Alle de kirkelige seremoniene taper oppslutning. Konfirmasjon hadde en liten topp i 2011.

Nedgangen fortsetter for statskirken

Det mest positive man kan si, er at de som fortsatt går i kirken i større grad setter pris på nattverd.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 05.12.2014 kl 18:42

For tre år siden publiserte vi en bred gjennomgang av oppslutningen rundt Den norske kirke, basert på tall fra Statistisk Sentralbyrå. Pilene pekte nedover på nesten alle fronter, unntatt tallene for nattverd.

Nå, tre år senere, er det på tide med en oppdatering. Vi kan konstatere at den negative utviklingen har fortsatt siden 2010, som var det siste året vi hadde med forrige gang.

Flere julegudstjenester, færre deltagere

Dåp ser ut til å gå stadig brattere nedover. Kirkelig vigsel går også nedover. Da vi skrev den forrige artikkelen i 2011, var det en moderat økning for kirkelig konfirmasjon i perioden 2008 - 2010. Siden den gang har pilene pekt ned. I 2013 havnet konfirmasjonstallene på det laveste nivået siden 2005. Andelen kirkekonfirmanter av årskullet svekkes fra 66,4 prosent i 2005 til 64 prosent i 2013.

Når det gjelder gudstjenester og gudstjenesteoppmøte, fortsetter den negative utviklingen. Også her, som på konfirmasjon, ser det ut til at pilene gikk litt opp i 2011 for så å peke nedover igjen.

Gudstjenester på julaften har en interessant utvikling. Det totale antallet gudstjenester på julaften økte fra 2005 til 2008, og har ligget omtrent stabilt siden da. Det samme kan ikke sies om oppmøtet. Her har det vært nedgang, dog med et lite oppsving i 2011 også her.

Nesten ti prosentpoeng svekkelse på åtte år

Det viktigste tallet, og den mest dramatiske negative utviklingen for kirken, er antallet kirkemedlemmer målt mot den totale befolkningen. Dette tallet har nå svekket seg med nesten ti prosentpoeng på bare åtte år, fra 84,88 prosent i 2005 til 75,23 prosent i 2013. Tendensen vi rapporterte om i 2011 har bare fortsatt i en jevn nedadgående kurve.

Statskirken har nesten 100.000 færre medlemmer i absolutte tall i 2013 enn de hadde i 2005. Dette til tross for at de i 2011 begynte å regne inn i underkant av 20.000 utenlandsmedlemmer i medlemstallet, noe de ikke hadde regnet inn tidligere.

Hovedårsaken til kirkens svekkede andel av befolkningen er imidlertid innvandring. Norge har en sterkt økende befolkningsmengde. Det er nesten en halv million flere nordmenn i 2013 enn det var i 2005, uten at dette på noen måte reflekteres i en tilsvarende økning i statskirkemedlemmer.

Flere til nattverd

Det ser ut til at den synkende andelen som oppsøker gudstjenester, i økende grad setter pris på aktiv deltagelse. Både antall gudstjenester med nattverd, og antall avlagte nattverder fortsetter å øke, og økningen har skutt fart siden 2010. Antall avlagte nattverder pr. gudstjeneste ligger imidlertid noenlunde stabilt.

GRAFER SOM VISER UTVIKLINGEN:

Basert på tall fra SSB. Hele tallgrunnlaget ligger i denne tabellen (pdf).

Alle grafene er laget i Microsoft Excel. Y-aksen er bestemt av automatikken i programmet, som igjen styres av tallene som mates inn. Vi har ikke hatt noen intensjoner om å forvrenge dataene på den ene eller andre måten, men kun å vise en utvikling som faktisk er der.

Her har du en grafisk framstilling av hvordan variablene har utviklet seg i perioden 2005 - 2013. Se tabellen som ligger bak tallene.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

I tillegg fjernes anbefalingen om aktiv påmelding.

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen kjøper argumentasjonen til «de nordiske folkekirkene». Finn ut hvorfor.

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Greier Trump å viske ut skillet mellom stat og kirke i USA? En viktig symbolsak er på vei.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...