I et leserinnlegg i Aftenposten skriver Cato Gjertsen om sin ikke-religiøse fars humanistiske gravferd. Men i møte med gravferdstaleren fra Human-Etisk Forbund ble familien sjokkert, skriver han:

«Nokså tidlig i samtalen kom sjokket: Human-Etisk Forbund (HEF) tillater ikke musikk hvor gudsbegrep nevnes. Musikken avdøde elsket gjennom et langt liv, ble avvist.»

Gjertsen skriver at «Nils Larsens Hymne ble godtatt under tvil, på betingelse at vi sløyfet undertittelen i programmet. Den er nemlig «Fader Vår» og ville ifølge gravferdstaleren være for tydelig på hva musikken handler om. Kun tittelen, Hymne, virket imidlertid passe nøytralt. Like heldige var vi ikke med Andrew Lloyds Webbers Pie Jesu. Den vakre sangen synges ofte av barnlige guttesopraner, men ble for sterk kost for HEF.»

Han skriver videre at han har kontaktet venner og bekjente for å høre om deres møte med Human-Etisk Forbund var enestående, men også andre kan fortelle om strenge regler for hva som ble godtatt og ikke.

Mer katolsk enn paven?

I kommentarfeltet under innlegget på Aftenposten er det et tjuetall som deler sine erfaringer og synspunkter. Og mens noen uttrykker forståelse og spør «Du får ikke lov å spille hva som helst i kirka heller, så skjønner ikke helt at det er så feil når HEF også har retningslinjer?», er det også en del som gir uttrykk for at de har hatt negative opplevelser.

En kvinne skriver:

«Ja Human-Etisk Forbund er mer katolsk enn paven. Som pårørende i en humanetisk begravelse nettopp møtte vi en forretter som var mer opptatt av at han "kunne miste jobben hvis han slapp til kristelig musikk" enn av å respektere avdødes musikksmak. Forberedelsessamtalen var trist og sjokkerende for alle oss som var tilstede. Vi tok for gitt at HEM står for et tolerant menneskesyn. Det motsatte er dessverre tilfelle.»

Seremonirådgiver Tale Pleym i Human-Etisk Forbund svarer på vegne av forbundet når vi spør om det er riktig at Human-Etisk Forbunds retningslinjer skal praktiseres så strengt som dette innlegget gir uttrykk for?

– I håndboka for gravferdstalerne står det at Humanistisk gravferd skal ha tydelig humanistisk profil, og at gravferdstalerne kan utvise skjønn hvis pårørende ønsker religiøse innslag.

Hun poengterer at i det i denne spesifikke seremonien faktisk var tre musikalske innslag av religiøs art.

– Gravferdstaleren skrev også om avdødes forhold til den religiøse musikken i talen sin. Så utfra resultatet har ikke retningslinjene blitt praktisert strengt her.

Fritanke.no har også vært i kontakt med gravferdstaleren som holdt denne talen. Han ønsker ikke å gå i noen polemikk, men kjenner seg ikke igjen i framstillingen av sin opptreden og er lei seg for å bli fremstilt som så rigid. Han understreker, som Pleym, at det jo var tre musikkinnslag av religiøs art. Ett av musikkinnslagene i gravferden var Mozarts «Ave verum corpus» – hvis tittel faktisk er innledningen på et bønnevers fra slutten av 1200-tallet.

Generalsekretær Kristin Mile har svart på innlegget i morgendagens papirutgave av Aftenposten: - Humanistisk gravferd er ikke et nøytralt tilbud

Rom for skjønn

Reaksjonene i kommentarfeltet tyder på at det er mange som oppfatter at Human-Etisk Forbunds har for strenge regler for en seremoni som skal sette avdøde i sentrum.

Pleym understreker at Human-Etisk Forbund er et livssynssamfunn og ikke en nøytral seremonileverandør.

– Retningslinjene vi har for våre seremonier er rammer som våre frivillige forholder seg til når de skal planlegge og gjennomføre seremonier rundt omkring i hele landet. I alle de fire seremoniene setter vi mennesket som feires eller minnes i sentrum av seremonien, enten det er barnet, ungdommen, begge menneskene i brudeparet eller avdøde. I Humanistisk gravferd skjer dette ved blant annet ved at kulturinnslag gjenspeiler den avdødes musikksmak og ønsker.

Hun synes det er beklagelig hvis rammene oppleves som strenge.

– Vi prøver å være tydelige når vi kommuniserer hva vi tilbyr, og dermed hva seremoniene våre inneholder og hva de ikke inneholder. Alle de fire seremonien våre er ikke-religiøse og gravferdstalerne kan utvise skjønn i møte med ønsker fra pårørende.

– Hvor ødeleggende for en humanistisk seremoni er en «Pie Jesus» eller tilsvarende?

– Hver detalj i en seremoni påvirker helheten; hvor seremonien er, hva slags kulturelle innslag som brukes, hva innholdet i talen er, hva slags ritualer som brukes og så videre. Hver detalj påvirker om seremonien får et humanistisk preg eller ikke, og det er derfor vi er opptatt av detaljene.

– Kan du skjønne at noen lurer på om det ikke er nok å regne seg som ikke-troende, ateist og/eller humanist for å velge Humanistisk gravferd, men at man må være «rettroende» ateist også?

– Jeg skjønner at man kan tenke det etter å ha lest leserinnlegget, men innlegget inneholder dessverre ikke hele beskrivelsen av hva som skjedde. Vi tilbyr humanistiske seremonier, seremonier med en tydelig humanistisk profil og uten religiøse innslag. Hvis avdøde hadde et spesielt forhold til religiøs musikk og pårørende vil ha med det i seremonien, så kan gravferdstaleren utvise skjønn – som det ble gjort i den aktuelle seremonien.

Del av sekulariseringen

En skriver: «Jeg har vært medlem av HEF i hele mitt voksne liv, og en overbevist ateist enda lengre.

Dette er overraskende og skuffende, og stikk i strid med hva jeg opplever at HEF skal være. Der religiøse trossamfunn åpenbart er programforpliktet til å holde seremonien i en religiøs kontekst, med gudstroen som et sentralt tema, skal HEF tvert i mot fokusere på mennesket selv, på dets egne premisser. Når ingen guddom er involvert, og ingen religiøse former er påkrevet, er det nettopp kun den avdøde og hans/hennes familie og venner som teller. Det er jo dem – og bare dem – seremonien er for. Den avdødes musikksmak og ønske om å sette stemningen i sin egen begravelse er noe Human-etisk forbund, av alle, må ha gangsyn til å respektere.»

– Hva er din kommentar til det?

– Det er flere årsaker til at Human-Etisk Forbund tilbyr humanistiske seremonier. Utfra den psykologiske årsaken kan det argumenteres at hvert menneske som står i sentrum av våre seremonier skal kunne avgjøre innholdet i sin seremoni. Men vi tilbyr ikke kun seremonier på et privat, personlig nivå. Våre seremonier er en del av sekulariseringen av samfunnet. Gjennom seremoniene viser vi hva vårt livssyn er, hva våre verdier er og hva vi tror på. Og mennesker som velger humanistiske seremonier får en seremoni med et verdi-innhold de er enige i, og med et personlig preg på seremonien.

– Selv om denne spesifikke saken kan se ut til å være mer nyansert enn den pårørendes innlegg gir uttrykk for – kan det, med andre historier i bakhodet, være grunn til å se om man praktiserer reglene for rigid? Eller kanskje se om man ikke har for rigide regler i utgangspunktet? Kan disse reglene gjøre at usikre gravferdstalere kan komme til å opptre som en gammeldags prest – med «motsatt» fortegn– i møte pårørende til nylig avdød?

– Nei, jeg tror ikke det. Planleggingen av seremonien handler mye om å informere om seremonitilbudet vårt og avklare forventninger og ønsker til seremonien. Vi er en av flere seremonileverandører i Norge i dag, og da er det viktig at vi kommuniserer hva vi tilbyr så folk får god informasjon før de bestemmer seg.