Vi har aldri hatt en prinsipiell debatt i Norge om hvordan utviklingen innen overvåking påvirker ytrings- og pressefriheten, mener advokat Jon Wessel Aas (ytterst til venstre). ELlers i panelet (fra venstre til høyre): Jon Fitje Hoffmann, fagdirektør i PST, Eldbjørg Løwer, leder av EOS-utvalget i Stortinget og Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening. Foto: Frida Skatvik

Ny rapport om ytringsfrihetens kår

En stille overvåkingsrevolusjon

De siste tjue årene har norske myndigheter fått stadig større adgang til å overvåke elektroniske kommunikasjonssystemer. Vi mangler en prinsipiell diskusjon om ytringsfrihetens vilkår, mener advokat Jon Wessel-Aas.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 02.05.2014 kl 12:25

Ulovlig kartlegging av VG-journalister. Overvåkning av enkeltpersoner med muslimsk bakgrunn. Ifølge Datatilsynets direktør, Georg Apenes, lever vi i verdens nest mest overvåkede land. Og ifølge Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS), er PSTs bruk skjulte tvangsmidler – kommunikasjonskontroll, skjult kameraovervåking, romavlytting, teknisk sporing og hemmelig ransaking – økende.

– Det har skjedd en enorm utvikling de siste tjue årene, både elektronisk og juridisk. Definisjonen for hva som er straffbart er bitt utvidet, forklarer Jon Wessel-Aas fra talerstolen hos Fritt Ord.

Status for ytringsfriheten i Norge

Pressefrihetens dag er rett rundt hjørnet, og advokaten har kommet for å presentere hovedpunktene i den Fritt Ord-støttede rapporten Status for ytringsfriheten i Norge.

– Før 1999 måtte det være gjerningspersoner bak telefonavlytting, og avlytting ble bare foretatt i etterforskningsøyemed. I 1999 ble adgangen til å bruke kommunikasjonskontroll utvidet til å gjelde alle saker med en strafferamme på mer enn ti år, sier Wessel-Aas.

Siden har lovverket utviklet seg skrittvis i samme retning.

– I 2002 fikk vi en egen straffebestemmelse for handlinger begått med terrorhensikter, og i 2005 ble overvåkningsfullmaktene utvidet. Nå kunne PST bruke kommunikasjonskontroll før det hadde skjedd en straffbar handling, i saker der det var tilstrekkelig grunn til å tro at et forbund hadde til hensikt å begå en terrorhandling. I 2008 kom det enda en straffebestemmelse for oppfordringer til å begå en terrorhandling, og bestemmelsen ble igjen utvidet i 2013, da det ble straffbart å planlegge terrorhandlinger alene.

Men den rettslige utviklingen fra reaktiv til såkalt preaktiv etterforskning er ennå ikke et avsluttet kapittel. I disse dager diskuteres det hvorvidt politiet skal få hjemmel til utvidet dataavlesning – blant annet ved innstallering av «trojanere» – slik at de kan lese hva som skrives uavhengig av hva som kommuniseres ut.

– Foreløpig er dette bare et forslag, men både nasjonalt og globalt går utviklingen går i denne retningen. Definisjonene blir videre og vagere, og det er ikke på forhånd gitt hvem det er grunn til å undersøke. Potensielt kan denne utviklingen ha en nedkjølende effekt for ytringsfriheten, mener Wessel-Aas, som også er bekymret for at kildevernet svekkes hvis man ikke kan stole på helt alminnelige informasjonskanaler.

En tredje bekymring er rettssikkerheten:

– Det blir vanskelig, om ikke umulig, å etterprøve sakene for domstolen i etterkant – helt enkelt fordi man ikke kan ikke etterprøve det man ikke vet.

Ingen evaluering av lovgivningen

Den eneste i panelet som ikke deler Wessel-Aas’ bekymring, er – ikke overraskende – representanten for Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

– Vi må ikke glemme at PST er her for å beskytte demokratiet, sier Jon Hoffmann, fagdirektør ved sikkerhetstjenesten.

Han sier at han tar kritikken fra EOS-utvalget på alvor – og rydder opp fortløpende. Eldbjørg Løwer, leder av EOS-utvalget, mener den største utfordringen er vage grenser i lovgivningen.

– Utviklingen går fort, og vi trenger å vite hvordan vi skal møte framtiden. Grensene for hva vi skal overvåke blir stadig bredere, men for kontrollvirksomhetens skyld bør lovene være så direkte som mulig, sier Løwer.

Bekymring for kildevernets framtid

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, er først og fremst bekymret for kildevernets framtid.

– I dag ser vi eksempler på at myndighetene aktivt går inn for å kontrollere kilder. Hvis du skal ha kildevern i dag, må du ta med kilden og gå en tur i skogen, sier Jensen, og minner om at den beste journalistikken ofte bygger på at noen har brutt en lovregel.

Noen er bekymret – andre ser ut til å ta utviklingen med stoisk ro. Men én ting er det liten tvil om: Ytringsfrihetens vilkår har endret seg drastisk på kort tid.

– Vi har aldri hatt en prinsipiell debatt i Norge om hvordan denne utviklingen påvirker ytrings- og pressefriheten. Vi mangler en evaluering av lovgivningen, oppfordrer Wessel-Aas.

Verdens pressefrihetsdag er 3. mai.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor Oskar Skarsaune har skrevet en gavepakke til de som er kritiske til folkekirken, mener den liberale presten Sunniva Gylver.

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Konspirasjonsteoretiker David Icke har vært på norgesbesøk.

– Vi som har ytringsfrihet har et ansvar

– Vi som har ytringsfrihet har et ansvar

Ina Tin har kjempet for menneskerettigheter og ytringsfrihet som aktivist og medarbeider i Amnesty i over 20 år.

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

GMO, del 2:

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

– Vår GMO-motstand skyldes usikkerhet knyttet til teknologien, og at ulempene så langt har vært større enn de eventuelle fordelene, sier daglig leder Aina Bartmann.

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

GMO, del 1:

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

I dag starter vi vår nye miniserie om GMO. Først ut: Seniorforsker Arne Holst-Jensen. Han rister på hodet over inkonsekvente holdninger hos politikere. Blant mye annet.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...