Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Det er fint at staten sikrer foreldreretten ved å tillate private religiøse skoler. Men staten har også plikt til å sikre barnas selvstendige livssynsfrihet, understreker Bente Sandvig og Even Gran. Foto: Alamy Stock Photo

Å kutte støtten vil trolig ikke hjelpe et eneste barn

Vi må hjelpe barn i lukkede trossamfunn, men vi må bruke metoder som virker, skriver Bente Sandvig og Even Gran.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 17.12.2020 kl 11:50

KOMMENTAR: I november sendte NRK en mye omdiskutert dokumentarserie om lukkede trossamfunn. Fellesnevneren er konservativ kristendom, sosial kontroll og sterke indre lojalitetskrav.

I Brunstad Christian Church (BCC, «Smiths venner») er det tydeligvis så farlig å fremme forholdsvis mild kritikk om dugnadspress og pengekrav at ingen tør stå offentlig fram, med ett hederlig unntak. Det taler et tydelig språk om at ting ikke er slik de burde være. Det understrekes også av at menigheten avviser alle forespørsler om åpne intervju og heller beskylder NRK og andre medier for å ha en agenda, samt at de utelukkende svarer i form av kontrollerte informasjonsskriv som oppskriftsmessig avviser all kritikk.

I Jehovas vitner er skruestikken strammet til enda et hakk. Mens BCC faktisk ser ut til å bry seg om hva vi andre synes om dem, virker ikke Jehovas vitner spesielt opptatt av det. Her spilles det med åpne kort. At middelaldrende menn avhører unge jenter om seksuallivet deres og feller dommer som tvinger foreldre til å bryte all kontakt med barna sine, er akkurat som det skal være. Sosial kontroll og utestengelse er tydeligvis nødvendig for å virkeliggjøre Guds vilje. For hvilken rolle spiller vel slike prøvelser i dette usle jordelivet, så lenge man sikrer seg et evig liv med Gud i Paradis?

I det siste programmet om «Guds menighet» i Lofoten møter vi et trossamfunn som nekter barna sine all informasjon utenfra. Her er det ikke noe tv, radio, aviser eller internett. Barna får ikke ha venner utenfor menigheten. Vil man gifte seg, må man finne seg en partner innenfor menigheten som teller drøyt 500 personer. I programmet forteller ei ung jente som har vokst opp i menigheten at hun ikke visste hva julaften var før hun fikk seg venner på utsiden. Det forteller med store bokstaver og utropstegn om den frihetsberøvelsen «Guds menighet» utsetter barna sine for.

«Guds menighet» er liten, men på småstedene Ørsnes og Vikten i Lofoten er de enerådende. Begge steder har de fått godkjent religiøse private skoler, mens den offentlige lokalskolen har blitt lagt ned. Nasjonale barnevernsmyndigheter har levert bekymringsmelding, men så langt har saken stoppet opp hos det kommunale barnevernet. Det sier også sitt at heller ikke kommuneansatte torde å stille til åpent intervju med NRK om saken, av frykt for reaksjoner fra trossamfunnet. Kommuneledelsen sa også nei til intervju.

Et tilsvar fra trossamfunn av denne typen er gjerne at sosialt press oppstår i alle sammenhenger der det forventes at man skal slutte opp om et fellesskap. Det er selvsagt riktig, men det går likevel noen grenser mellom det vi kan kalle vanlig sosial kontroll, og det som blir alvorlig negativ sosial kontroll. Det er forskjell på få noen skjeve blikk på butikken fordi du ikke stilte på dugnad i borettslaget, og det å bli aktivt utestengt fra hele din familie og sosiale omgangskrets. For mange vil et brudd med menigheten være ensbetydende med sosialt selvmord. Det er ganske enkelt ikke et realistisk valg for mange.

NRKs dokumentarserie "Guds utvalde" viser hvilken makt lukkede trossamfunn har over sine medlemmer, og særlig barna.

Kutt i støtte vil trolig ikke hjelpe barna

Hvordan kan vi best mulig hjelpe barn og andre som i praksis er fanget i lukkede trossamfunn? Som alltid, når det blir kritisk oppmerksomhet i offentligheten rundt lukkede, konservative trossamfunn, kommer kravene om at statsstøtten til de aktuelle trossamfunnene må kuttes og at privatskoler må forbys.

Det er tvilsomt om dette vil hjelpe et eneste av barna det er snakk om. Vi vet at lukkede trossamfunn stort sett blir mer lukkede og mer fiendtlig innstilt når de får kritikk utenfra. Det gjør ikke saken bedre for barna. De blir da værende igjen hos sine strengt konservative foreldre, som har en rett til å oppdra barna sine i egen tro, og som selv er utsatt for streng sosial kontroll av omgivelsene.

Lukkede menigheter er som oftest heller ikke avhengig av offentlig støtte. De får mesteparten av inntektene sine fra medlemmer i form av kontingent, kollekt, donasjoner og dugnadsinnsats. Et kutt i støtten vil ikke ramme dem i særlig grad.

Staten er forpliktet til å hjelpe disse barna

Det finnes måter å hjelpe disse barna på som trolig er mer effektive enn å «kutte støtten». Vi har et godt utbygd barnevern i Norge som gir oss vide fullmakter til å gripe inn hvis barn frarøves sine grunnleggende menneskerettigheter.

Alle private religiøse skoler er nødt til å følge læreplanene og betingelsene de ble godkjent etter. Staten krever at ingen kan nektes å lære om viktige fellesverdier som likestilling og aksept av ulike samlivsformer. Strengt tatt er det bare i religionsfaget disse skolene kan operere med en noe annerledes læreplan. Hvis skolene bryter med dette, kan de stenges.

Her gjør staten en dårlig jobb i dag. Et opplagt tiltak for å hjelpe barna, er å skjerpe tilsynet.

Ved å tillate private skoler på religiøst grunnlag kan staten si at den ivaretar foreldres religionsfrihet. Det er fint. Men staten har også krav om å ivareta barnas selvstendige rettigheter.

Staten har et ansvar for å sikre at barn får en utdanning som gjør at de kan klare seg i et mangfoldig samfunn som voksen. Det er statens ansvar å sørge for at barn får kunnskap om, og settes i stand til å bruke sin egen frihet til å velge livssyn og levemåte, uavhengig av foreldrene.

Norge har inkorporert Barnekonvensjonen og gitt den forrang framfor våre egne lover. Likevel har vi aldri vurdert hvor grensen skal gå mellom foreldreretten og barnas egne rettigheter, som opplagt er i spill her. Her bør politikerne ta grep og trekke noen nye grenser i barnas favør.

Støtt Hjelpekilden

Human-Etisk Forbund er sterke tilhengere av en offentlig fellesskole. Det er fellesskolen som best ivaretar Barnekonvensjonens krav til opplæring. Det er sunt og en verdi i seg selv at barn fra alle sosiale lag og livssynsbakgrunner møtes på felles grunn og læres opp i demokrati, rettsstatstenkning og menneskerettigheter.

Det er lett å se at det å overlate all opplæring til et trossamfunn som er grunnleggende på kollisjonskurs med moderne verdier, krever en årvåkenhet for å sikre barnets rettigheter. Det er svært problematisk når små lokalsamfunn opplever å miste fellesskolen fordi elevgrunnlaget blir for lite. Når en privat religiøs skole blir eneste alternativ i ei lita bygd, som vi så i NRK-dokumentaren om «Guds menighet» i Lofoten, forsterkes segregeringen og isolasjonen.

En annen ting vi kan gjøre, er å styrke frivillige organisasjoner som hjelper utbrytere, som for eksempel Hjelpekilden. Den viktigste grunnen til at folk kvier seg fra å bryte ut av lukkede trossamfunn, er at de mister hele sitt sosiale liv. Da gjelder det å hjelpe dem til å få seg et nytt. Alle organisasjoner som hjelper til med dette, og som dermed bidrar til å senke listen for å bryte ut, bør støttes. I skrivende stund ser det dessverre ikke ut til at staten har åpnet lommeboken for Hjelpekilden. Det burde de, hvis målet er å hjelpe barn i lukkede trossamfunn.

Vi er selvsagt klar over at et tett og forpliktende fellesskap i et trossamfunn kan være en kilde til livsglede og mening for mange. Men vi vet også at dette i mange tilfeller går alt for langt, og at barn rammes. De tre dokumentarfilmene på NRK føyer seg inn i rekken av dokumentasjon på dette. Vi vet egentlig nok. Nå er det på tide å gjøre noe.

#Kommentar:Vis flere

Den høyeste kompetanse i Norge?

Den høyeste kompetanse i Norge?

KOMMENTAR: Overlege Morten Horn går «Laserklinikken Anne Harila» etter i sømmene. (16.12.2014)

Ytringar utan motstand er ikkje min ytringsfridom

Ytringar utan motstand er ikkje min ytringsfridom

Det virker som om jo meir kontroversielle meininger ein har, jo meir sårbar er ein for kritikk, skriv Kristian Bjørkelo. (2.12.2014)

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...