Ole Inge Bekkelund, avdelingsdirektør i Kirkerådet, er fornøyd med at Den norske kirke har tilgang til Folkeregisteret og befolkningens fødselsnummer. Foto: Den norske kirke

Trossamfunn og tilgang til Folkeregisteret:

Ønsker å beholde kirkens privilegier til tross for kritikk

Mens trossamfunns tilgang til fødselsnummer i Folkeregisteret blir kritisert fra flere hold, er Kirkerådet mest opptatt av at dagens ordning er enkel.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 12.03.2015 kl 18:12

Fri Tanke har tidligere skrevet at flere enn 700 trossamfunn i Norge kan ha tilgang til fødselsnummer i Folkeregisteret.

Det er langt fra uproblematisk. En tilgang til fødselsnummer kan misbrukes, slik Den katolske kirke har gjort.

En sikkerhetsekspert karakteriserte nylig trossamfunnenes tilgang til Folkeregisteret som «et mulig sikkerhetshull», og tar til orde for at alle trossamfunn bør miste tilgangen.

– Dette er et viktig tema. Slike søk kan misbrukes. All bruk utenom det loven gir adgang til medfører risiko for tiltale, lyder kommentaren fra Ole Inge Bekkelund, avdelingsdirektør i Kirkerådet.

Fornøyd med tilgang

Men han er fornøyd med at Den norske kirke har tilgang til Folkeregisteret og fødselsnummer.

– Dette er et gode fra den norske staten som aktivt støtter tros- og livssynsamfunn, og det sparer oss for mye tid og krefter. Vi kan importere endringer i stedet for å ha ansatte som oppdaterer eksempelvis folks adresse-endringer, noe som ville være en kjempejobb. Jeg antar at vi sparer mange årsverk på dagens ordning, sier han.

– Human-Etisk Forbund har gjennom flere år vist at det går an å administrere et stort medlemsregister uten en slik tilgang. Man kan kontakte medlemmene direkte. Hvorfor kan ikke kirken gjøre det samme?

– Kirkens kriterium for medlemskap er dåp. Når foreldre velger dåp for sitt barn er dette et veldig aktivt valg og en offentlig handling. Kirkens hovedbruk av Folkeregisteret er at vi da ikke trenger å registrere døpte medlemmers flytting. Vi ser at vi sparer tid og årsverk ved å ha tilgangen til Folkeregisteret og ønsker at det skal fortsette å være slik, svarer han.

Religion i særstilling?

Mens trossamfunn har tilgang til å hente ut fødselsnummer fra Folkeregisteret, må de fleste andre organisasjoner henvende seg til medlemmene direkte. Et eksempel er miljøorganisasjoner som via brev ber nye medlemmer om å sende inn fødselsnummer dersom de ønsker skattefradrag. Hvorfor skal religiøse samfunn stå i en såpass særstilling når det gjelder tilgang til Folkeregisteret og fødselsnummer?

– Det er et politisk spørsmål. Alt som handler om religion og livssyn er et viktig offentlig anliggende i Norge, og offentligheten er tjent med at det fins ryddige ordninger, mener Bekkelund.

Registrerer barn av kirkemedlemmer

Kirken bruker tilgangen også til å melde inn barn av kirkemedlemmer uten at foreldrene informeres.

– Dette gjelder barn som fødes inn i kirken, som tilhørende, fordi de har foreldre som er medlemmer fra før av melder vi inn på den måten. Dette får vi melding om fra Folkeregisteret.

– Hvorfor kan ikke kirken la foreldre selv ta et aktivt valg om de skal meldes inn eller ikke?

– Foreldre som bringer barn til dåpen gjør dette som et aktivt valg. Men staten har en tenkning om at barn fra fødselen av tilhører trossamfunnene. Det er et prinsipp som går over trossamfunnenes egne regler, og som er likt for alle, svarer han.

Forskjellsbehandling i favør av kirken

Bekkelund påpeker at det fins en forskjellsbehandling mellom Den norske kirke og andre trossamfunn på ett punkt.

– Dersom en av foreldrene er medlem av Den norske kirke og det andre i et annet trossamfunn blir barna automatisk innmeldt i kirken. Kirkerådet ønsker ikke at det skal være slik. Her tror jeg at det vil komme en endring i nær framtid.

– Humanistisk Ungdom ønsker 15 års aldersgrense for å bli registrert som medlem i trossamfunn. Hva tenker dere om det?

– Vi praktiserer barnedåp, og at man blir medlem gjennom dåpen. Det vil ikke kirken forandre på, og ingen andre har noe med det. Om staten velger andre kriterier i forhold til offentlig økonomisk støtte, er helt opp til staten selv, svarer han.

– Kirkens praksis er problematisk

Automatisk innmelding av barn kan kun gjøres med tilgang til fødselsnummer gjennom Folkeregisteret. Kristin Mile i Human-Etisk Forbund (HEF) mener medlemmene bør spørres direkte i stedet for å gå via andre kilder.

– At Den norske kirke fører barn inn i sitt register uten at foreldrene blir informert eller spurt, er problematisk, mener generalsekretæren i HEF.

Flere velger å la være å døpe de små, men oppdager senere ut at barna har stått oppført i kirkens register i årevis. Praksisen er velsignet av norsk lov, og tilgangen til fødselsnummer i Folkeregisteret gjør det mulig å motta statsstøtte for barna.

– Ordningen er ikke lovstridig, men vi mener det er feil at loven legger opp til at barn kan meldes inn i et trossamfunn uten at foreldrene får vite det. Man burde i det minste sende en melding og informere om at barnet er registrert, sier Mile.

Human-Etisk Forbund har sagt nei til automatisk og varig innmelding av barn, og lar heller foreldrene frivillig oppgi barna som støtteberettigede, men ikke som medlem. Når barnet fyller 15 år får barnet og de foresatte brev om at barnet blir strøket, men at det kan bli selvstendig medlem ved aktiv innmelding.

HEF har avstått fra å ha tilgang til Folkeregisteret, men bruker en kommersiell aktør for å kontrollere adresser når medlemmer flytter uten å si ifra.

– Da sjekker vi adressen til medlemmer som fra før av har meldt seg inn hos oss. Det er en viktig forskjell, sier Mile.

– Er det forståelig at en så stort kirkesamfunn som Den norske kirke er, trenger Folkeregisteret til å holde orden på medlemsmassen?

– Vi mener prinsipielt at alle trossamfunn bør føre sine egne medlemsregistre, svarer hun.

Mener kontingent er løsningen

Etter medlemsrotet i Den katolske kirke har flere begynt å stille spørsmål ved trossamfunnenes særegne goder i Norge. Aftenposten har tidligere i år på lederplass slått et slag for kontingent. «Den som betaler en hundrelapp i året gir et klart signal om at man både vet man er oppført som medlem, og ønsker å forbli det,» heter det i lederen.

Dette er et syn også Human-Etisk Forbund har gitt uttrykk for, sist i sitt høringssvar til Kulturdepartementets høringsnotat om større skille mellom stat og kirke. Forbundet ønsker velkommen en debatt om medlemmenes ansvar for å finansiere sine egne organisasjoner og skriver «(…) en mulighet staten har til å stimulere en slik utvikling er kun å gi økonomiske tilskudd på bakgrunn av antall medlemmer som kan dokumentere innbetalt medlemsavgift. En kontingentordning vil også være en effektiv måte å rydde opp i Dnks medlemsregister».

Medlemsrot i Den norske kirke

Også tidligere rot med medlemstallene i Den norske kirke blir brukt som et argument for medlemsavgift. I 1997 ble Folkeregisteret benyttet som grunnlag for et nytt kirkeregister, og kirken fikk en plutselig medlemsøkning på 200.000. De som ville ut, måtte selv be om å bli strøket. I 2005 måtte en ny opprydning til, da Brønnøysundregistrene oppdaget at 75.000 nordmenn feilaktig var registrert som medlemmer i statskirken, ifølge Aftenposten.

Ole Inge Bekkelund påpeker at det ikke var Kirkerådet som ønsket å bruke Folkeregisteret på den måten, men de norske politikerne.

– Avgjørelsen ble tatt i Stortinget i 1997, og det skjedde mot Kirkerådets ønsker og anbefalinger, forteller han.

Avdelingsdirektøren presiserer at Den norske kirke ikke mottar offentlig støtte basert på antall medlemmer, og at en økning i medlemsmassen ikke påvirker bevilgningene fra stat og kommune.

– Men dersom medlemstallene til kirken hadde vært for eksempel femti prosent lavere, er det ikke sikkert viljen på Stortinget hadde vært like stor, sier han.

Fylkesmannen er kritisk

Fylkesmannen i Oslo og Akershus har tidligere reagert på måten Den katolske kirken brukte sin tilgang til Folkeregisteret på. Juridisk avdeling hos Fylkesmannen var ikke klar over at trossamfunnene hadde tilgang til fødselsnummer gjennom søk i Folkeregisteret, og er kritisk til at en slik tilgang fins. Holdningen deles av flere.

– Jeg var heller ikke klar over at de kunne gjøre det. Dersom de fører sitt medlemsregister slik det skal gjøres, så skal det være oppdatert til enhver tid. Da skal de ikke trenge en slik tilgang, sier Sissel Jørgensen, som er ansvarlig for godkjenning og utbetaling til trossamfunn hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

– Hvordan vurderer du Folkeregister-tilgangen til Den norske kirke?

– Det ønsker jeg ikke å uttale meg om, svarer hun.

Kirken spiste opp kulturtilbudet

Lite tyder hittil på at norske politikere er villige til å endre på trossamfunnenes spesielle posisjon i Norge. I 2013 foreslo rådmannen i Drammen kommune å kutte kirkebevilgningene for 2014, fordi utgiftene spiste opp de øvrige kulturtilbudene i kommunen. Men kommunepolitikerne sa nei.

Teologiprofessor Oddbjørn Leirvik mener religion og livssyn blir ansett som et velferdsgode i Norge.

– Norge har en veldig spesiell og særegen ordning for støtte til trossamfunn. Det fins knapt noe lignende internasjonalt, sier han.

– Jeg tror dette handler om velferdsstatens logikk. I praksis blir religion og livssyn ansett som et velferdsgode og noe staten ønsker å støtte opp under. Det blir finansiert over statsbudsjettet på linje med andre velferdsordninger og blir dermed sosialt utjevnende, sier Leirvik som tilhører Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Trossamfunnenes gunstige tilgang til fødselsnummer har utspring i en praksis fra 2005, da fødselsnummer ble en forutsetning for å få utbetalt statsstøtten.

– En ting er tilgang i en periode under konvertering av registre, men hvorfor skal de ha tilgang også ti år etter?

– Det har jeg ingen mening om, sier Leirvik, som legger til at han er tilhenger av dagens statsstøtte-ordning.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Kunnskapsministeren forventer flere på skolegudstjenester. Trond Enger tror det motsatte vil skje.

150 påmeldt, ingen kom

150 påmeldt, ingen kom

Skuffelsen var stor. De var automatisk påmeldt, men ingen stortingsrepresentanter dukket opp på HUs alternative opplegg.

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trodde ny nasjonal veileder la nye føringer. Beklager feilen.

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Kommunestyret opprettet en ren omsorgsstilling isteden.

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Juridisk utredning:

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Human-Etisk Forbund har bedt en advokat vurdere om Kongsberg kommune har lov til å ansette en kommuneprest.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...