Skal skolen godta at noen ansatte bare å vil håndhilse på sine mannlige kolleger? Foto: Boggy/Mostphotos

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 16.08.2018 kl 16:41

Norsk skole skal være en fellesarena for hele befolkningen, og den skal ha mangfold blant de ansatte. Men hvor skal grensene gå for tilpasning for religiøse særinteresser?

Det er alltid beklagelig når mennesker opplever at de blir nektet noe på bakgrunn av den tilhørigheten de har eller det verdenssynet de har. Samtidig har småbarnsfaren og vikaren ved Ekeberg barneskole løftet en debatt som er viktigere enn hvorvidt det er nødvendig å ta noen i hånden.

Debatten havner ikke bare i skjæringspunktet mellom innvandring, diskrimineringsvern og kjønnslikestilling. Det er også en debatt om livssynslikestilling og hva slags «avvik» vi kan godta fra etablert praksis i samfunnet vårt.

Først og fremst er det viktig å understreke at jeg tror det var riktig av skolen å ikke videreføre kontrakten med denne vikaren når vedkommende ikke ville rette seg etter etablert norsk skikk om hvordan vi hilser på hverandre. Særlig når arbeidsplassen hadde strukket seg langt for å tilpasse seg arbeidstakeren på andre områder.

Som mange har nevnt i denne sammenhengen, så er det å være lærer eller skoleansatt å være en viktig rollemodell for mange barn. Det har noen følger for oss som jobber i skolen.

Den norske fellesskolen har noen forpliktelser, det gjelder både for ansatte og brukere. Skolen skal være et godt sted å være og en god arena for læring for alle. Skolen må likevel ha vilje og evne til å strekke seg langt i å tilpasse seg brukerne og de ansatte, men aldri så langt at det går ut over andre brukere og ansatte.

En ansatt som ikke ønsker å håndhilse på halvparten av brukerne og de ansatte bare fordi de er hunkjønn, krever nok for mye. Ikke fordi de nødvendigvis mener å være respektløse overfor dem som de nekter å ta i hånden, men fordi det oppleves som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

Denne bevisstheten og evnen til tilpasning er krevende, og den reflekteres i skolens egen praksis. Ikke bare til hvordan skolen skal legge til rette for enkeltelever som er vegetarianere eller som ikke kan spise svinekjøtt i mat- og helsefaget, men også til hvilke aktiviteter skolen legger opp til i løpet av skoleåret. For eksempel i hvor stor grad de ansatte og elever skal delta i religiøs aktivitet i skoletiden, eller hvor naturlig det er at biskoper kommer på visitas til en skole.

Da er det godt at denne saken kommer opp nå når det er tid for et nytt skoleår. Det perfekte tidspunktet for en slik selvransakelse.

.....

Dette debattinnlegget ble opprinnelige publisert i Bergens Tidende.

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...