Biologiprofessor Dag O. Hessen anbefaler på det varmeste Richard Dawkins nye populærvitenskapelige bok på norsk, Den magiske virkeligheten. Foto: Frida Sebina Skatvik/Even Gran

– Dawkins tar leseren i hånda og forklarer det uforståelige

Siden Richard Dawkins utga «The Selfish Gene» i 1976, har utgivelsene kommet på løpende bånd. Hans nyeste bok på norsk «Den magiske virkeligheten» får gode skussmål av fagfelle Dag O. Hessen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 21.11.2013 kl 15:16

– Med The Selfish Gene (Det egoistiske genet) rokket Dawkins ved den gamle, teleologiske tankegangen om at alt er skapt for et formål og er optimalt. Blind seleksjon er verken formålsrasjonell eller optimal, selv om evolusjonen vil velge det beste av konkurrerende alternativer, sier Dag O. Hessen, professor i biologi ved Universitetet i Oslo og kveldens foredragsholder på Humanismens hus i går.

Møtets tema var Dawkins som vitenskapsformidler og hans nye populærvitenskapelige bok Den magiske virkeligheten. Hessen tok ikke minst for seg kontroversen som fulgte i etterkant av Det egoistiske genet. Boka vakte både harme og begeistring, og debatten som fulgte er bare blitt overgått av debatten den gang Charles Darwin kom ut med On the Origin of Species, mener Hessen. Spesielt vanlig var misforståelsen om at evolusjonen har godt formål.

– Evolusjonen gjør heller ikke alltid det som er godt for arten. I mange tilfeller ser vi eksempler på det motsatte – for eksempel hos irsk kjempehjort, som fikk større og større gevir som følge av seksuell seleksjon, og til slutt døde ut.

Likevel var Dawkins klokkeklar på at det finnes én grunnleggende seleksjonsenhet, og det er genene. Og det eneste genene er til for, er å mangfoldiggjøre seg selv.

– Dawkins’ poeng er at gener er egoistiske, fordi de hele tiden jobber med å mangfoldiggjøre seg selv. Men selv om gener er egoistiske, betyr det ikke nødvendigvis at mennesker er egoistiske, presiserer Hessen.

– Mye av menneskelig atferd på ses i lys av genene, som instruerer soma og psyke. Men Dawkins har alltid vært klar på ikke å legge moralske føringer bak dette. Han slutter aldri fra et biologisk er til et normativt bør, og selv om vi er egoistiske av natur, så legitimerer ikke det egoistisk oppførsel. Vi må hele tiden jobbe for et bedre samfunn.

Ja, hva med evolusjonsbiologiens største mysterium, altruismen?

– Oppofrelse for felles gener er også et sentralt budskap hos Dawkins. I den grad man finner altruistisk oppførsel, er det for å sikre genene til gruppen. For eksempel overfører vampyrflaggermus, som er avhengig av blod hver 3. natt, blod til hverandre når det skorter. Det trenger ikke nødvendigvis være familien, men gruppens overlevelse som er sentral.

Fra evolusjonsbiologi til anti-teisme

Etter braksuksessen The Selfish Gene, som gjorde ham kjent under tittelen «Darwins rotweiler» (som henspilte på hvordan en annen, tidligere Darwins forsvarer, Thomas Huxley, som ble kalt «Darwins bulldog»), la den britiske zoologen forskerkarrieren på hylla til fordel for en utstrakt forfattervirksomhet. Snart ble han like kjent for sin hardnakkede religionskritikk som sine teorier om gener og memer, og med The God Delusion (på norsk Gud: En vrangforestilling) går Dawkins for første gang til angrep på religion og kreasjonisme.

– Dette skaffet ham flere fiender, så mange at forleggeren hans lurte på om han ville ha én eller to livvakter med seg på lanseringen i USA, forteller Hessen, som var på lunsj med Dawkins da telefonen ringte.

Siden har Dawkins stadig skaffet seg nye fiender, i år med denne twitteroppdateringen: «Alle muslimer i verden har sammenlagt mottatt færre nobelpriser enn Trinity College i Cambridge. Derimot gjorde de storslåtte oppdagelser i middelalderen.»

Hessen er likevel ikke i tvil om hvorfor Dawkins siste utgivelse på norsk, den rikt illustrerte Den magiske virkeligheten, er verdt å lese:

– Det er ikke sånn at kunnskap skygger for magien i virkeligheten. Tvert imot så beriker og forsterker kunnskap virkeligheten. Virkeligheten er magisk nok i seg selv!

– Dessuten har vi en hjerne som lett lar seg lure av illusjoner. Men Dawkins tar leseren i hånda og forklarer det uforståelige. Kan vi tro på et gen, selv om vi aldri har sett et? Kan vi tro på at apene utviklet seg til mennesker, selv om ingen har sett det?

Etter pausen åpnes det opp for spørsmål fra salen.

– Da jeg leste The Selfish Gene for tretti år siden, så forandret det livet mitt, sier en eldre herre fra salen.

– Men det er gått 37 år siden boka først kom ut, og mye har forandret seg. Hva mener Dawkins for eksempel om epigenetikk?

– Det er et godt spørsmål, sier Hessen, og svarer:

– Det er ingen tvil om det er kommet nye erkjennelser de siste årene; ikke minst tanken om at miljøet påvirker genene. Det er fortsatt en diskusjon om hvor viktige epigenetiske endringer er, men at de er viktige, er det ingen tvil om. Eneggede tvillinger som vokser opp i forskjellig miljø med forskjellige mentale inntrykk kan bli påfallende forskjellige. Studier viser også at nyfødte mus som frarøves samværet med sin mor får et nervøst uttrykksmønster som også nedarves til deres barn. Dawkins er selvfølgelig blitt konfrontert med dette, og han svarer at epigenetikk er viktig, men at de ikke utgjør noen permanente endringer i genomet. Grunnprinsippene i Dawkins syn står fremdeles uendret.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Ni av ti europeiske jøder mener at det har blitt mer antisemittisme de siste fem årene, viser en EU-undersøkelse.

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Men på ett spørsmål er Finland mest religiøst.

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Dugnadsarbeidet for Brunstad Kristelige Menighet har et slikt omfang at det må regnes som ordinært arbeid, mener Arbeidstilsynet.

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Presenterer sitt forslag til ny GMO-regulering i dag.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...