Fra om med 2013 skal alle utflyttede norske kirkemedlemmer regnes med i beregningen av offentlig støtte til tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken. Departementet vet ikke helt om de lever eller er døde, eller om de fortsatt er norske statsborgere.

Kirkens medlemstall pumpes opp neste år

Kulturdepartementet har bestemt at kirken skal medlemsføre 125 575 norske statsborgere som har flyttet til utlandet. Da vil staten spare rundt 5,8 millioner.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 08.10.2012 kl 13:50

I statsbudsjettet i fjor, varslet Kulturdepartementet at de fra og med 2013 vil inkludere medlemmer av Den norske kirke som har flyttet til utlandet, i beregningen av støtte til tros- og livssynssamfunnene utenfor statskirken. De mener at dette blir mer rettferdig.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor statskirken skal ha like mye i offentlig støtte pr. medlem som politikerne bevilger til statskirken pr. medlem. Da blir medlemstallet i kirken viktig for beregningen av offentlig støtte til de andre tros- og livssynssamfunnene.

Totalt har kirkeregisteret fått importert 143 088 navn fra folkeregisteret over statskirkemedlemmer som har flyttet til utlandet. Det er stor usikkerhet rundt hvor mange av disse som fortsatt lever, hvor mange av dem som fortsatt ønsker å være medlemmer av statskirken, og hvor mange av dem som fortsatt har norsk statsborgerskap (har du skiftet statsborgerskap, skal du ikke regnes med).

Departementet prøver derfor å komme fram til et mer troverdig tall ved å legge dagens norske befolkning til grunn og anta at de utflyttede nordmennene har samme sammensetning. Departementet reduserer det opprinnelige tallet på 143 088 utflyttede nordmenn på følgende måte:

  • De trekker fra 8,2 prosent, fordi det er 8,2 prosent utenlandske statsborgere i Norge.
  • De trekker fra 4,4 prosent, fordi dette er andelen i den norske befolkningen som er over 80 år (gjennomsnittlig levealder).

Dermed ender de opp med 125 575 personer som de mener skal regnes som ekstra kirkemedlemmer i 2013.

Dette økte kirkemedlemstallet fører til at statstilskuddet til tros- og livssynssamfunnene utenfor statskirken blir 12 kroner lavere pr. medlem enn i 2012. Det betyr at staten sparer rundt 5,8 millioner kroner totalt på reduserte utbetalinger til tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken (grunnlag: 484 500 medlemmer). Human-Etisk Forbunds andel av dette er ca. én million.

Departementet understreker at lovene som regulerer dette sier at tilskuddet til tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken skal tilsvare om lag statens utgifter til Den norske kirke pr. medlem, og at dette om lag-prinsippet «er relevant for alle faktorene i beregningen av tilskudd».

Alt dette kommer fram i et brev fra Kulturdepartementet til STL - Samarbeidsrådet for tros- og livssynsamfunn, datert 28.8.12. OPPDATERT: Her kan du lese brevet.

– Helt feil beregning

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, synes departementet opptrer useriøst i denne saken. Hun har alvorlige innvendinger mot måten departementet beregner kirkens medlemstall på.

– Det jeg reagerer sterkest på, er at de legger til grunn at utenlandskflyttede nordmenn har samme alderssammensetning som dagens norske befolkning. Departementet gir jo selv uttrykk for at folkeregisteret ikke har fått melding om døde utenlandskflyttede. Hvert eneste dødsfall i utlandet som ikke blir registrert, vil føre til at snittalderen i denne gruppa blir høyere og høyere. Da blir det helt feil å legge til grunn at snittalderen i denne utflyttede gruppa er den samme som i den norske befolkningen, understreker Mile.

Hun mener det uansett er unødvendig med departementets omtrentlige prosentberegning når vi faktisk har vi en mer nøyaktig måte å gjøre dette på.

– Siden vi har navn og fødselsdato på alle det gjelder, kan man jo for eksempel bare fjerne de over 80 år. Sjansen er stor for at vi da vil ende opp med en prosentandel langt høyere enn 4,4, sier Mile.

Hun synes også det blir helt feil når departementet trekker fra 8,2 prosent – et tall som tilsvarer andelen utenlandske statsborgere bosatt i Norge.

– Jeg ser ikke sammenhengen her. Andelen utenlandske statsborgere bosatt i Norge har da ingenting med kirketilhørigheten eller statsborgerskapet til gruppen av utvandrede nordmenn å gjøre. Her burde det være mulig å komme fram til et mer troverdig tall. De kunne for eksempel ha lagt til grunn at like mange blant de utenlandskflyttede har meldt seg ut av statskirken som i her Norge. Det ville vært mer logisk, sier hun.

Mile legger til at de utenlandsflyttede heller ikke har vært gjennom oppryddingen mht. dobbeltregistrering som vi har sett i kirkeregisteret de senere årene. Det kan også være en faktor som blåser opp dette tallet.

– Tror du de gjør dette for å spare penger? 5-6 millioner er jo ikke mye penger for staten?

– Det er lett å få mistanke om det. Den uryddige beregningsmetoden de har valgt, går økonomisk sett helt klart i statens favør. Samtidig er det vanskelig å forstå hvorfor de ønsker å skape en usikkerhet blant tros- og livssynssamfunnene for å spare et såpass lavt beløp, sier hun.

Grunnloven sikrer likebehandling

Mile er ellers opprørt over den lemfeldige holdningen departementet har til det å være medlem i et livssynssamfunn.

– Det er denne holdningen som er årsaken til alt rotet i kirkeregisteret – man regner med at alle er medlem i statskirken og regner på prosenter og omtrentligheter. Medlemskap i tros- og livssynssamfunn er en personlig, individuell ting. Det er på tide at staten får øynene opp for dette, sier hun.

Hun legger til at det er merkelig at departementet kommer med dette nå, rett før Stålsett-utvalget skal legge fram forslag til ny tros- og livssynspolitikk.

– Reform av støttesystemet til tros- og livssynssamfunn er jo nettopp en del av Stålsett-utvalgets mandat. Jeg synes departementet kunne ha ventet med denne omleggingen til framtiden rundt dette hadde blitt bedre avklart, sier Mile.

Hun reagerer også på at departmentet understreker lovteksten som sier at tros- og livssynssamfunnene utenfor statskirken skal ha om lag like mye som Den norske kirke.

– Dette står i lovene om tilskudd til tros- og livssynssamfunn, men i den nye Grunnloven står det at alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes "på lik linje". Det gir signaler om at tolkningsrommet rundt denne omtrentlige «om lag»-formuleringen har blitt snevret inn, sier Mile.

Les oppfølgingssak:

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...