Da kirkelig fellesråd på Notodden skulle avgjøre utsmykningen i det kommende ombygde kapellet i Telemarks-kommunen, var forslaget til vedtak slik: Ved påbygging og rehabilitering av Notodden kapell fjerner en de fire kunstelementene: ett over utgangsdøren, ett på hver side av utgangsdøren og ett på høyre side foran.

Kapellet, som ble tegnet av Wilhelm Sewensen, ligger på Notodden gravlund. Det ble tatt i bruk i 1949. Kapellet er ikke vigslet, og det ble i forbindelse med den forestående rehabiliteringen derfor bestemt av kommunen at rommet skal gjøres livssynsfleksibelt.

Vedtaket som ble fattet sist uke lød imidlertid slik: Fellesrådet ber kirkevergen komme med nytt forslag vedkommende eksisterende kunst i Notodden kapell, spesielt om den kan bevares i kapellet på en måte som gjør at kapellet vil være tilrettelagt for alle tros- og livssynsamfunn.

Mange reaksjoner

Både da forslaget ble kjent, og etter at vedtaket ble fattet, har flere reagert – både i redaksjonelt stoff og i innlegg i lokalavisen Telen. Flere har ytret motstand mot at den opprinnelige kunsten skal bort, både av historiske og religiøse årsaker, mens andre, inkludert avisen på lederplass, har vært for den foreslåtte fjerningen av kunsten.

Blant de som har snakket for fjerning er også humanistisk gravferdstaler Anne Haugen Wagn, som i flere år har vært aktiv i Human-Etisk Forbund.

– Det er respektløst ikke å følge opp det kommunale vedtaket om et nøytralt seremonirom, sier Wagn til Fri tanke.

Fredag gikk hun og lederen i Human-Etisk Forbunds lokallag; Martin Lerstang Mikkelsen ut i Telen og krevde at kirkelig fellesråd må behandle spørsmålet rundt utsmykning av kapellet på nytt.

– De tar først og fremst hensyn til de kristne, og ikke alle innbyggerne i kommunen. Dette rommet må gjøres til seremonirom for alle, uavhengig av livssyn og tro. Dessuten har de kristne flere andre egnede lokaler i kommunen. Det er fire kirker, flere menighetshus og en låvekirke. Da kan vi ikke akseptere at kapellet også blir et lokale med kristen utsmykning, sier Wagn til Fri tanke.

Hun understreker at seremonirommet gjerne kan være livssynsfleksibelt, i betydningen ha en livssynsnøytral utforming, men med muligheter for å plassere religiøse symboler i rommet dersom noen skulle ha behov for slikt.

– Saken handler om å skape et gravferdslokale for alle. Da trenger vi inkluderende kunst på veggene. Derfor håper jeg kirkelig fellesråd vil behandle saken på nytt, slik at vi som tilhører Human-Etisk Forbund og andre ikke-kristne grupper, kan få et seremonirom som viser oss respekt.

Omvendt problemstilling

Seniorrådgiver for gravferd i Human-Etisk Forbund, Vinjar Tufte, har rådgitt Wagn og lokallaget i kontakten med kommunen og lokalavisa. Tufte er tydelig på at den lokale kirkevergen må komme på banen for at kapellet skal bli et livssynsnøytralt seremonirom.

– Dette er allmenne kapell, som er kommunens eiendom. Da slike kapell ble bygget for nærmere hundre år siden visste de ikke bedre enn å gi dem kristen utsmykning, men nå har de muligheten til å rette opp denne feilen og gjøre kapellene inkluderende for alle, med utsmykning som ingen støtes av, sier Tufte, som mener at å dekke til de kristne symbolene blir litt å snu problemstillingen.

– Det er den faste kunsten som må være inkluderende, slik at de som har spesielle behov kan henge noe utenpå eller i tillegg. Det vil gjøre bygget, i sin grunnutforming nøytralt og fleksibelt for alle. I mitt hode er det enkel logikk at det er de med spesielle ønsker og behov som må sørge for sine egne symboler og ta de frem for bruk og tilbake etter bruk.

Tufte appellerer derfor til kommunen og kirkevergen for å rydde opp, slik at alle innbyggerne kan tas hensyn til.

Vil utrede

Kirkeverge Håvard J. Russnes på Notodden gjør oppmerksom på at dette kapellet ikke er kommunens eiendom, men eid av Kirkelig fellesråd. Han kan imidlertid forsikre Fri tanke om at utsmykningssaken vil bli utredet videre. Slik at Wagn og lokallagets ønske om ny behandling allerede er innfridd.

– Kommunestyret hadde opprinnelig gitt Kirkelig fellesråd en oppgave som de juridisk sett ikke kan gjøre. Vi tenkte dermed som så at skal vi være gravferdsforvalter for alle, gjør vi så godt vi kan, forklarer han om bakgrunnen for innstillingen som ble lagt frem.

Det ble nedsatt en arbeidsgruppe for et år siden som skulle utrede de ulike løsningene for rehabiliteringen av kapellet, med særlig vekt på å utrede hvordan kapellet kunne gjøres livsynsfleksibelt. I dette arbeidet ble både arkitekter og en arbeidsgruppe bestående av politikere og ansatte tatt med. Videre er planene for kapellet drøftet på det årlige møtet med tros- og livssynssamfunnene. Russnes opplyser at HEF kom der med klart ønske om at kristne symboler skulle ut av kapellet.

– Jeg fikk aldri lagt frem dette arbeidet, ettersom det ble spetakkel både på sosiale medier og i lokalavisa, fra alle involverte parter. Denne debatten har vært real og grei. Men når Fellesrådet ber meg utrede enda mer, har det tatt enda mer av.

– De har imidlertid ikke reversert noe. De har bare sagt at de vil ha det grundigere og bedre belyst, understreker Russnes.

– Hvor lang tid har du på deg til å levere denne nye utredningen?

– Ingen skal få presse meg på tid her. Dette skal vi gjøre ordentlig, og da skal bruke den tiden vi trenger.

– Var du forberedt på at det skulle bli så mange reaksjoner?

– Nei. Det er sikkert dumt å si det, men jeg var ikke det.

Løsningene som vil bli vurdert er fjerning av kunsten, eller ulike former for tildekking av den eksisterende kunsten, der det er muligheten for å plassere inn mobile kunstverk foran de kristne verkene. Den opprinnelige kunsten kan ikke ødelegges. Eventuell alternativ plassering av denne er heller ikke avklart, selv etter kontakt med Kunst i offentlig rom. Så foreløpig kjenner ikke Russnes til egnet omplassering.

– Dersom det blir snakk om å beholde den opprinnelige utsmykkingen, må vi forsikre oss om at det som skal dekke dennes gjøres på en god måte. Det skal ikke se ut som det er noe som er hengt utenpå. Det må være fullverdig kunst, og det må være så bra at mange vil ha det der, uavhengig av livssyn. Dette er noe av det vi må utrede nærmere.