Hva skjer i en kultur der barn oppdras til å tro at noen mennesker som levde for 1430 år siden var de beste på jord og feilfrie, og at barnet må elske dem mer enn sine foreldre? spør Mohammed Rah.

Hvor er selvkritikken i islam?

Det holder ikke bare å ta avstand fra handlinger. IS har gode teologiske og historiske begrunnelser for sine ugjerninger, skriver Mahammad Rah.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

KOMMENTAR: Hver gang en terrorist med muslimsk bakgrunn begår en terrorhandling, våkner muslimske organisasjoner og tar sterkt avstand fra ugjerningen. Så langt, så godt. Men løser det noe av problemet bare å ta avstand fra handlingene?

De muslimske organisasjonene gjør seg selv og samfunnet en bjørnetjeneste når de bare tar avstand fra handlinger, uten konkret å gå inn i teologien og den islamske historien, og kritisk analysere sin egen religion.

Mennesket som et kulturelt produkt

Samfunnsvitere er enige om at mennesket blant mye annet også er et produkt av kulturen det fødes og vokser opp i. Våre barn blir det de indoktrineres/oppdras til å bli. Så jo mer ukritisk oppdragelsen er, desto større risiko er det for at barna våre blir radikalisert eller havner i usunne miljø når de kommer ut i storsamfunnet.

Det skjer når barn opplæres i den ene «Sannheten», samtidig som alle andre alternativer demoniseres, når barn læres til ukritisk å tro på myter, og når barn helt fra barndommen av læres å helligholde boka de ikke forstår et ord av og som oppdragerne selv ikke har lest en gang. Det samme skjer når barn oppdras til å tro at noen mennesker som levde for 1430 år siden var de beste på jord og derfor feilfrie, og at barnet må elske dem mer enn sine foreldre.

Når barn indoktrineres til bastant å tro at ideene og de feilfrie menneskene – «profeter og helgener» – er viktigere enn barna selv, er det dumt i ettertid å stille seg uforstående til hvorfor barnet ble slik det ble.

Moskeene og muslimske samfunnsdebattanter må ta større ansvar

Det er på tide at muslimske organisasjoner selv kaster lys over de mindre positive sidene ved islam. På den måten vil de hindre at innvandrer- og islamfiendtlige krefter på den ene siden, og radikale islamister på den andre siden kupper talerstolen. Det er nemlig ikke særlig klokt bare å dømme terroristene som «uislamske», når terroristene selv også bruker autentiske islamske historiske og teologiske kilder som referanse for sine handlinger.

Enda mindre klokt er det når man med islamsk teologi i ryggen oppfordrer andre muslimer til å drepe terroristene på like bestialsk måte som de dreper sine meningsmotstandere, slik som lærde ved Al-Azhar-universitetet i Kairo gjorde etter at den jordanske piloten ble levende brent av IS.

«Al-Azhar har oppfordret til å drepe, korsfeste og til å kappe lemmer på IS-terrorister», ifølge AFP. Leder Ahmed al-Tayib kalte drapet for en feig handling og mener at «de som kjemper mot Gud og hans profet må straffes i tråd med Koranens lære», melder VG.

For enten vi liker det eller ikke, er disse terroristene like mye mennesker og føler like mye smerte som oss andre. Vernet mot umenneskelig avstraffelse gjelder like mye for dem som for oss. Hvis man alltid skulle svare med samme mynt, når skal da barbaritetens sirkel kuttes?

Erkjennelse av problemet

Det største problemet her er mangelen på erkjennelse. Når anerkjente muslimske organisasjoner og samfunnsdebattanter ikke klarer å innse og erkjenne at ens kultur, religion og ideologi ikke har bare positivt i seg. Når lærde ikke klarer å tenke litt selvkritisk og utenfor boksen av og til. Når samfunnsdebattanter er mer opptatt av å renvaske det de tror på. Da står man bomfast i historien og kommer seg ikke videre.

Radikalisering, bestialske drapsmetoder og undertrykkelse er ikke noe som kom til islam med modernismen. De som har lest historieverkene til historikere, koranfortolkningene og hadith-samlingene fra den muslimske verden, som Tabari, Ibn Kathir, Muslim, Bukhari, Ima Al-Nawawi, har skrevet, samt shariabøkene til de fire tradisjonelle lovskolene, Maliki, Shafiì, Hanabali og Hanafi, vil se at det IS driver med er langt fra nytt i islamsk historie, og at de har gode teologiske og historiske begrunnelser for sine ugjerninger.

Det er på tide med fornyelse

Islam som religion trenger fornyelse. Det er på tide at fornuften erstatter blind tro og forherligelse av 1430 år gammel tekst og kultur. Hvis gode reformer skal bli mulig må vi tørre å stille oss selv til veggs før vi stiller andre til veggs. Evner som selvinnsikt og selvkritikk er styrken til framgangsrike individer og grupper. Det handler om å tørre å kritisere seg selv før man kritiserer andre.

Utfordringer løses ved at man først erkjenner sine svakheter og kritisk analyserer problemet, for deretter å reformere seg selv og erstatte det problematiske med noe mer positivt. Hvis man derimot stadig plasserer seg i offerrollen, går i skyttergraven og lukker seg enda mer når man blir kritisert og kaller alle for islamofobe og fiender, da kommer man ikke videre. For noen ganger er man helt avhengig av de andre annerledes tenkende og de opposisjonelle for å kunne se seg selv fra et utenfraperspektiv.

Etter å ha satt meg godt inn i Midtøstens blodige historie og islamsk teologi innen Sunni-islam, er det min konklusjon at det som har skjedd opp gjennom historien, og det som i dag skjer i muslimske land, stort sett er produkter av vår kultur: en kultur som ukritisk oppdrar barn etter gamle skikker og som helliggjør alt av regler, normer, symboler, tekster, bygninger, religiøse og politiske skikkelser i så stor grad at selve mennesket undergraves.

Herliggjøring er den største utfordringen i den islamske kulturen.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

Advarte mot populisme:

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

– Vi kan ikke fjerne Donald Trump, men vi ER en motvekt til overforenklede analyser og irrasjonelle kortslutninger, sa Trond Enger i sin tale til HEFs landskonferanse i dag.

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Erik Tunstad kaster et kritisk blikk på transhumanismens drømmer og visjoner.

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er heldigvis ikke noe massivt krav om ny blasfemiparagraf i Norge. Men det kan være greit å huske på hvilken virkning eksisterende blasfemiparagrafer har ellers i verden.

No-platforming, krenkelse og pluralisme

No-platforming, krenkelse og pluralisme

«Man kan ikke overlate spørsmålet om ytringsfrihetens grenser til folk med antipluralistiske holdninger,» fastslår Sylo Taraku.

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...