Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Det er ikke alle skoler som greier å holde seg til retningslinjene. Våre understrekinger. Foto: Maxpixel

Flere melder om overtramp etter at fritak for øving til gudstjeneste ble tatt ut av veilederen

– Uforståelig at departementet ikke vil presisere at fritaksretten også gjelder øving til skolegudstjeneste, sier Lars-Petter Helgestad.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 19.12.2018 kl 19:26

I høst kom Utdanningsdirektoratet med en ny veileder for skolegudstjenester, der skolene anbefales å ta med barna til kirken. I tillegg har staten, etter påtrykk fra Krf, fjernet den tidligere anbefalingen om at elevene bør melde seg aktivt på skolegudstjenesten.

Men det er også annen viktig ting som ble endret. På mange skoler er det vanlig at elevene øver på sanger eller skuespill som skal framføres i kirken, før selve gudstjenesten. I den tidligere veilederen var det presisert at også slik øving utløste rett til fritak.

Denne presiseringen er nå fjernet.

Fritaksretten gjelder også øving til skolegudstjeneste

Dette har leder for politisk avdeling i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad, merket konsekvensen av nå i desember.

– Vi har fått inn en god del saker, flere enn tidligere vil jeg si, fra foreldre som melder om at elever blir tatt med på øving til skolegudstjeneste uten at det blir gitt info om fritaksrett eller alternativt opplegg. Det er i strid med retningslinjene, sier han.

At det er i strid med retningslinjene, ble bekreftet av statssekretær i Kunnskapsdepartementet Rikke Høistad Sjøberg (H) den 23. november i en epost til styremedlem i Human-Etisk Forbund, Christian Lomsdalen.

– Det gjelder samme fritaksrett til øving til skolegudstjenester som ellers: Hvis elever opplever øvingen som utøvelse av en annen religion eller livssyn enn sitt eget, kan han eller hun kreve fritak, og da skal det være et alternativ, skriver Sjøberg i eposten.

Hun avviser at det er en bevisst unnlatelse eller en forglemmelse at presiseringen om fritak fra øving til gudstjeneste ble tatt ut.

– Vi vurderte veilederen opp mot spørsmål som dukker opp og der det er opplevd uklarhet og behov for veiledning, skriver hun som begrunnelse for hvorfor dette ikke lenger er nevnt i veilederen.

Statssekretæren presiserer at hvis dette skaper utfordringer og uklarheter for skoler og skoleeiere, vil departementet «ta med seg dette i det videre arbeidet».

Ber om at det blir tatt inn igjen

Helgestad mener det definitivt er behov for å presisere at det er fritaksrett fra øving til skoletjeneste, og ber om at det blir tatt inn igjen. Han presiserer at det uansett er bestemmelsene i Opplæringsloven som styrer dette.

– Det står klart i loven at man har rett på fritak fra de delene av skolens undervisning som man opplever som utøvelse av en annen religion eller livssyn. Denne retten gjelder alt som skjer i skoletida – selvsagt også øving til skolegudstjeneste, sier han.

Den gamle veilederen brukte følgende åtte ord på å presisere denne fritaksretten: «Fritak omfatter også øving til deltagelse på gudstjenester».

Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund synes ikke statssekretær Rikke Høistad Sjøberg begrunner godt hvorfor det var nødvendig å fjerne disse åtte ordene. Han tror ikke departementet virkelig har undersøkt saken før ordene ble fjernet.

– Vi har fått meldinger om øving til skolegudstjeneste i årevis, så det er i høyeste grad behov for veiledning på dette området. Av større saker kan jeg nevne en sak fra Hordaland i 2013, der et foreldrepar klagde og fikk medhold fra Fylkesmannen på at det definitivt er fritaksrett fra øving til skolegudstjeneste, og at skolene er forpliktet til å informere om dette, sier han.

– Skolene presser vanlige folk til å stå fram som «annerledes»

Folk er redd for reaksjoner fra skolen

Helgestad er bekymret over at alt for få foreldre ønsker å uttale seg offentlig i denne typen saker, og at myndighetene derfor ikke får de tilbakemeldingene de burde ha fått.

– Vi får mange innspill i slike saker, men de fleste foreldre vegrer seg fra å stå fram offentlig. Vi får ikke videreformidle historiene deres. De vil ikke at vi skal kontakte skolen. De er redde for reaksjoner fra nærmiljøet og skolen. Spesielt er frykten stor for at en offentlig protest mot lærer og skole kan ramme barna. Ingen vil være «den vanskelige og kranglete». Da finner de seg heller i det, og skolen og myndighetene tror alt er ok, sier han.

Nettopp denne dynamikken, der skolens opplegg presser vanlige folk til å stå fram som «annerledes», er en viktig årsak til at Human-Etisk Forbund mener skolegudstjenesten bør kuttes fullstendig.

– Skolegudstjenesten bryter ned samholdet, skaper skillelinjer og konflikt. Skolen bør ikke splitte folk, men heller arrangere avslutninger som samler alle. Så får de som vil at barna deres skal få oppleve julestemning i kirken gjøre det på fritiden. Det er det rik anledning til, slår han fast.

– Hva er den mest typiske tilbakemeldingen Human-Etisk Forbund har fått denne førjulssesongen?

– Som nevnt har det vært mye om manglende fritak fra øving til skolegudstjeneste, mer enn før. På en god andreplass kommer dårlig og for sen informasjon om det alternative opplegget.

Det ser imidlertid ut til at de fleste skoler nå praktiserer fritak fra selve skolegudstjenesten, med alternativt opplegg for de som ikke deltar.

– Vi har fått inn svært få eksempler der skolen gir melding om at «alle må møte i kirken» uten info om fritaksrett og alternativt opplegg. Men det skulle bare mangle etter alle diskusjonene som har vært rundt dette, sier han.

SA NEI TIL KIRKEN – MÅTTE SE FILM OM JULEEVANGELIET I STEDET

Samme skole som sendte ut meldingene i toppbildet i denne artikkelen, viste denne filmen til elever som valgte det alternative opplegget:

Siste med #religion i skolenVis flere

Alle har krav på fritak fra øving til skolegudstjeneste

Klar tale fra staten:

Alle har krav på fritak fra øving til skolegudstjeneste

– Veilederen bør oppdateres så snart som mulig. Snart er det klart for påskegudstjenestene, sier Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund.

Fins det politisk vilje til å skape et bedre religionsfag?

Fins det politisk vilje til å skape et bedre religionsfag?

Det er lektor Lomsdalen som spør.

Velkommen til en sekulær skole?

Velkommen til en sekulær skole?

Nytt skoleår, nytt fag. KRLE-endring forsterker behovet for at skolene ellers håndterer religion i skolen på en god måte. Inkludert skolegudstjenestene.

Siste med #skolegudstjenesteVis flere

Sandnes kommune sa nei til påbud om skolegudstjenester

Sandnes kommune sa nei til påbud om skolegudstjenester

Rett til fritak gjelder også for øving og forberedelser til skolegudstjenester

Rett til fritak gjelder også for øving og forberedelser til skolegudstjenester

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Kunnskapsministeren forventer flere på skolegudstjenester. Trond Enger tror det motsatte vil skje.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...