Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Kunstnerisk framstilling av hvordan et «komposteringsgravfelt» kan se ut. Kroppen plasseres i en temperatur- og fuktighetskontrollert innretning og sluttresultatet blir omkring en kubikk jord per person. Våre 2020 blir det for første gang i USA, i staten Washington, tillatt med «natural organic reduction»-gravferd, som gjør et lik til jord i løpet av uker. Foto: NTB-Scanpix

Vi trenger en radikal gravferdsreform

Endelig likestilles nå kremasjon med kistebegravelse. Det er bra, men loven som regulerer hva som kan skje med kroppen vår når vi dør, er moden for en mye mer radikal reform. Befolkningsmangfoldet, miljøet og plasshensyn gjør at vi trenger en friere gravferdslov.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Christian Lomsdalen er nestleder i Human-Etisk Forbund. Til daglig er han lektor og driver blant annet den skoleorienterte podkasten Lektor Lomsdalens innfall.


Regjeringen har kommet med et forslag om å tillate urnevegger (en vegg med nisjer til urner, også benevnt som kolumbarium) og å gjøre kremasjon likeverdig med kistebegravelser i lovverket.

Lovforslaget er behandlet i familie- og kulturkomiteen og skal etter planen vedtas av Stortinget 4. juni.

Selv om dette ikke innebærer en kostnadsmessig likestilling eller garanterer krematorier innenfor rimelig distanse for alle innbyggerne, er dette gode forslag og oppmykninger av det som i dag er en altfor streng gravferdslov. Gravferdsloven henger tydelig igjen i en tid med én dominerende religion og trenger sårt en radikal reform, av hensyn til befolkningsmangfold, plass og miljø.

Selv om det i dag finnes mange alternativer til – og ønsker om – hvordan vi tar vare på den avdøde etter minnehøytidelighetene, er det bare to tillatte alternativer i Norge: kistebegravelse og kremasjon. Det er også strenge krav til hva som kan gjøres med asken, og i realiteten ingen andre muligheter enn urnenedsettelse og askespredning.

Plassproblemer

Den mest presserende problemstillingen knyttet til gravferd er likevel at mange kommuner har utfordringer med å finne plass til de avdøde. Det er ofte lang vei til nærmeste krematorium, og gravplassene fylles opp.

Nettopp derfor er det innført regler som begrenser hvor lenge man skal kunne bli liggende før plassen blir tatt i bruk på nytt.

På tross av dette presset stort. Over hele Norge – og i verden for øvrig – kommer det inn rapporter om at gravplassene er fulle. Dette skaper konflikter i kommuner, nabolag, og bydeler siden det må avsettes relativt store arealer til dette. Urnevegger kan bidra til å redusere plassproblemene.

Mangel på krematorier

Samtidig vet vi at deler av Norge er uten reell tilgang til krematorier – noe som forsterker plassmangelen på gravlundene og gjør det vanskelig å etablere urnevegger, uten langtransport av de avdøde. Da har ikke de pårørende gode alternativ til kistegravferd.

Det bør også legges til at kremasjon ikke er fremtidens løsning hvis man også skal ta hensyn til miljøet – til det er det for miljømessig krevende å gjennomføre kremasjonen.

Kremasjon med urnevegger, askespredning, minnelunder eller urnegraver er likevel ikke det eneste alternativet en kan tenke seg til gravferder.

Miljøvennlig dødshåndtering

Både biokremering eller kaldkremasjon, frysetørring, eller andre lignende måter kan være et bidrag her.

I tillegg til dette finner vi ulike varianter av kompostering, hvilket nå er tillatt i enkelte delstater i USA. Fra gravlegging uten kiste som forsinker komposteringsprosessen, til å begraves sammen med frø som danner grunnlaget for en vakker skog over tid.

En enda mer plassbesparende variant er «Urban Death Project»: varmkompostering hvor familiene, om de ønsker, kan hente ut jorden og bruke den til å beplante hagen. Enten det er hjemme eller på hytten. Prosjektet har vist hvordan man kan lage en plassbesparende og verdig begravelsesarena som gjennom å bruke varmkompostering og naturens egne metoder lar den avdøde vende tilbake til jorden – og ende opp som næringsrik jord.

Som et «Løvenes Konge-barn» og humanist er dette noe som virkelig appellerer – gjennom at jeg i enda større grad får muligheten til å bli en del av livets sirkel.

Mangfoldige ønsker

Befolkningsmangfoldet i vårt moderne Norge er også et viktig aspekt å ta med når vi vurderer hvilke gravferdsmetoder som skal være tilgjengelige. Både med tanke på kulturell og religiøs eller ikke-religiøs tilhørighet.

Når vi vet fra tidligere undersøkelser at bare halvparten av befolkningen kan tenke seg å ha en kristen begravelsesseremoni og ønsker om askespredning har doblet seg de siste årene, viser det en endring som det må lyttes til.

Det er ingen tvil om at vi i årene fremover vil oppdage andre svar på det gamle spørsmålet om hva vi skal gjøre med de avdødes kropper etter minnehøytidelighetene.

Både fordi vi må, av plasshensyn og av hensyn til miljøet, og fordi vi bør, ettersom mangfoldet i befolkningen blir stadig større. Da bør vi ha en lov som ivaretar verdigheten og sikrer alle innbyggernes likebehandling, og som ikke setter begrensninger ut i fra hva Den norske kirke gjennom tidene har ment at har vært riktig behandling av de avdøde.

For å få det trenger vi en radikal reform av gravferdsloven, ikke flikking på det som i realiteten er detaljer.

#KommentarVis flere

Kan veganisme være et livssyn?

Kan veganisme være et livssyn?

Selv mener veganerne at svaret er ja, men hva vil staten mene?

Bioteknologisk bakrus

Bioteknologisk bakrus

HEF-filosof Kaja Melsom maner til ettertanke om bioteknologi.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...