Det er ikke en begrensning av ytringsfriheten å bli møtt med kritikk, mener Kristian Bjørkelo. Foto: Antirasistisk senter

Ytringar utan motstand er ikkje min ytringsfridom

Knebling og sensur av meininger. Dette er ein meir og vanleg respons på kritikk i debattar, særleg online. Det virker som om jo meir kontroversielle meininger ein har, jo meir sårbar er ein for kritikk.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 02.12.2014 kl 08:30

KOMMENTAR: Eg er ein ihuga tilhengjar av ytringsfridomen, og eg både bruker og misbruker den jamleg, på nett, blant venar, på auditoriumet, kvar som helst. Eg veit at eg kan seie nesten kva som helst, utan frykt for at politiet skal banke på døra eller at staten kan straffe meg for det. Ytringsfridomen garanterar meg retten til å seie kva eg tykkjer om den sittande regjeringa, deira heilt livsfjerne skattepolitikk og det makkverket av eit statsbudsjett dei no har smelt saman i samarbeid med erkenissane i Venstre og KrF.

Ja, eg sitt her framleis. Regjeringa har ikkje krevd meg fråtatt min penn, eg er ikkje bak lås og slå og eg trur ikkje dei er særleg opprørte. Vi har ytrings- og meiningsfridom her i landet. Min redaktør står og fritt til å publisere dette utan å risikere uniformerte menn på døra.

Vi tør ikkje bruke ytringsfridomen

Fritt Ord har nyleg presentert sin rapport Status for ytringsfriheten i Norge, og reaksjonane har ikkje latt vente på seg.

I all hovudsak rettar reaksjonane seg mot korleis ytringsfridomen vert forstått, og ikkje minst korleis ein forstår avgrensingane på den. Som NRK oppsummerar det, så unngår ein stor del av Noregs befolking å ytre seg politisk eller upopulært (særleg på nett) av frykt for å verte stempla som rasist eller mobber.

Dette virker sjølvsagt litt rart på oss som har observert hetsekampanjar og ufyseleg oppførsel i avisenes kommentarfelt dei siste åra. Og eg er ikkje framand for tanken om at denne opptredenen er noko av det som skremmer folk frå å ytre seg, sjølv om ein får inntrykk av at det motsette er meint. At utagerande og hetsande retorikk møter så mykje motbør, at dei som er einige med det som vert sagt no ikkje våger å uttale seg. Mindre rart er det at kvinner er dei som pålegg seg sjølv mest sjølvsensur.

Kvinner som uttalar seg offentleg vert ikkje berre utsatt for ei rekkje hersketeknikker, men hets og trugsler direkte og indirekte, via kommentarar, epost og telefonar. Eit enkelt døme, er den kvinnelege skribenten som fekk tilsendt ei melding, under fullt namn, om at avsender ville valdta henne om ho berre slanka seg litt. Dette er ganske annleis enn dei trugsler dei mannlege skribentane må leve med, sjølv dei som skriv om kontroversielle tema.

I boka Ytringsfrihet, utgjeven på Humanist forlag, skriv Bjørn Stærk om korleis sosiale sanksjonar er eit vis ytringsfridomen vert avgrensa på. Gjennom at vi stigmatiserar dei som kjem med upopulære eller kontroversielle ytringer, eller at vi, som denne rapporten hevder, sensurerar oss sjølve for å ikkje havne i trøbbel i arbeidslivet eller på eit personleg plan.

Det er så klart noko i dette, men i kor stor grad er dette ei avgrensing av ytringsfridomen? Ei slik forståing gjer at vi kjem nærare den særeigne forståinga av ytringsfridomen ein finn blant meir spesielle miljø på nett. Der ein kjenner seg knebla og sensurert kvar gong ein vert imøtegått og kritisert, eller verre, ikkje får kronikken sin på trykk.

Fridom frå motytring

I debattklimaet i dag kan ein få inntrykk av at det å kritisere ei ytring eller ei meining er å kneble den, at det å få kritikk i seg sjølv er såpass stigmatiserande at det er eit åtak på ytringsfridomen. Kritikk vert då ein sosial sanksjon og ei avgrensing av ytringsfridomen. Vidare vil alle dei som då ikkje våger å ytre seg, som dei omtala i rapporten frå Fritt Ord, ha fått sin ytringsfridom avgrensa av frykta for eventuell kritikk.

Dette er for å seie det mildt ei problematisk forståing av ytringsfridomen. Om ytringar berre kan eksistere i eit opent landskap utan motstand, så er det ikkje lenger noko behov for ytringsfridomen. Ytringsfridomen skal garantere at vi kan tale makta midt i mot, at vi kan seie det som er kontroversielt, upassande og opprørande utan å verte straffa for det. Dei få avgrensingane vi har på ytringsfridomen gjeld berre dei aller mest skadelege ytringane - som rasisme og injurier. Ytringsfridomen kan derimot ikkje garantere at alle skal nikke og smile, og berre vere einige i det du seier.

Når Christian Tybring-Gjedde møter massiv motstand for sin Disneylandkronikk, der han hevder at Arbeidarpartiet er kulturquislingar, og i liknande fargerike termer skildrar korleis innvandrarar øydelegg landet, er ikkje det ei avgrensing av hans ytringsfridom. Det er heller ikkje knebling. Det er kritikk. Det er motstandarane som nyttar sin ytringsfridom. Når hans meiningsfeller ikkje får sine kronikker på trykk, så er ikkje det knebling, for avisene er ikkje pliktig til å sette alt på trykk uavhengig av meiningsinnhald eller språk. Dei må faktisk gjere redaksjonelle vurderinger. Ytringsfridomen er ikkje alltid eit krav til å ytre seg om alt, kvar som helst. Den er ikkje eit krav om ein talarstol midt på torget (sjølv om dei fleste vil få det, om dei ber politiet pent nok.).

Ytringsfridomen er simpelten meiningslaus om ingen ytringer provoserar, og ytringsfridomen er like meiningslaus dersom inga ytringer møter motbør. Dette er elementært.

Eg ønskjer ikkje å lese Fritt ords rapport Status for ytringsfriheten i Norge til at dei forstår ytringsfridomen på det same viset som dei meir “knebla og sensurerte” rundtomkring på verdsveven, men dei kjem farleg nær.

Den sarte konsensuskulturen

Det vert ofte hevda at Noreg er prega av ein konsensuskultur, der vi skyr konflikt og usemje. . Vi prøver til ein kvar tid å vere einige, og vert forvirra når folk tviheld på posisjonar som er diametralt motsett av våre eigne. Dette forklarar nok korleis vi opplev ytringsfridomen og kritikk.

Ein opplev kritikk som eit faktisk forsøk å kneble, sensurere og å forby. “Å nei, eg får ikkje lov å seie dette altså?!” Og det er ikkje utan grunn, det er ikkje alle som forstår heilt forskjellen på ei meining som er “feil” og noko som ikkje burde vere lov å meine. Så sterkt står altså idealet om konsensus i Noreg.

Vi hadde nok godt av å ytre oss meir, og vi har godt av ikkje vere redd for å ytre oss om kontroversielle tema. “Det må vere lov å ta debatten om….” seier ein gjerne før ein seier noko usedvanleg dumt og provoserande, men ja, det skal faktisk vere lov. Og det må vere lov å komme med kritikk av det. Dette vert det diskusjon av. Det er dette ytringsfridomen er til for.

Om ein skal gøyme seg bak førestillingar om at kritikk er sensur og knebling, så har ein faktisk drept denne diskusjonen. Og då har vi ikkje lenger bruk for ytringsfridomen.

Nøkkelord

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Edith Hall mener at den antikke livsvisdommen fortsatt er holdbar.

Kvinners selvbestemmelse bør ikke ofres for å tekkes KrF

Kvinners selvbestemmelse bør ikke ofres for å tekkes KrF

I dag demonstrerer Human-Etisk Forbund med flere utenfor Stortinget for å forsvare abortloven. Bente Sandvig forklarer hvorfor.

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

Advarte mot populisme:

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

– Vi kan ikke fjerne Donald Trump, men vi ER en motvekt til overforenklede analyser og irrasjonelle kortslutninger, sa Trond Enger i sin tale til HEFs landskonferanse i dag.

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Erik Tunstad kaster et kritisk blikk på transhumanismens drømmer og visjoner.

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er heldigvis ikke noe massivt krav om ny blasfemiparagraf i Norge. Men det kan være greit å huske på hvilken virkning eksisterende blasfemiparagrafer har ellers i verden.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...