– Jeg ser på Orwell og hans 1984 som en ulykke. Den var nyttig i den kalde krigen, men den er ikke nyttig lenger. Det er en fantastisk kritikk av et samfunn som ikke lenger eksisterer. Vi må få diskusjonen over på den overvåkingen vi faktisk ser heller enn på den som var, sier astrofysiker, forfatter og foredragsholder Eirik Newth

Han er aktuell med boken Overvåkingssamfunnet i Humanist forlags «Pro et contra»-serie, som lanseres på Litteraturhuset i Oslo i dag. Her tar han for seg den stadig økende overvåkingens fordeler og ulemper.

Les om tanken bak bokserien Pro et contra: Vil by på de beste argumentene fra begge sider

Utfordring å finne argumenter for overvåking

– Jeg oppdaget det interessante fenomenet at det er veldig lett å finne bøker og artikler som har et negativt syn på overvåking, men det er veldig vanskelig å finne tilsvarende som har et positivt syn. Og det selv om overvåkingen stadig øker.

Dette paradokset både forundrer og fascinerer ham. Og det var nettopp utfordringene med å finne argumenter for overvåking som gjorde at han takket ja til å ta for seg temaet i bokform.

Han fant at det beste argumentet for overvåking er at det er nødvendig for at vi skal ha et velfungerende samfunn. Newth hevder at det å følge med på hva våre naboer gjør hovedsakelig er positivt, særlig om man ser det fra vinkelen nabokjerringa fremfor å vektlegge bygdedyret.

Overvåkingen er dermed en del av det å ta vare på hverandre. Han vil trekke det så langt som til å si at det ligger i genene våre.

– Hvorfor er ikke dette synet fremtredende i overvåkingsdebatten?

– Det skyldes delvis at vi har hatt en bisk debatt i Norge. Det er en del sluggere på nei-siden, og det gjør noe med tonefallet. I tillegg finnes det en egen verden av overvåkingsskeptikere i kommentarfeltene. Pro-overvåking er ikke et veldig lett standpunkt å innta. Det merker du også på overvåkingsvennlige politikere, de blir veldig fort defensive.

Middelaldrende, hvite jurister fører an

Den norske overvåkingsmotstanden mener han i for stor grad fremføres av middelaldrende, hvite menn med juridisk bakgrunn. Referanserammene er ofte den kalde krigen. Dette hevder han fører til en rar debatt der det meste handler om staten og juss, og lite om den private overvåkingen de fleste av oss frivillig utsetter oss selv for hver dag, blant annet gjennom bruk av smarttelefoner og sosiale medier.

– Det vokser frem et overvåkingssamfunn nå. Men det er ikke DDR.

– Det vokser frem et overvåkingssamfunn nå. Men det er ikke DDR. Det er noe helt nytt, noe vi ikke har sett maken til før. Ta den ene forskjellen: I det gamle DDR satt det 200 000 ansatte i Stasi. I dag er alt automatisert. Det er aldri noen mennesker som leser dine epost, dine søkeresultater eller oppdateringer. Det er det algoritmer og automatiske systemer som gjør, påpeker Newth.

– Det interessante er: Hvis du tar den menneskelige observatøren bort i den andre enden, i hvilken grad er det overvåking da?, spør han retorisk før han fortsetter med å si at det kanskje ikke er så rart at folk generelt ikke føler seg overvåket i sosiale medier. Overvåkingen er datadrevet og fokuset er kommersielt og kundeorientert.

Har valgt bort Facebook

Selv har Erik Newth imidlertid valgt bort Facebook, men bruker både Google og Twitter.

– Jeg har aldri likt den litt klamme, veldig personorienterte overvåkingen på Facebook, så da har jeg trukket meg ut av den. Og jeg deler i bunn og grunn veldig lite personlig. Men jeg er fullstendig klar over at jeg som alle andre som vil ha et normalt liv i dag lekker i alle andre ender.

– Smarttelefoner, og det er ingen forskjell på merker der, lekker. Alle sammen har bakdører og alle sammen skal tjene penger på reklame. Hvis du leser Snowden-dokumentasjonen så viser den at alle de store selskapene har samarbeidet med myndighetene og andre. Overvåking er en viktig forretningsmodell i vår tid.

I boken siterer han journalisten Julia Angwin som er blitt kjent for å ha forsøkt å skjule sin identitet for kortselskap og andre kommersielle aktører, og deretter innsett hvor umulig slikt er i dag. Newth mener det er mye klokt å lære av henne:

– Hun sier: Du kan ikke beskytte deg mot alt. Men du kan velge noe. Du kan velge en eller to ting du kan redusere overvåkingen av, om du vil.

Massiv sosial kontroll

Ettersom Newth ikke bruker Facebook forundres han ofte over hvor mye det han kaller overvåkende medier påvirker brukerne. Han trekker blant annet frem sommerens farsott med uperfekte foreldre som et eksempel på hvordan folks selvbilder preges.

– Det er jo en av de tingene jeg spekulerer på i boken: Hva gjør den massive sosiale kontrollen som du finner i sosiale medier med oss som samfunnsborgere. For eksempel er et av argumentene for personvern at du skal ha det personlige rom hvor du kan utvikle deg som menneske uten at du føler at du blir sett av noen. Det er viktig for alt mulig, fra hvilket parti du stemmer på, hvilke klær du liker til seksuell identitetsbyggelse.

Men igjen ser han en tvetydighet. For selv om han er enig i at folk trenger et stille rom, ikke minst en forfatter som han selv, stiller han også spørsmål ved om dette virkelig gjelder alle andre. Vil for eksempel dagens tenåringer, som er tilvendt at det er noen som ser, kanskje se overvåking som fordel?

– Det ligger en enorm verdi i å bli sett, i å bryne seg på andres meninger og å møte motstand. Det å sitte i det ensomme lukkede rommet for seg selv er ikke alltid bra det heller, jevnfør Breivik. Jeg tror det gamle idealet om at personen som kan utvikle seg uavhengig av de andre i den private sfære er i ferd med å brytes ned.

Ensretting av meninger

Han tror ikke vi har sett de fulle konsekvensene av denne formen sosial kontroll. Den første generasjonen som har vokst opp med dette, de vokser opp nå, slik at effektene først blir synlige om 10-15 år. Han frykter imidlertid at et liv dominert av sosiale medier vil gjøre at vi får en mer ensretting av meninger. Og det kan bli vanskeligere å være individualist når ungdommen hele tiden har noen å sammenlikne seg med.

Newth etterlyser derfor flere unge stemmer inn i debatten, siden det er disse som skal leve med overvåkingen i fremtiden. Han ser heller ikke bort fra at fraværet av unge debattanter med annet ståsted enn Unge Venstre kan være en effekt av den allerede eksisterende overvåkingen, samtidig som den trolig er kulturelt betinget.

– Gud og Jahve og Allah er en slags påvirkningsagent for overvåkningssamfunnet.

– De ledende verdensreligionen har en totalovervåkende gud. Gud og Jahve og Allah er en slags påvirkningsagent for overvåkningssamfunnet. Hvis du tror på ham må du også tro at han ser alt, hører alt og vet alt. Du har allerede akseptert tanken om at du alltid blir sett. Det kan godt være at det er basisen i den manglende folkelige interessen for å overvåkningssamfunnet. Tross alt lever vi i en kristen kultur fremdeles, hvor vi har en statskirke og den statskirken sier at vi alle sammen blir sett, hele tiden.

Etisk og demokratisk utfordring

I forlengelsen av dette ser han også en annen både etisk og demokratisk utfordring i møte med en teknologi som i stadig større grad vil gå inn å korrigere oss slik at det blir vanskeligere å utøve uønsket atferd.

– En selvkjørende bil som hindrer deg i å gjøre farlige ting er jo en god ting, men hva gjør den med deg som fritt og moralsk vesen? Det bør vi spørre oss. Kan det være sånn at den farligste konsekvensen av overvåkningsamfunnet er at vi mister litt av det moralske kompasset?