Kontakt
Vaksinemotstandere aksjonerte heftig mot Californias nye påbud om vaksinasjon for skolebarn. Påbudet ble vedtatt tidligere i år, som en følge av meslingeutbruddet. Foto: Courtesy of Sb277.org
– Dagens vaksinemotstand har klare røtter i konspirasjonskulturen, skriver John Færseth. Det handler ikke bare om «sunn skepsis mot en mektig legemiddelindustri».
John Færseth
Publisert: 31.08.2015 kl 15:15
Sist oppdatert: 14.09.2017 kl 15:25
Skepsis mot vaksinering er et tema de færreste har unngått å få med seg det siste året, enten det nå har vært i form av skuespiller Sølje Bergman, som i mars i år erklærte at hun ikke hadde vaksinert barna sine eller meslingutbruddet i California som ser ut til å ha vært et resultat av manglende vaksiner.
Skepsis mot vaksinering er omtrent like gammelt som vaksinene selv. Mye tyder på at det dypest sett handler om ubehaget ved å bevisst injisere «sykdom» eller kjemikalier i en frisk kropp.
Her i Norge har det for eksempel alltid eksistert en viss kultur for å tro at barnesykdommer er noe det er sunt å komme seg gjennom på naturlig vis. Dette er en forestilling som kanskje har blitt påvirket av antroposofiske ideer om at slike sykdommer på en eller annen måte er «utviklende», men som hovedsakelig er basert på folkemedisinske forestillinger og «sunn fornuft», og som ikke er negativ til skolemedisinen som sådan.
Kjernen i moderne vaksineskepsis er imidlertid en generell skepsis mot skolemedisinen. Som mye annet ser den ut til å ha røtter i USA der denne skepsisen tradisjonelt har eksistert i tre – eventuelt fire – miljøer.
Det første av disse er høyreorienterte kretser med fokus på individuell frihet, der man på prinsipielt grunnlag er imot obligatoriske vaksiner. En viktig talsmann her har vært den konservative politikeren Rand Paul.
I tillegg kommer mer «konspiranoide» miljøer på høyresiden, blant annet representert av militsbevegelsen, som frykter at vaksiner kan være en del av «maktelitens» planer. Her kan man trekke røtter direkte tilbake til John Birch Society, som brukte mye tid på å kritisere fluor i drikkevannet og som blant annet ble latterliggjort i Stanley Kubricks film Dr. Strangelove (1964).
Et annet vaksinekritisk miljø, er deler av den afroamerikanske befolkningen, som i mange år har vært preget av en viss skepsis mot helsevesenet som del av det hvite storsamfunnet. Mye av denne skepsisen henger sammen med det beryktede Tuskegee-eksperimentet, der flere hundre syfilissmittede svarte menn i staten Alabama gjennom førti år ble gikk uvirksom behandling fordi man ønsket å se om sykdommen utviklet seg annerledes enn hos hvite.
Det tredje og klart viktigste senteret for amerikansk vaksinemotstand er imidlertid velstående og politisk liberale amerikanere, spesielt på vestkysten, der man kombinerer skepsis til skolemedisin med interesse for helsekost, yoga og alternativ livsstil.
En forestilling som har fått gjennomslag over store deler av verden, er at vaksinering kan påføre barn skader, da særlig autisme. Opphavet til denne forestillingen er den britiske legen Andrew Wakefield.
Wakefield hevdet i 1998 at det var en direkte forbindelse mellom den svært utbredte MMR-vaksinen (mot meslinger, kusma og røde hunder) og barneautisme. Wakefield ble fratatt lisensen i 2010 etter avsløringer om omfattende forskningsjuks og bruk av uetiske metoder. Likevel har skremselspropagandaen hans svekket tilliten til vaksiner hos mange foreldre, og har ført til meslingutbrudd i både USA, Wales og Sør-Afrika.
For å illustrere hvor stort nedslagsfelt Wakefields teorier har hatt, kan man se på det faktum at begge presidentkandidatene Barack Obama og John McCain omtalte muligheten for en sammenheng mellom vaksiner og autisme som en grunn til bekymring under valgkampen i 2008. Det samme gjorde tidligere nevnte Rand Paul i et intervju i februar i år.
Mens Wakefields påstander ikke er konspiratoriske i seg selv, opptrer de ofte sammen med påstander om at helsemyndigheter lenge har vært klare over en slik sammenheng men bevisst velger å holde den skjult.
Wakefield er selv blant dem som har hevdet dette, blant annet ved å trekke paralleller til Tuskegee-eksperimentet. En utbredt forklaring på dette er at det dreier seg om press fra en mektig legemiddelindustri som ønsker å fortsette å selge produktene sine og slippe å måtte utbetale erstatninger, eventuelt at det eksisterer et tett og økonomisk motivert samarbeid mellom staten, helsevesenet og legemiddelindustrien der alle først og fremst er ute etter å tjene penger.
Mens Wakefield har uttalt at han ikke er motstander av vaksinering som sådan, har andre - også i Norge - gått videre til å hevde at selve ideen om at vaksinering beskytter mot sykdom er feilaktig. Et vanlig argument er at når sykdommer som kopper og polio i praksis er utryddet skyldes dette i virkeligheten bedre hygiene og kosthold, samt avskaffelse av fattigdom.
Ikke overraskende finnes det også dem som mener at vaksiner ikke bare er uvirksomme, men inngår i en hemmelig plan for å gjøre oss syke eller til og med drepe oss. Som mye annet innenfor høyreorientert amerikansk konspirasjonskultur blir denne planen gjerne sagt å være utarbeidet av FN eller andre internasjonale organisasjoner som vil ha en drastisk reduksjon av jordens befolkning, eller av en internasjonal "maktelite".
En annen påstand som sirkulerer blant mer konspiratorisk anlagte vaksinekritikere er at vaksiner inneholder mikrochiper som skal brukes til å overvåke oss. Dette er en forestilling som opprinnelig springer ut av kristne endetidsforestillinger om Antikrist og «Dyrets merke» slik disse har blitt tolket av fundamentalistiske predikanter og forfattere siden 1990-tallet.
Ikke overraskende er minst to av nettstedene som ofte brukes som kilder også for norske vaksinemotstandere – Rense.com og Whale.to – kjent for å ha et sterkt antisemittisk innhold som inkluderer holocaustbenektelse.
Vaksinemotstand dukket for alvor opp i Norge sent på 1990-tallet, i første rekke gjennom alternativmiljøet. Ideen om at vaksiner er direkte farlige ser ut til å ha blitt introdusert av den tidligere journalisten Per-Aslak Ertresvågs bøker. Et eksempel er boken SOV mitt lille Norge (2008), der Ertresvåg blant annet tar for seg «maktelitens» planer om å redusere verdens befolkning til 500 millioner.
Blant virkemidlene som skal brukes er chemtrails, laboratorieskapte sykdommer og uvirksomme vaksiner som skal svekke folks helse og gjøre dem mer mottagelige for sykdommer. Ertresvåg skrev i perioden 2006-2008 en rekke artikler for Alternativt Nettverks tidsskrift Visjon, og opptrådte som foredragsholder på alternativmessene i 2007 og 2009.
Det er vanskelig å komme forbi at Ertresvågs artikler her har føyd seg inn i et mønster selv om Alternativt Nettverk etterhvert har gjort sitt for å rydde opp i dette. Da religionshistorikeren Jørgen Lie i 2009 gjorde en gjennomgang av artikler fra magasinet Visjon, utgitt av Alternativt Nettverk, fant han at magasinet var preget av en gjennomgående skepsis mot alle typer autoriteter, ikke bare når det gjaldt helse, men også organisert religion.
I begge tilfeller ble det å følge fastlagte dogmer stilt opp mot det å finne sin egen vei. Flere artikler gav også uttrykk for en tro på at myndighetene langt på vei var i lomma på legemiddelindustrien, som ønsket å eliminere alternative behandlingsmåter og slik beholde sitt eget monopol på sykdomsbehandling, eller at skolemedisinsk behandling var del av et system som ikke ønsket å eliminere sykdom fullstendig fordi det da ville miste sitt eget eksistensgrunnlag.
Sist men ikke minst er det også dem som ser ut til å ha en egeninteresse i å spre slike forestillinger. For eksempel avslørte Dagbladet at hovedmannen bak «Vaksineaksjonen» vinteren 2009 – som advarte mot å ta svineinfluensavaksinen – selv solgte «vidundermiddelet» kollodialt sølv eller sølvvann.
Også i USA kommer noe av den mest høyrøstede – og farligste - kritikken mot skolemedisin fra personer som selv selger alternative legemidler.
Dagens vaksineskepsis kan sees som symptom på en tillitskrise mellom helsemyndigheter og publikum. Dette gjelder alternativmiljøet, der personlig valgfrihet anses som viktig på alle områder, men også blant folk flest som i dag lever i en medievirkelighet der mainstreamkilder fremstår som et av mange informasjonstilbud, slik at det blir fristende å følge de rådene som virker riktige for en selv, heller enn å lytte til det helsevesen og myndigheter anbefaler.
Vaksiner har i mange år har vært «sin egen verste fiende», ettersom de har ført til at mange av de sykdommene som tidligere sørget for at det var «vanlig» å miste ett eller flere barn, eller gjøre mennesker funksjonshemmede for livet, er tilnærmet utryddet. Dermed blir det vanskelig å tenke seg hvordan verden var før de ble innført.
Paradoksalt nok kan vaksinemotstanden derfor ha bidratt til å gi oss et viktig varsku i form av de siste årenes meslingepidemier, selv om dette har gått på bekostning av flere tusen barn som har måttet lide seg gjennom alvorlige og smertefulle sykdommer de ellers kunne ha sluppet.
Tid for motvekst?
