Det nærmer seg juletid, og med den kommer den sedvanlige diskusjonen om skolegudstjenester. I år har Humanistisk Ungdom (HU) spurt et representativt utvalg under 30 år om de er helt eller delvis enige eller uenige i påstanden «Gudstjenester bør være lov i skoletiden».

50 prosent svarte at de er helt eller delvis uenig. Det vil si at halvparten av de spurte er skeptiske til gudstjenester i skoletiden. 25 prosent svarte at de var helt eller delvis enige i påstanden. Det betyr at det er dobbelt så mange motstandere av skolegudstjenester, som tilhengere i aldersgruppen. Resten (25%) svarte at de ikke visste eller ikke hadde noen klar mening.

Mer skepsis blant unge

Undersøkelsen viser at aldersgruppen under 30 år er klart mer skeptiske til skolegudstjenester enn eldre. Blant de som sier ja til skolegudstjenester er tendensen enda klarere. Det er nesten dobbelt så mange over 60 som er helt eller delvis enig i at «Gudstjenester bør være lov i skoletiden» enn blant de under 30 år.

– Skolene må ta dette på alvor

Leder i Humanistisk Ungdom, Arnlaug Høgås Skjæveland, mener skolene er nødt til å ta slike tall på alvor.

– Tallene er klare. Når så mange unge sier at de ikke vil ha skolegudstjenester, er det et signal skolene er nødt til å ta på alvor, mener hun.

Studien er ikke gjennomført spesielt på skoleungdom, men Skjæveland understreker likevel den klare tendensen til at de under 30 år er mer skeptiske til skolegudstjenester enn eldre.

Artikkelen fortsetter under bildet

Eldre støtter skolegudstjenester i langt større grad enn yngre. Undersøkelsen er utført av TNS Gallup for Humanistisk Ungdom i et representativt utvalg på rundt 2000 personer.

Aksjon foran Stortinget

Humanistisk Ungdom lanserer undersøkelsen i dag sammen med en aksjon for inkluderende avslutninger i skolen.

– Tanken med aksjonen er selvsagt at vi vil bidra til at skolene slutter i splitte elevene i to, og at de heller bør satse på fellesskap og arrangementer som inkluderer alle, sier HU-leder Skjæveland.

Hun forteller at det blir aksjon utenfor Stortinget den 11. desember.

– Her skal vi gjøre det litt koselig med kakao og pepperkaker. Målet er å vise at det er mulig å komme i god og fin julestemning også uten gudstjeneste, forteller Skjæveland.

Så langt er det klart at det blir tilsvarende aksjoner i Salten og Trondheim, men det er meningen at HU skal markere seg på så mange steder som mulig. Humanistisk Ungdom satser ellers på å spre budskapet i sosiale medier og med innlegg i aviser og så videre.

– Vi har laget en del bilder samt en liste med gode grunner til å ha inkluderende skoleavslutninger som vi håper folk vil bidra til å spre. I tillegg ønsker vi eksempler på inkluderende avslutninger fra skolene, som vi kan vise til som gode eksempler, sier hun.

– Hvordan utvikler dette seg? Tror du det blir mindre skolegudstjenester der ute etterhvert?

– Jeg har inntrykk av at skolene har blitt flinkere og mer bevisste på å arrangere likeverdige alternativ, men det er selvsagt ikke godt nok. Så lenge de fleste skoler fortsetter å arrangere gudstjenester som før, er vi ikke i mål, sier hun.