Tirsdag kveld gikk det en dokumentar om ateisme på CNN i USA. Du kan se programmet her.

Viktig bidrag til normaliseringen av ateisme i USA

Tirsdag kveld sendte CNN dokumentaren «Atheists: Inside the World of Non-Believers». Det pirkes på detaljer i kommentarfeltene, men vår USA-korrespondent likte den veldig godt.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 02.03.2018 kl 14:40

KOMMENTAR: Tirsdag kveld amerikansk tid sendte CNN en 45 minutter lang dokumentar som bød på et innblikk i den amerikanske humanist- og ateistbevegelsen. Dokumentaren er myntet på folk uten forkunnskaper. Filmen tok for seg ulike deler av bevegelsen, både religionskritiske grupper som American Atheists og folk med en mykere tilnærming.

Frafallen ungdom

Filmen innledes med en elementær innføring i hva ateisme faktisk er. Så kommer historien til David Gormley, en ung student ved University of North Georgia. Han driver en ateistgruppe på universitetet i den religiøse sørstaten. Gormley er vokst opp i et sterkt kristent hjem, og vi får også møte foreldrene hans. De liker svært dårlig at sønnen, som de har gjort så godt de kan for å oppdra til å bli kristen, har gått hen og blitt ateist. De uttaler til og med at sønnen er som død for dem, og at det ikke er noen tvil om hvor han vil havne. Det er en stor sorg for dem, men ikke noe de kan gjøre noe med, sier de, fordi Bibelen er tydelig. De nektet å stille til felles intervju med sønnen.

David Gormleys historie illustrerer CNNs utgangspunkt for i dokumentaren. Stadig flere unge snur seg bort fra religion. Dette til tross for at mange har vokst opp i til dels sterkt konservative kristne hjem, og med foreldrene som fortsatt er troende.

– Dette skyldes internett. Det er de unge som leser mest om religion, og de ser ingen grunn til automatisk å tro det foreldrene deres tror, sier president i American Atheists, David Silverman i filmen.

Kjemper for ikke-religiøs religion

Videre får vi møte to prester som ikke tror på Gud – en nåværende og en forhenværende. Førstnevnte snakker anonymt om hvor vanskelig det er å preke for en forsamling når man selv ikke lenger tror. Det blir et bedrag. Han skulle ønske han var litt yngre, og kunne hatt mot til å bryte.

Sistnevnte, Jerry DeWitt, har kommet ut av skapet. Han var tidligere en pinsekristen pastor som etter hvert innså at han ikke trodde. DeWitt valgte å ta sin egen ateisme på alvor, slutte som pastor og akseptere de sosiale og økonomiske konsekvensene det førte med seg.

I dag har DeWitt startet et nytt ateistisk «kirkesamfunn» som prøver å gjenskape samholdet og fellesskapet fra den organiserte religionen, men uten at deltagerne trenger å lyve for seg selv og andre. Han har blitt i hjemstaten Louisiana, for det er der han anser at han trengs mest.

Kritiserer konfrontasjonslinja

DeWitt kan også by på en del kritikk mot den konfronterende linja til David Silverman & co, og motsetter seg ideen om at religion bare fører til negative ting eller at religiøse folk er dumme.

På slutten får vi høre fra Vanessa Zoltan og Greg Epstein ved Humanist Chaplaincy at Harvard. Her driver de med mye av det samme som DeWitt. Målet er å skape samhold, fellesskap og tilhørighet for ateister. Zoltan studerer ved Harvard Divinity School, en av de mest prestisjetunge stedene i landet for religionsstudier. Men ulikt de fleste andre studentene der, er Zoltan ateist.

– Du mister så mye hvis du fjerner all religion. Du kommer ikke til å forstå T.S. Elliot eller hvordan spiritualitet har formet oss gjennom tusener av år, sier hun.

Viktig folkeopplysning

Det var mange negative kommentarer til programmet i kommentarfeltene i går, fra ateister. Noen synes bredden i bevegelsen kommer for dårlig fram, hvis den i det hele tatt kan omtales som en samlet bevegelse. Andre reagerer på at CNN omtaler ateisme omtrent som en religion, mens andre igjen synes det var dumt at det var så få afroamerikanere og kvinner med.

Bloggeren Hemant Mehta er fornøyd med at CNN generelt framstilte bevegelsen i et positivt lys, men synes filmen ble for overfladisk, pluss at den videreformidlet et par påstander som er direkte feil. Blant annet blir Silverman sitert på et uriktig tall over hvor mange ateister det er i USA. Mehta synes CNN bør lage en oppfølger.

En kritisk gjeng

Det er muligens sant for mange andre bevegelser også, men det er definitivt sant at der det finnes to humanister/ateister, så finnes det gjerne tre meninger. Det er en spesielt kritisk gjeng. Og det er viktig å kritisere, spesielt seg selv.

I dette tilfellet er det imidlertid fristende å be et par av de som har ytret seg kritisk å ta et skritt tilbake, og se verdien i at en av landets største tv-kanaler faktisk sender en lang og positivt vinklet dokumentar om ideer som er til dels intenst mislikt i USA, og som informerer om at disse ideene, i tillegg til faktisk å finnes, har en tilknyttet sosial bevegelse som de fleste amerikanere ikke engang aner at eksisterer. Det ligger betydelig folkeopplysning i dette.

Undersøkelser har vist at ateister er blant de mest mislikte gruppene i USA. Ifølge en studie fra Pew Research Center i 2014 kom ateister på nest sisteplass når det gjelder tillit, ett prosentpoeng foran muslimer. Blant evangelisk kristne kommer ateistene på sisteplass, fem prosentpoeng bak muslimer. Og evangeliske kristne er ikke spesielt begeistret for muslimer for å si det forsiktig.

I en undersøkelse fra Gallup i 2012 kom ateisme ut som det karaktertrekket ved en presidentkandidat som i størst grad ville få folk fra å stemme på vedkommende. Også her med islam på andreplass.

Målet er å rope at de fins

En dokumentar sendt i beste sendetid på en nasjonal kanal som er tilgjengelig for rundt 83 prosent av befolkningen er et viktig skritt i retning ett av hovedmålene for den amerikanske humanist/ateist-bevegelsen, nemlig kampen for å bli sett, forstått og anerkjent som en legitim gruppe i samfunnet. Det er en åpen og uttalt strategi, og den har mye til felles med «kom ut»-strategien til homobevegelsen. Målet er å rope ut at det faktisk finnes folk som ikke tror på Gud. Når det er gjort kan man gå inn og kreve forståelse, respekt og anerkjennelse. Arbeidet er godt i gang.

CNN-programmet gir bevegelsen et godt dytt framover i så måte. Både direkte og indirekte kommer det fram at ateister er vanlige, anstendige folk. Beskjeden som formidles er at det nettopp er mulig å være «god uten Gud», som det heter i slagordet til American Humanist Association, Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon i USA.

Dette er en påstand mange amerikanere vil svare nei på. De tror gudstro er nødvendig for å kunne ha et «moralsk kompass». I et slikt samfunn må humanistbevegelsen konsentrere seg om å ta det viktigste først, og formidle budskapet om at jo, det er faktisk mulig å være et godt menneske uten gudstro. David Gormley er en god representant i så måte. Han framstår som langt mer ydmyk og ettergivende enn sine bibelfordømmende foreldre, som på skremmende vis sier at sønnen vil komme til helvete og anser ham for å være død.

Viser at bevegelsen er mangfoldig

I tillegg til denne enkle beskjeden, viser jo faktisk dokumentaren også at bevegelsen er mangfoldig og består av ulike syn. Vi får møte religionskritikerne David Silverman og Richard Dawkins (ja, han er selvsagt med), men også Vanessa Zoltan, Greg Epstein og Jerry DeWitt som i tillegg til å være ateister, også ønsker å ta vare på de beste delene av religion. Alle er altså ikke fanatiske religionshatere. Det skapes et nyansert bilde. Jerry DeWitt slipper også til med noen kritiske uttalelser mot Silverman.

Slik sett gir CNN et bilde av en mangfoldig bevegelse med interne motsetninger og ulike angrepsvinkler, slik alle levedyktige folkebevegelser skal ha. I tillegg kommer som nevnt hovedbudskapet om at man kan være god uten Gud klart fram. Hvor mye mer er det egentlig rimelig å kreve av en kort dokumentar myntet på allmenheten?

Se hele CNN-dokumentaren her.

Nøkkelord

Siste nytt i Anmeldelser Vis flere

Går det mot slutten for kristendommen?

Går det mot slutten for kristendommen?

En ny bok statfester at kristendommen går tilbake i Europa og Nord-Amerika. Samtidig viser den pinsekristendommens store vekst og ledende posisjon.

Kjepphester ødelegger ateismeanalyse

Kjepphester ødelegger ateismeanalyse

Opplysning nå!

Opplysning nå!

Nyttig kritikk av rosenrødt Jesus-bilde, men med klare mangler

Nyttig kritikk av rosenrødt Jesus-bilde, men med klare mangler

BOKANMELDELSE: – Ronnie Johanson har utvilsomt rett i at kirkens bilde av Jesus er en kraftig forvrengning. Men å gå derifra til å antyde at han var psykopat, blir like galt, skriver vår bokanmelder Per Bjarne Ravnå.

– En kraftfull demonstrasjon av historiefagets relevans for forståelsen av vår samtid

– En kraftfull demonstrasjon av historiefagets relevans for forståelsen av vår samtid

BOKANMELDELSE: Terje Tvedt har skrevet en bok som fortjener oppmerksomheten den har fått, fastslår historieprofessor Paul Knutsen i sin grundige omtale.

Folkelig og inkluderende, men lite troverdig

Folkelig og inkluderende, men lite troverdig

TV-ANMELDELSE: – Serien er tidvis morsom, men er laget av og for skeptiske ateister, skriver Haakon Gunleiksrud om den tredje sesongen av NRK-serien På tro og Are.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...