Human-Etisk Forbunds (HEF) tidskrift Humanist inviterte i fjor religionskritiker og blogger Øyvind Strømmen til å gi en meningsytring om Hovedstyrets vedtak om rituell omskjæring av guttebarn. I sitt vedtak gikk Hovedstyret inn for å forby slike inngrep på guttebarn når den eneste begrunnelsen for inngrepet er religiøs tradisjon. Hovedstyret presiserte i sitt vedtak at omskjæring som er medisinsk begrunnet ikke omfattes av dette, og at rituell omskjæring av voksne mennesker basert på individets egen beslutning naturligvis ikke omfattes av et slikt forbud. HEFs hovedstyre har altså gått inn for å forby en praksis hvor foreldre tillates å påføre sine (stort sett nyfødte) guttebarn fysiske skader med begrunnelse i deres egen religiøse tro, eller overbevisning.

Bakgrunnen for Hovedstyrets beslutning er det faktum at denne religiøse praksisen – foruten å være helt unødvendig rent medisinsk - kan påføre guttebarn irreversible skader, og at det er guttebarn som dør på grunn av praksisen. Skadene og dødsfallene – som er dokumentert – er i praksis, foreldrepåførte skader og dødsfall, som kunne vært unngått dersom inngrepet ikke var gjort. Vi oppfatter at Strømmen sier seg enig i at det forekommer skader og dødsfall i forbindelse med denne praksisen. I sitt innlegg viderefører Øyvind Strømmen sin argumentasjon om hvor vanskelig HEFs vedtak er i forhold til religionsfriheten, og i forhold til foreldrenes menneskerettigheter. Han tillater seg også å banalisere inngrepet guttene gjennomgår og gjør et skille til det han mener er en mer alvorlig omskjæringspraksis av kvinner. Han faller dessverre også for en vanlig fristelse i slike debatter; nemlig å tillegge meningsmotstanderen meninger, som han deretter argumenterer sterkt i forhold til. Vi føler derfor et behov for å klargjøre enkelte forhold ved noen av påstandene Strømmen framsetter i sitt innlegg i ”Humanist”. Når vi gjør dette med et innlegg på Fritanke.no er det fordi vi ønsker at flest mulig humanister får innsikt i denne debatten.

Vi er enige med Strømmen at forbud i forhold til religiøse handlinger er problematisk. Erfaringen er at folk ofte gjør som de selv mener er riktig når religionen motiverer til det. Slik er det også med omskjæring enten det gjelder kvinnelig eller mannlig sådan. Human-Etisk Forbund har i denne høringssaken uttalt at det offentlige ikke bør legitimere en uheldig, skadelig og kjønnsdiskriminerende praksis hvor rituell omskjæring av guttebarn legitimeres gjennom innføring av nye prosedyrer i norsk helsevesen. Små barn ikke er sine foreldres eiendom, og de skal ikke utsettes for potensielt skadelige, eller irreversible medisinske inngrep i religionens navn. Samfunnet bør markere dette prinsippet ved å forby foreldre å gjennomføre slike handlinger uten barnets samtykke. I praksis betyr det at rituell omskjæring bør utføres først etter at barnet er kommet i en alder hvor det, i samsvar med norsk lov, har samtykkekompetanse.

Vi som mener dette har ikke noe sted framført argumenter mot religiøse ritualer som innebærer symbolske handlinger. Verken den jødiske seremonien brit shalom eller andre tilsvarende symbolske muslimske seremonier berøres derfor av et eventuelt forbud, nettopp fordi disse ritualene er symbolske markeringer, ikke fysiske handlinger. Rollen til Human-Etisk forbund er uansett ikke å gi støtte til ulike religiøse ritualer, men å forsvare retten til å ha trosfrihet. Å ha, eller få, trosfrihet er ikke det samme som å ha handlingsfrihet i alle religiøse spørsmål. Symbolske handlinger finnes i alle religioner, og Human-Etisk Forbund har gjentatte ganger presisert at forbundet støtter fri religionsutøvelse, selv om vi ikke deler overtroen som ligger i ritualene.

Etter vårt syn viser Strømmen at han har problemer med å se viktige prinsipielle sider i denne saken. Han argumenterer på en slik måte at det er foreldrenes rett til å beslutte for sine barn han vektlegger, nesten uavhengig av barnerettighetene. Han gjør dette blant annet ved å banalisere omskjæringsinngrepet (”det er tross alt et relativt uskyldig inngrep”). Han begrunner videre sitt eget standpunkt ved å vise til at det er så mange andre større overgrep av psykologisk karakter som samfunnet aksepterer i religiøse miljøer. Han mener åpenbart at barnerettigheter er ulike, og skal praktiseres ulikt, for jenter og gutter. Strømmens meninger leder ham faktisk inn i form for aksept av kjønnsdiskriminerende praksis – som er et brudd på norsk og internasjonalt lovverk.

Han spør om hovedstyret ønsker å forby alle uheldige standpunkter og holdninger! Vårt svar på det er nei. Det er vel likevel ikke noen grunn til å legge skjul på at det er en utfordring å ivareta menneskeverd og menneskerettigheter for enkeltindividet når sterke krefter (foreldre og religiøse ledere) søker å bryte ned de samme rettighetene. Etter vårt syn har Hovedstyret i HEF ikke tatt til orde for meningsforbud, eller straff for holdninger i denne saken. Det som skiller oss fra Strømmen er at vi mener ingen har rett til å påføre små barn fysiske skader – enten det er av religiøse grunner eller andre grunner. Dette bør samfunnet kunne si, og forfekte, som et prinsipielt menneskerettslig standpunkt. Det forundrer oss at Strømmen argumenterer så sterkt for de prinsipielle sidene uten å se at hans egen argumentasjon samtidig blir prinsippløs. Rituell omskjæring av barn, som ikke har gitt sitt samtykke, er et overgrep – det burde vi egentlig kunne enes om. Men det ser ikke ut til at Strømmen mener dette. Han argumenterer ut fra tanken om at mindre alvorlige skader ikke er ”så farlige”, og at én type omskjæring er prinsipielt verre enn en annen type. Etter vår forståelse handler da Strømmens argumentasjon ikke om det prinsipielle, men om det praktiske; Strømmen aksepterer omskjæring når den er ”mindre alvorlig”! Men betyr det at han også aksepterer ”mindre alvorlig” omskjæring av jenter? Og hva mener han da med det? I dag er all rituell omskjæring av jenter ulovlig i Norge uavhengig av hvor omfattende den er. Vil Strømmen argumentere for å endre dette?

Strømmen gjør også et nummer av utsagn fra forstander Kohn i det Mosaiske Trossamfunn. Som forstander forsvarer naturligvis Kohn sin egen religiøse praksis. Det skal han naturligvis ha anledning til uten at det betyr at det han sier skal oppfattes som en absolutt sannhet. Det er derfor verdt å merke seg at Strømmen samtidig viser til jødiske og muslimske grupper hvor omskjæringspraksisen er endret i retning av symbolsk handling. Det er også muslimer som venter med dette ritualet til barnet er i stand til å delta i beslutningsprosessen. Vårt standpunkt er derfor vanskelig å plassere i et norsk ”Tante Sofie”-kompleks ettersom debatten er internasjonal, og også lever i jødiske, muslimske og andre miljøer hvor rituell omskjæring av guttebarn har vært, og blir praktisert. Både i Israel og blant jøder i USA blir praksisen med rituell omskjæring av guttebarn (brit milah) kritisert – og motarbeidet.

Vi har illustrert vårt standpunkt med eksempler på forhold som tidligere var akseptert og som i dag er definert som ulovlige handlinger. Det finnes mange eksempler på gamle tradisjoner og skikker som i dag er utenkelige i dagens samfunn, og som er endret i tråd med samfunnsutviklingen. Hvordan tror Strømmen slike endringer skjer? Våre eksempler på slike holdningsendringer er reelle og konkrete. Strømmen hevder at ”vi sammenlikner” disse handlingene med rituell omskjæring av guttebarn. Vi mener imidlertid at våre eksempler er relevante eksempler på at samfunnets normdanning kan påvirke – og faktisk påvirker - religiøs praksis. Det er derfor interessant å få vite hva Strømmen mener et samfunn skal gjøre når personer, enkeltgrupper eller sosiale (religiøse) systemer krenker menneskerettigheter for enkeltindividene? Vi mener at det er relevant, og menneskerettslig sett legitimt å markere, at barn ikke skal utsettes for unødvendige fysiske inngrep på grunn av religiøs tradisjoner, gjennom et lovforbud.

Det burde være mulig å diskutere religiøs praksis og etiske dilemmaer knyttet til denne uten at begreper som ”antisemittisme” trekkes fram. Som nevnt tidligere i dette innlegget finnes det også mange jøder og muslimer som ikke støtter, eller praktiserer rituell omskjæring av guttebarn. Vi tar derfor avstand fra stempelet Strømmen forsøker å sette på denne debatten. Det vil alltid være slik at mennesker med reaksjonære meninger og ideologier har meninger om ulike spørsmål, Det betyr imidlertid ikke at alle andre som har en felles mening med disse tilhører samme ideologi, eller tilhører den samme ideologiske strømningen. Om det var tilfelle, ville også Strømmen, sammen med mange andre, kunne knyttes til mange uheldige meningsfeller med annen ideologisk forankring.

Les også:

Hardt ut mot HEFs omskjæringsforbud

HEFs hovedstyre aksepterer ikke tradisjonsargumentet: – Barn har krav på å bli beskyttet mot overgrep

HEF vil ha forbud mot omskjæring av gutter

Jøder og muslimer: – Vi kan ikke leve med et forbud mot omskjæring / Reagerer sterkt på HEF-vedtak

Menneskerettighetsekspert: – Klar skivebom fra Human-Etisk Forbund

Njål Høstmælingen: – Norge kan gjøre mye for å stoppe omskjæring

Mannlig omskjæring / - Tanker om religiøs praksis og menneskerettigheter