Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Ansattes representant i Human-Etisk Forbunds hovedstyre, Hans Christian Nes, vil heller ha livssynsåpen gravferdsseremoni enn Humanistisk gravferd.
 Foto: Merete Haseth

Ansattes representant i Human-Etisk Forbunds hovedstyre, Hans Christian Nes, vil heller ha livssynsåpen gravferdsseremoni enn Humanistisk gravferd. Foto: Merete Haseth

Hovedstyremedlem i HEF vil tillate alle sanger i Humanistisk gravferd

Hans Christian Nes mener HEF bør spørre seg: Hva er mest humanistisk i møte med avdøde og etterlattes ønsker? Selv ønsker han ikke Humanistisk gravferd når regelverket er så strengt.

Publisert:

Sist oppdatert: 27.09.2017 kl 18:13

Human-Etisk forbund har de siste par dagene fått kritikk – men også støtte – etter pårørende Cato Gjertsens innlegg om Humanistisk gravferd i Aftenposten. Der kom det fram at forbundet har retningslinjer for hva slags musikk som anbefales i gravferdsseremoniene HEF står for. Seremoniene skal som hovedregel være uten religiøse innslag.


Les også: – Vi er et livssynssamfunn, ikke en nøytral seremonileverandør

Levi Fragells åpne Facebook-side, under Fragells deling av Fritanke.nos artikkel om saken, skriver hovedstyremedlem og seniorrådgiver i forbundets Livssynsavdeling Hans Christian Nes (45) at han som følge av forbundets linje ikke ønsker seg en Humanistisk gravferd:

«HEF tiltar seg rollen som sekulært presteskap med myndighet til å bestemme hva som passer seg i medlemmers gravferder, og med myndighet til å dømme over hvordan avdøde opplevde konkrete kulturuttrykk. Jeg vil aldri finne meg i en slik behandling, og må dessverre velge livssynsåpen gravferd. Litt spesielt for en som er ansatt i HEF sin livssynsavdeling.»

Selvbestemmelse

Til Fritanke.no bekrefter Nes at han har informert sine nærmeste om avgjørelsen slik at hans ønske skal kunne bli fulgt om han skulle falle fra før tiden.

– Når jeg ser hvordan Human-Etisk Forbund i dag legger rammer og praktiserer retningslinjer for Humanistisk gravferd er ikke dette noe jeg ønsker for min gravferd. Dersom noe skulle skje med meg, vil jeg ha en livssynsåpen gravferd, forklarer Nes.

For ham handler dette om at han, som livssynshumanist, i samarbeid med sine etterlatte, selv ønsker å ha regien for både gravferd og minnestund.

– Kjernen i humanismen er – når det kommer til disse viktige livssituasjonene, som det å utforme måten å minnes og ta farvel med en avdød – er at selvbestemmelse trumfer alt. Vi lever i et samfunn, så noen rammer er det, men det handler om noe annet.

Ikke være overdommer

– Hva bør så en humanistisk gravferd være?

– Det bør være en seremoni der avdøde, om denne hadde ønsker, og de etterlatte, som kjente til disse ønskene, så langt som mulig skal bestemme innholdet. Det er det humanistiske; det å minnes et menneske ved å tale om og ha kulturelle opplevelser som speiler hvem den avdøde var.

– En humanistisk livssynsorganisasjon bør være veldig forsiktig med å plassere seg selv som dommer over hva som er de rette humanistiske tekstene, dikt eller musikk generelt.

Skjønn og innlevelse

Nes er heller ikke fremmed for at en bønn også kan brukes, gitt at konteksten er innenfor avdødes ønsker.

– Det er dette som er veldig vanskelig ved å lage strenge regler. Det er vanskelig å si kategorisk at enhver religiøs tekst, enhver bønn eller salme skal være forhåndsbestemt å måtte utelukkes. Man må alltid kunne ta en avgjørelse basert på skjønn i den konkrete sammenheng.

Han bruker eksemplet med at en avdød kan ha vokst opp i en religiøs menighet, for å så å ha skiftet livssyn. Den avdøde kan imidlertid fortsatt ha et nært forhold til både salmer og bønner fra sin fortid.

– Human-Etisk Forbunds gravferdstalere må få muligheten til å sette seg inn i, og forstå, et slikt eksistensielt ønske og ikke på forhånd være låst til at dette av prinsipp må avvises. Det å avvise noe gjennom allmenne retningslinjer er å frata noen muligheten til å utøve dømmekraft i møte med enkeltmennesker.

– Vi må heller snakke om hva som vil være det humanistiske i situasjonen. Det kan være å så langt som mulig å leve seg inn i den avdødes liv og levnet. Det er denne innlevelsen som er noe av grunnlaget for den humanistiske etikken.

Hva vil det si å være humanistisk?

I Nes’ daglig virke i forbundet har han blant annet rollen som samtalepartner. Det vil si at han møter mennesker som ofte kan bale med eksistensielle utfordringer. I disse samtalene er det nettopp en slik mulig innlevelse og det å forstå den andres situasjon som er idealet.

– Overført til gravferdssammenheng må våre gravferdstaler få de samme mulighetene til å kunne utøve dømmekraft i de konkrete tilfellene. Vi trenger ikke bøtter og spann med retningslinjer; vi trenger å legge tilrettelegge for innlevelse for å kunne skape en seremoni i den avdødes ånd.

Han understreker at dette ikke betyr at han mener Human-Etisk Forbund skal abdisere og at det skal bli helt retningsløst, eller en fullstendig anarkistisk tilnærming til organisasjonens individuelle seremonier.

– Mitt ønske er at vi får en selvrefleksjon i Human-Etisk Forbund der vi stiller spørsmålet: Hva er det som er mest humanistisk?

– Det er i dag ulike vurderinger innad i forbundet om hvordan vi skal forstå humanistisk. Noen tenker at man velger kulturinnslag med et tydelig sekulært, humanistisk budskap. Det er én side av det, som jeg er enig i. Men mange av kulturuttrykkene rundt oss, og som folk knytter seg til, har religiøst opphav. Det har også et historisk opphav, som kan tolkes på ulike måter. Og hvem skal eie retten til å bestemme hvordan en avdød har tolket noe? Er det gravferdstaler eller den avdøde og de etterlatte?

Humanistiske grunnverdier

Etter hans syn handler dette dypere sett om at Human-Etisk Forbund bør anerkjenne at humanismen er mangfoldig. Og at dette mangfoldet gjør det enda viktigere for forbundet å ha respekt for individuell valgfrihet og ønsket om å bestemme mest mulig over viktige begivenheter i eget liv.

– Dette er jo humanistiske grunnverdier.

– HEF må også anerkjenne at kulturuttrykk er mangetydige. For mange humanister er religion og religiøse kulturuttrykk menneskeskapte fenomener som kan tolkes humanistisk og frigjøres fra sitt dogmatiske opphav. At noen humanister utvikler et inderlig forhold til deler av den religiøse kulturskatten er et tegn på modenhet og dannelse. Det viser at folk finner glede og mening i kulturskapte uttrykk, uten å la seg innskrenke av at disse har et livssynsmessig opphav man selv ikke deler.

Han mener at det er trist at enkelte – som ham selv, som har både vært medlem og arbeidet for organisasjonen i mange år – nå opplever at de ikke kan få hjelp til kanskje den viktigste seremonien forbundet tilbyr.

– Jeg synes dette er et problem. Men samtidig er det viktig å få frem at jeg ikke er ute etter å kritisere de enkelte gravferdstalerne. Jeg tror de gjør en god jobb! Men Human-Etisk Forbund må derimot gjøre en selvrefleksjon rundt retningslinjene som legges for hvordan vi møter mennesker i en av livets vanskeligste grensesituasjoner.

– I min forståelse av humanisme er det å hjelpe mennesker i en vanskelig situasjon mye viktigere enn å ri egne kjepphester om hva som er de rette humanistiske kulturuttrykkene.

Hvor strenge skal reglene være? Tema er også diskutert tidligere: – Vi må være fleksible