Det er klart mer skepsis til skolegudstjenester blant unge enn blant eldre.

Unge sier nei til skolegudstjenester

Eldre er mye mer positive til skolegudstjenester enn yngre, viser ny undersøkelse. – Dette må skolene ta på alvor, sier HU-leder Arnlaug Høgås Skjæveland.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 13.11.2015 kl 09:44

Det nærmer seg juletid, og med den kommer den sedvanlige diskusjonen om skolegudstjenester. I år har Humanistisk Ungdom (HU) spurt et representativt utvalg under 30 år om de er helt eller delvis enige eller uenige i påstanden «Gudstjenester bør være lov i skoletiden».

50 prosent svarte at de er helt eller delvis uenig. Det vil si at halvparten av de spurte er skeptiske til gudstjenester i skoletiden. 25 prosent svarte at de var helt eller delvis enige i påstanden. Det betyr at det er dobbelt så mange motstandere av skolegudstjenester, som tilhengere i aldersgruppen. Resten (25%) svarte at de ikke visste eller ikke hadde noen klar mening.

Mer skepsis blant unge

Undersøkelsen viser at aldersgruppen under 30 år er klart mer skeptiske til skolegudstjenester enn eldre. Blant de som sier ja til skolegudstjenester er tendensen enda klarere. Det er nesten dobbelt så mange over 60 som er helt eller delvis enig i at «Gudstjenester bør være lov i skoletiden» enn blant de under 30 år.

– Skolene må ta dette på alvor

Leder i Humanistisk Ungdom, Arnlaug Høgås Skjæveland, mener skolene er nødt til å ta slike tall på alvor.

– Tallene er klare. Når så mange unge sier at de ikke vil ha skolegudstjenester, er det et signal skolene er nødt til å ta på alvor, mener hun.

Studien er ikke gjennomført spesielt på skoleungdom, men Skjæveland understreker likevel den klare tendensen til at de under 30 år er mer skeptiske til skolegudstjenester enn eldre.

Artikkelen fortsetter under bildet

Eldre støtter skolegudstjenester i langt større grad enn yngre. Undersøkelsen er utført av TNS Gallup for Humanistisk Ungdom i et representativt utvalg på rundt 2000 personer.

Aksjon foran Stortinget

Humanistisk Ungdom lanserer undersøkelsen i dag sammen med en aksjon for inkluderende avslutninger i skolen.

– Tanken med aksjonen er selvsagt at vi vil bidra til at skolene slutter i splitte elevene i to, og at de heller bør satse på fellesskap og arrangementer som inkluderer alle, sier HU-leder Skjæveland.

Hun forteller at det blir aksjon utenfor Stortinget den 11. desember.

– Her skal vi gjøre det litt koselig med kakao og pepperkaker. Målet er å vise at det er mulig å komme i god og fin julestemning også uten gudstjeneste, forteller Skjæveland.

Så langt er det klart at det blir tilsvarende aksjoner i Salten og Trondheim, men det er meningen at HU skal markere seg på så mange steder som mulig. Humanistisk Ungdom satser ellers på å spre budskapet i sosiale medier og med innlegg i aviser og så videre.

– Vi har laget en del bilder samt en liste med gode grunner til å ha inkluderende skoleavslutninger som vi håper folk vil bidra til å spre. I tillegg ønsker vi eksempler på inkluderende avslutninger fra skolene, som vi kan vise til som gode eksempler, sier hun.

– Hvordan utvikler dette seg? Tror du det blir mindre skolegudstjenester der ute etterhvert?

– Jeg har inntrykk av at skolene har blitt flinkere og mer bevisste på å arrangere likeverdige alternativ, men det er selvsagt ikke godt nok. Så lenge de fleste skoler fortsetter å arrangere gudstjenester som før, er vi ikke i mål, sier hun.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Patrik Lindenfors i HEFs svenske søsterorganisasjon Humanisterna tror vårt naboland er på bedringens vei.

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

... og én av fire mener det er hyklersk å gifte seg i kirken hvis man ikke tror.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...