreasjonismens evolusjon til ID

Derfor, altså, tittelen: Evolusjon. Basert på en sann historie.

Min bok om livets utvikling er ikke sann på noen religiøs måte – men tar snarere, slik vitenskap skal, inn over seg at vi aldri kan vite «Sannheten» – vårt prosjekt er i stedet å tenke og jobbe på en måte som gjør oss stadig mer sikre på at vi befinner oss rett i nærheten av det som er riktig.

Evolusjonsteorien er altså ikke sann i vulgær betydning, men uendelig mye bedre enn alternativene – for eksempel den såkalte intelligente design, ID – påstanden om at naturen bærer i seg spor av at den er skapt av en «designer».

Den amerikanske kreasjonistbevegelsen har spredt seg over hele kloden de siste tiårene

Den amerikanske kreasjonistbevegelsen har spredt seg over hele kloden de siste tiårene, ikke minst takket være ID. Det er ikke riktig å si at den utfordrer evolusjonsteorien. ID har ingenting faglig å føre i felten, og kreasjonistene er hjelpeløse i faglig debatt.

Lett spill i klasserommene

De har imidlertid lettere spill på gateplan, på nettet, i klasserommene og i politikken, hvor de med sine løgner lett kan overvinne folk som kjenner evolusjon – men ikke altfor godt.

Evolusjon. Basert på en sann historie skulle opprinnelig bli mitt oppgjør med kreasjonismen, inspirert av mine egne, indre utbrudd, hver gang jeg havnet i diskusjon: Hvordan er det mulig å ikke forstå dette?

Det var før jeg innså flere ting: At, jo evolusjonens argument er uimotsigelig – men det spiller ingen rolle når din motstander er uærlig. Og; Evolusjonens argument er uimotsigelig, men det spiller ingen rolle når den ikke er tilgjengelig. Jeg satt selv på et vell av kunnskap, samlet gjennom tiår. Men ikke fra én bok, men derimot et helt bibliotek fylt med tykke bøker som heter nesten det samme: Evolution.

Det finnes selvsagt også tynnere, mer populære bøker, men disse tar bare for seg deler av fortellingen.

Evolusjon. Basert på en sann historie måtte følgelig bli flere bøker i ett.

Det er en historie om livets utvikling, fra de første selvkopierende molekyler en gang i fortidens tåke, hele veien fram til sitt foreløpige høydepunkt, hamsteren din.

For den uerfarne leser

Det er også en fortelling om hvilke krefter som former dette livet – altså noe så sjeldent som et forsøk på å lære opp en uerfaren leser i evolusjonsteori gjennom én enkel og morsom tekst, plassert mellom to permer som ikke befinner seg alt for langt fra hverandre.

Og ikke minst, er det en bok om kritisk tenkning. Når vi, halvveis ute i boka vet hva evolusjon er og hvordan den virker, hvordan skal vi da tenke om den?

...kreasjonister er ufattelig kjedelige mennesker

Dette er den største utfordringen, noe jeg forsto etter enda en innsikt, nemlig at kreasjonister er ufattelig kjedelige mennesker. De er ikke nødvendigvis uvitende om evolusjonshistorie og evolusjonsmekanismer. Det er bare at de ikke vil forstå! De mange løgnene de serverer, viser tydelig at de vet hva de gjør. De vil ikke forstå, av hensyn til sin gud.

Denne boka er ikke for dem – men for deg som ønsker å møte slike tanker i åpen debatt.

Denne kronikken er tidligere publisert i Fri tanke 1-2015 (papirutgaven), også tilgjengelig som pdf-utgave.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Under Kofi Annans ledelse ble militære intervensjoner en del av FNs arsenal. Bakgrunnen for det var de uhyggelige konsekvensene av FNs manglende inngripen i hans tid som leder for FNs fredsbevarende styrker.

Russland stryper trosfriheten

Russland stryper trosfriheten

Russland arresterer Jehovas vitner-medlemmer som aldri før. Og en og annen ateist.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...