Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Etter en tids grubling fant jeg ut at min rolle kunne være å representere vanlige, tenkende folk, og stille kritiske spørsmål til de lærde, skriver styremedlem i BioCosmos, David A. Sjøen. Foto: NTB-Scanpix/Shutterstock

Styremedlem i BioCosmos:

– Jeg ble overveldet over den kompleksiteten Behe så elegant beskrev

– Roper ikke et rasjonelt forståelig, utforskbart og finjustert univers i seg selv på en opphavsmann, på samme måten som en Beethovensymfoni på en Beethoven? spør styremedlem i Intelligent Design-stiftelsen BioCosmos, David A. Sjøen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.11.2019 kl 21:44

Jeg har alltid likt Erik Tunstad. Han skriver interessant, uredd og aldri kjedelig. Han er høyt utdannet, har peiling, og kan snakke for seg. Så har du meg, en halvstudert røver som livnærer seg som systemutvikler, med vekttall, men ingen grad, og ingen biologiutdannelse ut over ungdomsskolen. Og som er styremedlem i BioCosmos. Og kristen.

Nå har altså Tunstad vist at jeg er jeg en del av en bevegelse med dystre mål. Den ledes blant andre av en biokjemiker som sitter på professorkontoret ved Lehigh University og skriver bøker for å underminere moderne vitenskapelig forståelse, og dermed sitt eget fagfelt. Some men just want to watch the world burn. Vi har innsett at kreasjonisme ikke funket, og nå ikler vi oss en mer moderne, liksomvitenskapelig drakt. Tross alt ønsker vi å forføre ungdommen, og da må vi følge tiden, før vi endelig kan få skrudd klokka tilbake til den gang verden var i orden. Vi skyr ingen midler for å nå dette målet.

Nå er vi behørig avslørt, og da er det på tide med en bekjennelse: Jeg har hele tiden bare latt som jeg var sannhetssøkende. Historien som følger, er bare et forsøk på å lure de uvitende (som meg selv).

For mange år siden leste jeg Darwin’s Black Box. For første gang ble biologi noe interessant, og jeg ble overveldet over den kompleksiteten Behe så elegant beskrev. Samtidig innså jeg ganske fort at jeg var på dypt vann. Tesen om irredusibel kompleksitet var besnærende, men jeg hadde ikke de faglige forutsetningene for å bedømme om den holdt vann. Men pekte ikke en slik grad av kompleksitet i utgangspunktet likevel mot mer enn rent naturalistiske årsaker? Kanskje var det ikke nødvendigvis Behe som kom med de mest ekstraordinære påstandene som krever ekstraordinære bevis.

Deretter leste jeg The Blind Watchmaker. Her lærte jeg om evolusjon av mesterpedagogen selv, og innså raskt at dette ikke er noe som lettvint kan avfeies, slik jeg var vant med. Dawkins prøvde å overbevise meg om at «biologi er å studere kompliserte ting som ser ut som de er designet med en hensikt,» men at dette bare er en illusjon. Men noe skurret: Selv jeg var i stand til å avsløre svakheter i analogier om datagenererte edderkopper og tastende apekatter. Jeg fortsatte med å lese Climbing Mount Improbable, men ble ikke helt overbevist. Kanskje den mest nærliggende forklaringen likevel var at disse tingene er designet, siden de ser slik ut?

Jeg fortsatte å lese, mangt og meget, og så den ene debatten etter den andre. Tvilen på ID var der fremdeles, men jeg oppdaget noe rart: Mange, som tilsynelatende også Tunstad, lot til å tro at dette var en kamp for eller mot evolusjon, at Behe og gjengen ville hele evolusjonsteorien til livs, ja hele den vitenskapelige metode. Det rare var at Behe trodde på felles avstamning, og at hans tese egentlig bare var at den darwinistiske evolusjonen hadde en grense et sted, hvor den ikke lenger var tilstrekkelig som forklaringsmodell og mekanisme.

Hvorfor denne forskjellen i oppfatning? Hvorfor var det så betent? Kunne det ha med det faktum at spor av en eventuell designer er en kraftig trussel mot et allerede bestående, ateistisk verdensbilde? Og for min del, et sterkt indisium til støtte for min allerede eksisterende tro på Gud som verdens skaper og opprettholder? At ingen av oss er nøytrale?

Så kom BioCosmos på banen, med et formål om å vise frem alternative, vitenskapelig baserte forklaringsmodeller for universets og livets opprinnelse, og jeg ble spurt om å sitte i styret. Hva hadde jeg å gjøre i et styre med professorer, amanuensiser og andre med bokstaver både foran og bak navnene sine? Etter en tids grubling fant jeg ut at min rolle kunne være å representere vanlige, tenkende folk, og stille kritiske spørsmål til de lærde.

Det er disse vanlige dødelige som ser opp på stjernehimmelen og undres hvem som står bak alt dette. En ufattelig finstemthet og skjønnhet rundt dem, enten den ses gjennom teleskop eller mikroskop, synes å rope på en opphavsmann. Så kommer lærde folk som Dawkins og Tunstad på banen, viser frem Darwin og sier at nå trenger vi ikke noen Gud lenger. Hullet han fylte er nå fjernet. Men de er ikke helt overbevist. Kan de stole på denne konklusjonen?

Så hører de andre stemmer, også tilsynelatende med fagkunnskapen i orden, som peker på ekstremt komplekse systemer inni cellene, med motorer, reguleringssystemer og proteiner som bokstavelig talt spaserer rundt og henter og bringer når de på ukjent vis får beskjed om det. Disse forskerne sier at Darwin ikke er nok. Her er det intelligens og design bak.

Hvem skal de tro på? For tro må de, etter å ha hørt argumentene fra begge sider, og stilt de kritiske spørsmålene de kom på. Er de dømt til blind tro på flertallet?

Har Dawkins rett, har det følger. Da lever vi i et univers der det «på bunnen ikke er noe design, ikke noen hensikt, ikke noe godt, ikke noe ondt, ikke noe annet enn ubarmhjertig likegyldighet.» Men dette universet tillater heller ingen fri tanke, bare ubønnhørlig årsak og virkning som får oss til å tro det vi tror og skrive det vi skriver. Kjærlighet, vennskap, skjønnhet, rasjonalitet og sannhet er illusjoner.

Kanskje ID vil vise seg å være dødt og begravet. Kanskje tilfeldige mutasjoner og naturlig utvalg med alle sine tilhørende mekanismer kan forklare alle underverkene i og rundt oss. Jeg kommer ikke til å felle en tåre. Peker ikke denne kompleksitetsgeneratoren i seg selv mot en Skaper? Roper ikke et rasjonelt forståelig, utforskbart og finjustert univers i seg selv på en opphavsmann, på samme måten som en Beethovensymfoni på en Beethoven?

Samme det: Nå er katten ute av sekken. Tror jeg. Jeg må visst ha sovet i det styremøtet hvor vi bestemte oss for å skaffe oss verdensherredømme og kvitte oss med alle former for naturvitenskapelig forskning. Men det blir gøy, da! Jeg skal sørge for at det blir gjort et unntak for Tunstad.

Siste med #Erik TunstadVis flere

Vi må kjempe både for miljø og menneske

Vi må kjempe både for miljø og menneske

– Religion er en feilslutning basert på det vi ikke kan vite noe om

Erik Tunstad:

– Religion er en feilslutning basert på det vi ikke kan vite noe om

«Fører kritisk tenkning til ateisme?» spurte Erik Tunstad på årsmøtet til foreningen Ateistene. Det var ikke mye tvil om svaret.

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Erik Tunstad kaster et kritisk blikk på transhumanismens drømmer og visjoner.

Siste med #kreasjonismeVis flere

Intelligent design handler om religiøs motstand mot det moderne samfunnet

Intelligent design handler om religiøs motstand mot det moderne samfunnet

– En biologilærer som ikke kan biologi skal ikke undervise i biologi

– En biologilærer som ikke kan biologi skal ikke undervise i biologi

Er det greit at kreasjonister underviser i naturfag? Nei, fastslår Erik Tunstad, som er ute med en ny bok om evolusjon. Den retter seg mot dem som vil forstå evolusjon og som ønsker å møte kreasjonister i åpen debatt. (13.3.2015)

En skaper med hang til stadig å angre seg

Gud og vitskapen del 2:

En skaper med hang til stadig å angre seg

Selv om del to av "Gud og vitskapen" i det store og hele har god balanse mellom pro og contra "gud bak evolusjonen", prøver de å antyde at Darwin selv skulle ha hørt til de som trodde Gud stod bak. Det gjorde han sannsynligvis ikke, skriver Dag O. Hessen. (16.1.2014)

Siste med #DebattVis flere

– Mener Kon-Tiki Museet at Heyerdahl tok feil?

DEBATT: – Mener Kon-Tiki Museet at Heyerdahl tok feil?

Religion: Et fag for fremtiden?

Religion: Et fag for fremtiden?

Magi, ja, men ikke i en religiøs setting.

Magi, ja, men ikke i en religiøs setting.

Jens Brun-Pedersen er ikke enig i at «HEF gjør seg til talerør for fremmedfrykt».

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...