Mads Andenæs mener det er feil å styre ytringsfriheten med rettsregler. – Folkeskikk duger mye bedre, slo han fast. Foto: Frida Sebina Skatvik

Ytringsfriheten 200 år:

– Folkeskikk styrer ytringer bedre enn rettsregler

– Er det ikke i det minste et krav om å ytre seg sannferdig? spør en mann. – Nei, det er det ikke. Jusprofessor Mads Andenæs måtte forsvare ytringsfriheten på Litteraturhuset i Oslo i går.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Et tjuetalls tilhørere hadde funnet veien til Human-Etisk Forbunds onsdagsarrangement på Litteraturhuset i går, der Grunnlovens § 100 lyser fra skjermen: «Trykkefrihed bør finne Sted … Frimodige Yttringer, om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand, ere Enhver tilladte».

Det er 200 år siden ytringsfriheten fikk rettslig vern i Norges grunnlov, og mye har endret seg i trykkefrihetens historie – også Grunnloven. I dag dreier ytringsfriheten seg om mer enn fravær av forhåndssensur av trykt skrift, og spørsmål om hvor sterkt vernet om ytringsfriheten skal være er stadig under debatt.

– Først på 1970- og 80-tallet begynte ytringsfriheten å dreie seg om personvern, sier Mads Andenæs, professor i jus ved Universitetet i Oslo.

Han har tatt oss med tilbake til ytringsfrihetens spede begynnelse på 1700-tallet, til nedfellelsen av § 100 i 1814 og hvordan denne er blitt tolket opp gjennom årene. De fleste forsøk på rettslige begrensinger av ytringsfriheten framstår i dag som latterlige. Det er lenge siden statskirken hadde monopol på forkynnelse, og «Ringeakt mot Religionen» var en aktiv stopper for ytringsfrihetens utøvelse. Det er også lenge siden forfattere satt på tiltalebenken, og Agnar Mykle og Jens Bjørneboes litterære skildringer var for sterk kost for rettsvesenet.

– I dag har ytringsfriheten et sterkere vern, men vernet om privatlivets frihet er stadig et balansespørsmål som veies opp mot ytrings- og informasjonsfriheten, sier Andenæs, og trekker fram Lars Lillo-Stenbergs sak mot Se og Hør som eksempel.

Både Høyesterett og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen konkluderte med at informasjonsfriheten – som her til lands ble styrket da Grunnlovens § 100 ble endret i 2004 – sto over personvernet. Lillo-Stenberg tapte i begge instanser, og bryllupsbildene, som ble tatt uten Lillo-Stenbergs tillatelse på en offentlig strand, ble ansett som offentlig interesse.

– Norge følger internasjonal praksis, og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen fungerer som en ekstra domstol. Vi kan stole på det de internasjonale organene gjør, sier Andenæs.

Straffbare nettsøk

Likevel mener han at mange land, inkludert Norge, er blitt overivrige med å sette nye begrensninger for ytringsfriheten. Og disse begrensningene kommer ikke til å ta seg godt ut i historiens kjølige distanse, mener Andenæs.

– Hadde jeg hatt et muslimskklingende navn og oppfordret dere til å dra til Syria for å felle Assad, kanskje sendt et kart på e-post, så hadde det ikke tatt lang tid før jeg hadde blitt tiltalt for forberedelseshandlinger, sier Andenæs.

Det er allerede skjedd i Danmark, der en 21-år gammel dansk statsborger i 2008 ble siktet og dømt med terrorlovens strengeste straff for å ha søkt på nettet etter opplysninger om hvordan man fremstiller sprengstoffet TAPT.

I Norge er det først og fremst Breivik-saken som har fått fortgang i en rekke reformforslag som skal gjøre det enklere å gripe inn på et tidligere tidspunkt i terrorhandlinger.

– Internasjonalt presser USA og Storbritannia på for i større grad å kunne straffeforfølge forberedelses- og tilskyndelseshandlinger, og dersom dette blir internasjonal lov, vil Norge følge etter. Da har vi et ytringsfrihetsproblem, sier Andenæs, og legger til at Norske lover og domstoler allerede har gått for langt.

Hatefulle ytringer i fri dressur

– Hva med hatefulle ytringer på nett? Skal man kunne si hva man vil? spør en dame fra andre rekke.

– Det vil alltid være kompliserte balansespørsmål, men historien viser at sensur og straffeforfølgelser bærer galt hen. Jeg tror ikke rettsregler er det beste virkemiddelet, men jeg håper at vi vil utvikle sosiale normer etter hvert som de sosiale mediene utvikler seg, sier Andenæs.

– Hva med voksne som utleverer barna sine på sosiale medier? spør en eldre dame.

Igjen svarer Andenæs at sosiale normer for skikkelig oppførsel er bedre enn strafferetten, som står i fare for å ta upresise avgjørelser.

– Jeg er en Norges 300 000 uføretrygdede, kremter en mann i 40-årene. – I mange år kunne jeg ikke åpne avisen uten å føle meg krenket. Jeg synes det er problematisk at debattanter og sosialøkonomer kan ytre seg på en slik måte at mange uføretrygdede ikke tør være åpne om sin status.

– Det er viktig å trå forsiktig i samfunnsdebatter så ingen føler seg krenket, sier Andenæs, og gjentar at samfunnsdebatt er et felt det er vanskelig å lage rettsregler for.

– Men har man ikke i det minste krav om å ytre seg sannferdig? spør mannen, som åpenbart ønsker seg strengere reguleringer.

De forblir uenige.

– Ideelt sett skal fri presse og fri debatt kunne korrigere usanne oppfatninger. Hvis ikke det er snakk om hatefulle ytringer mot minoritetsgrupper som trenger et særskilt vern, har jeg tro på at en kritisk presse og en åpen samfunnsdebatt kan korrigere feiloppfatninger.

En annen kvinne er opprørt over Idol-dommeren Simon Cowell, som er kjent for å gjøre narr av de unge Idol-deltakernes utseende.

– Har lov til å kalle folk hva han vil?

– Nedsettende kommentarer om andres utseende har aldri vært god skikk. Dessverre skaper Cowell en seerappell ved å være uspiselig, og dette peker kanskje i størst grad tilbake på seeren. Da er det bedre å skru av tv-en, oppfordrer professoren.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Patrik Lindenfors i HEFs svenske søsterorganisasjon Humanisterna tror vårt naboland er på bedringens vei.

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

... og én av fire mener det er hyklersk å gifte seg i kirken hvis man ikke tror.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...