Det blir et rent kvinnemøte om islamkritikk når Født Fri-leder og komiker Shabana Rehman skal være konferansier på Ateistenes «toppmøte» med Ex-Muslims-profilene Maryam Namazie og Sarah Haider 15. november.

Det er Ateistene, tidligere Hedningsamfunnet, som er arrangør – med støtte fra Human-Etisk Forbund.

– Dette er det første store arrangementet Ateistene står bak, forteller leder for Ateistene, Dagfinn Eckhoff.

Han er opptatt av å få fram at arrangementet både vil feire det å være ateist og at det er viktig å stå fram som ateist - og å fokusere på hvorfor ateister må stå aktivt opp mot religion generelt, og islam spesielt.

– Ateismen oppfattes ofte bare som en negasjon - den handler bare om hva vi ikke tror på. Ateister flest har lang tradisjon i Norge i å møte kristendommen høflig med halen mellom beina. Vi vil stå frem med stolthet, og vise hvor fantastisk - ja utrolig - ateismen er, med den kunnskapen som vitenskapen gir oss som basis. Vi er resultatet av naturens blinde og nødvendige famling i tre milliarder år på denne kloden.

– Vi aktive norske ateister har lang trening i å debattere mot kristendommen, og vi tror vi langt på vei har vunnet den debatten. Islam er ny for oss, og krever ny innsikt. Islam spiller på nordmenns høflighet og vår angst for å kritisere våre innvandrere, deres religion og kultur. Islam fortjener ikke mer silkehansker eller respekt enn kristendommen.

Han er veldig fornøyd med å ha fått et program bestående utelukkende av fremstående eks-muslimske kvinner.

– At de er kvinner er et viktig poeng i kampen mot islam. Shabana Rehman har deltatt i den norske kulturdebatten i mange år, og hun har ikke minst vist hvordan humor kan fungere for å låse opp tanker og følelser og åpne for nødvendig kommunikasjon. Alle tre vil presentere sine erfaringer fra møtet mellom islam og vestlig kultur.

Hvem er så de to Ex-Muslims-profilene som kommer?

One Law for All-kampanjen

Britisk-iranske Maryam Namazie (53) flyktet fra Iran med sin familie som tenåring og har vært menneskerettighetsaktivist i hele sitt voksne liv. I begynnelsen arbeidet hun med flyktninger, blant annet i Sudan, seinere har hennes aktivisme vært rettet mer spesifikt mot islamske undertrykkelsespraksiser.

– Jeg bestemte meg ikke for å bli aktivist; på mange måter ble jeg tvunget inn i det. Jeg hadde ikke noe annet valg enn å kjempe på den beste måten jeg var i stand til. Når du står overfor den typen umenneskelighet - som det islamske regimet i Iran – er den beste måten å bekjempe det på, å være fundamentalt menneskelig, svarte Namazie i et intervju med nettmagasinet Medium i 2017.

Hun var en av initiativtakerne til den britiske grenen av Ex-Muslims-bevegelsen, Council of Ex-Muslims of Britain i 2007 og står blant annet i spissen for kampanjen One Law for All, som retter seg mot de såkalte sharia-domstolene i Storbritannia. Disse er en frivillig ordning, der muslimske familier kan få bistand til ekteskapsinngåelse og skilsmisse, arv, og barnefordeling – alt etter islamsk lov. Namazie stiller spørsmål ved «frivilligheten» og mener slike domsstoler nødvendigvis vil være diskriminerende og urettferdige, særlig overfor kvinner og barn. Hun er også talskvinne for kvinnefrigjøringsorganisasjon Fitnah, et islamsk begrep som brukes om ulydige kvinner som ikke vil underkaste seg og som bryter normene.

En tsunami av ikke-troende

Namazie tror antall ikke-troende muslimer er i sterk økning. Siden mange muslimske land gir strenge sanksjoner, enten i lovs form eller sosialt, på dem som erklærer seg som ikke-troende, er det umulig å vite hvor mange av verdens muslimer som ikke egentlig tror.

– Jeg tror det er en milliontsunami; det er ateister i alle familier, i alle hjem, i alle nabolag, i alle land. Det er mange, og vi ser det nå via sosiale medier, og det er bare toppen av isberget, sier hun videre til Medium.

Hun mener sosiale medier og internett er i ferd med å gjøre med islam hva demokratiseringen av det trykte ordet har gjort mot kristendommen. Og at det er med og åpner muligheter til å utfordre islam på måter som ikke har vært mulige før.

– Jeg tror at om presset fra islamistbevegelsen fjernes og settes tilbake slik Opplysningen satte tilbake politisk kristendom, vil verden bli overrasket over antallet ikke-troende. Ja, selv vi vil bli overrasket.

Namazies kamp mot islamske undertrykkingspraksiser har også fått henne stemplet som islamofob. I 2015 opplevde hun å bli avlyst av det britiske Warwick-universitetets studentunion, da hun skulle holde foredrag i regi av en forening for sekulære, ateister og humanister. Begrunnelsen var frykt for at hun skulle «oppfordre til hat». Seinere samme år ble hun forstyrret av medlemmer fra Goldsmith-universitetet i Londons islamske samfunn da hun holdt et foredrag om blasfemi. Oppsiktsvekkende nok gikk en student-feministgruppe ut med støtte til den islamske studentforeningen i etterkant: «Goldsmiths Feminist Society stands in solidarity with Goldsmiths Islamic Society. We support them in condemning the actions of the Atheist, Secularist and Humanist Society and agree that hosting known islamophobes at our university creates a climate of hatred.»

Normalisere religiøs dissens

Den amerikanske skribenten og aktivisten Sarah Haider (28) flyttet med familien til USA fra Pakistan som 7-åring. Hun vokste opp i Texas med foreldre som var liberale etter muslimsk standard, men konservative etter vestlig standard, og hun levde som troende muslim fram til hun var 16 år. Diskusjoner med ateistiske venner førte til at hun begynte å studere Koranen for å overbevise sine venner om at de tok feil - men resultatet ble at hun selv begynte å stille spørsmål ved islam.

I 2013 var hun med og stiftet Ex-Muslims of North America, et fellesskap for dem som har forlatt islam som også har som formål å normalisere religiøs dissens, spredt ujevnt utover over USA og Canada. Haider har sammenlignet det å stå fram som eks-muslim med det å komme ut av skapet som homofil – det kan være risikofylt, mange risikerer alt når de kommer ut, men for de fleste er risikoen verdt det.

Haider forteller til nettmagasin The Stranger at hun opplevde tilbakeslag fra uventet hold da hun startet Ex-muslims i USA.

– Jeg fikk det fra sekularister og ateister som var bekymret for at vi tok en for kritisk tilnærming til religion. De ville vi skulle være humanistiske muslimer; de likte ikke at vi ville kalle oss ex-musilmer og syntes det var en veldig hard term. Dette overrasket meg, for dette var de samme folkene som veldig aktivt kritiserte kristendommen – ja, ikke bare kritiserte, men også latterliggjorde den. Og en del av dem var nølende til å gjøre det samme med islam. Det overrasket meg virkelig – dette var mine folk. Jeg forventet at de skulle forstå hvor vi kom fra og forstå hvorfor det var viktig å takle religion rett på og ikke være redd for å provosere folk, særlig religiøst konservative.

Fritenker-pris

Men det skal sies at hun mottok prisen «Freethought Heroine Award» fra den sekulære amerikanske organisasjonen Freedom From Religion Foundation i 2018.

I takketalen - som var rettet mot et publikum av ateister, humanister og sekularister, uttrykte hun blant annet frustrasjon over måten islam og muslimske praksiser ble håndtert på i USA. Hun trakk fram den økende «feiringen» av hijabklede kvinner gjennom avbildningen av smilende, triumferende kvinner med hijab.

– Jeg forstår den gode intensjonen om å stå opp for minoriteters rettigheter. Men i disse forsøkene på å framstå «tolerant» og «mangfoldig», blir undertrykkelsen og den veldig virkelige sexismen i konservative muslimske miljø glattet over, sa hun.

– Enhver fritenker med muslimsk bakgrunn vil fortelle dere dette: De føler seg i en viss grad forlatt av folk som dere. De føler at dere har valgt umiddelbare politiske målsettinger over deres (de muslimske fritenkernes) store kamp.

I et intervju med den amerikanske tv-personligheten og ateisten Bill Maher i september i år, brukte Haider den newzealandske statsministeren, Jacinda Ardern – som iførte seg hijab da hun stilte opp i solidaritet med muslimer i etterkant av Christchurch-terrorangrepet – som eksempel på gode intensjoner som forårsaker skade:

– Hun ville vise solidaritet med muslimske kvinner, men hijaben er noe kvinner innenfor konservativ islam bruker – og noen ganger er tvunget til å bruke. Det er så mange andre måter hun kunne vist solidaritet på. Hun kunne ha sagt at hun skulle gjøre Zakat (en av islams fem søyler – å gi almisse/støtte de trengende), og gi til muslimske veldedighetsorganisasjoner som jobbet for ofrene. På den måten kunne hun ha stått i solidaritet med rammede muslimer og vist respekt for muslimers religiøse tradisjoner, uten å gå på bekostning av liberale muslimer.

For mer informasjon om arrangementet – se Facebook.