Lørdag 23. mars er det Ateistenes dag for første gang. Markeringen har som formål å anerkjenne og støtte ateisters kamp for å leve autentiske liv i mange deler av verden, og vise støtte til kampen for å kunne være åpen om sin ateisme uten forfølgelse og diskriminering.

I Norge står organisasjonen Ateistene (tidligere Hedningsamfunnet) som avsender for markeringen som vil holdes foran Stortinget i Oslo. Det vil bli appeller, av deres leder Dagfinn Eckhoff, samt Cemal Knudsen Yucel, leder av Ex-Muslims of Norway, kommentator i Resett og redaktør for Xtra Shurika Hansen, og styremedlem i Oslo Frp og Senter for sekulær integrering Abida Akhtar. I tillegg skal styreleder Tom Hedalen i Human-Etisk Forbund tale.

Denne sammensetningen har fått flere til å reagere. Religionshistoriker og en av grunnleggerne av Hedningesamfunnet ,Terje Emberland, er svært kritisk til at Resett indirekte gis en talerstol i en slik sammenheng.

- En invitasjon av Resett er problematisk. De legger grunnlaget for å utviske skillet mellom en legitim religionskritikk av islam, på lik linje med andre religioner, og muslimfiendtlighet. Det er veldig sørgelig at Ateistene velger å gjøre dette. Hedningsamfunnet startet som en kulturradikal organisasjon, men denne kontakten med ytre høyre er synd, sier Emberland.

Han mener at Human-Etisk Forbund, ved å delta, bidrar til å legitimere ekstreme posisjoner.

- Ikke uproblematisk

Det frykter også Lars Gule kan bli resultatet av lørdagens markering.

- Dette er ikke uproblematisk. Det har kommet veldig klare islamofobe ytringer fra noen av disse miljøene, både Resett og Ex-Muslims of Norway. Det er forskjell på ateisme og religionskritikk på den ene siden, og religionshat og islamofobi på den andre siden, sier Gule.

Slik han ser det bør verken Human-Etisk Forbund eller Ateistene være representanter for hat.

- Begge organisasjonene forsvarer religionsfrihet. Det gjør ikke Resett, og det er problematisk å si at Ex-muslims of Norway gjør det.

Gule vil imidlertid ikke gå så langt som å kalle dem ekstremistiske. Snarere handler det om at det har kommet en del enkeltytringer med ekstremistisk innhold, uten at for eksempel hele Ex-muslims of Norway som organisasjon skal beskyldes for å ha slike meninger.

Resett-tilknytningen opplever han derimot som mer enn betenkelig.

- I verste fall legitimerer Human-Etisk Forbund islamofobe ytringer ved sin tilstedeværelse på dette arrangementet, sier han.

Usikker, men betenkt over at HEF stiller

Gule understreker at han ikke tar stilling til scene-nekt i denne saken. Han er åpen for at arrangørene kan ha blitt enige om en ramme og et innhold som vil gjøre arrangementet uproblematisk.

- Jeg uttaler meg på bakgrunn av det som er kjent om noen av aktørene i forkant. Og da synes det i utgangspunktet som at det er en klar motsetning mellom Human-Etisk Forbund og Ateistene på den ene siden, og den organisatoriske tilhørigheten til noen av aktørene på den andre siden.

- Med bakgrunn i erfaring man har med noen av disse grupperingen er dette en uheldig kobling. Men samtidig er det jo ikke sikkert at det innholdsmessig blir et problem akkurat på lørdag, sier han.

- Synes du for eksempel Hedalen skulle ha takket nei til å delta?

- Uten å vite noe mer konkret om rammen og innholdet i arrangementet er det vanskelig å si. Jeg har tiltro til at han vurdert det til slik at det ikke kompromitterer Human-Etisk Forbunds religionsfrihetsposisjon, og at det heller ikke legitimerer islamfiendtlige holdninger. Men jeg legger ikke skjul på at jeg er betenkt over forbundets deltakelse.

Ikke enig i premisset

Rådgiver Sylo Taraku i Agenda forstår at noen synes det er problematisk når Human-Etisk Forbund deltar sammen med noen av de andre deltagerne under Ateistenes dag.

Men han er ikke enig i premisset.

- Jeg vil hverken kalle Yucel eller Shurika Hansen for ytterligående. De representerer ikke ytre høyre. Hansen skriver for Resett, men slik jeg forstår det står hun for sine egne meninger, og må ikke tas til inntekt for hva Resett ellers mener, eller hva som står i deres kommentarfelt, sier Taraku.

- Mener du at det er urettmessig at Hansen assosieres med Resett i denne sammenhengen?

- Hun legger opp til assosieringen selv, når hun jobber for dem. Men vi bør være forsiktig med å tillegge enkeltmennesker meninger og holdninger basert på assosiasjoner. Det er mye man kan si om Resett. De bidrar ikke godt til debatten, snarere tvert imot. De formidler ytterliggående holdninger. Men Hansen skrev nylig en sak der flyktninger ble omtalt positivt, og hun er stolt over sin egen somaliske bakgrunn. Jeg ser ikke at hun sprer hat.

- Jeg må også si at vi må bli flinkere til ikke å skyve stemmer som er kritisk til patriarkalske holdninger i minoritetsmiljøene over til ytre høyre. Når hun plasseres der, forsterkes polariseringen i samfunnet.

Når saken er viktigst

Når det kommer til Ex-Muslims of Norway peker Taraku blant annet på at Ex-Muslims-bevegelsen internasjonalt er delt mellom å lene seg mot ytre høyre eller venstre.

- For mange av disse er det saken som er viktigst. Det handler om ateisters rettigheter. Hvem som støtter dem i arbeidet blir underordnet det å få fremmet arbeidet for forholdene for ateister og fritenkere ute i verden, sier han.

Taraku påpeker at organisasjonen i Norge ikke har satt noen klar grense mot ytre høyre.

- Samtidig må vi være oppmerksomme på at muslimske sekulære, og muslimske fritenkere blir «collateral damage» i vestens politiske kamp mellom høyre- og venstresiden. Noen fritenkere er flinke til å posisjonere seg, mens andre ikke tar hensyn til dette politiske spillet, som er noe annet enn deres kamp for menneskerettigheter for ateister.

Taraku mener ellers at altfor mange for lett roper opp om at man ikke bør dele scene med meningsmotstandere i ytterkantene av spektret.

- Man bør være litt varsom før man sier nei til å stille til debatt, eller kreve scenenekt. Jeg er skeptisk til tilløpene til «no-platforming» og «guilt by association». Man kan alltids finne en grunn for ikke å delta, men er saken viktig nok kan man alltid skape allianser på tvers.

Doble regnskap

For Mahmoud Farahmand, leder i Høyres mangfoldsutvalg, er utfordringen større enn selve markeringen. Han opplever at enkelte fører kampen for ateister og fritenkeres rettigheter med dobbelt regnskap.

- Jeg reagerer når noen bruker denne kampen til inntekt for noe annet. Kampen mot islamisme er for eksempel en ting, kampen mot muslimer og innvandring noe annet. Om poenget er å få frem hvordan ateister i muslimske land har det, så er man avhengig av en edruelig debatt, for at budskapet skal nå frem. Spørsmålet blir da om man lykkes med et panel som dette?

Farahmand håper personlig at det vil lykkes, siden han også kjenner flere av deltakerne. Men utfra tidligere erfaringer er han redd steile fronter vil komme i veien for budskapet om de krevende forholdene for ateister i muslimske land.

- Skulle det ende med at man krangler om koranvers, så forteller det lite om hvordan forholdene er i dag. Det å bruke religiøse tekster i kommunikasjon på den måten er ikke særlig fruktbart, ikke minst når det kommer til det å få muslimene selv til å forstå problemstillingene.

Kommunikasjonsutfordringer

Farahmand understreker at han ikke oppfatter noen av deltakerne som islamofobe. Men at deres kommunikasjonsform kommer i veien.

- Innsatsen for å belyse og synliggjøre forholdene for ateister i deler av den muslimske verden og i enkelte muslimske miljøer i vesten, kan fort drukne i debatten om koranversene. For poenget er neppe å føre en religiøs debatt, men en debatt om menneskers rettighet til å velge hva de selv ønsker å tro på. Det er en kamp mot sosial kontroll, i alle sine former.

Men når det kommer til det å mene at man ikke skal stå på samme scene som dem, mener han det er en feilslutning.

- Det må gå an å stå på samme scene som noen uten å være enig eller støtte dem i ett og alt. Det å møtes har en helt annen effekt enn å sloss mot hverandre i kronikker. Disse sier viktige ting, selv om man kan være uenig i måten de sier dem på. Og jeg tror ikke man kommer noe lenger ved å kalle dem rasister eller islamofobe.

- Står man også i fare for å miste nyansene i debattene rundt dette?

- Ja. Hele debattklimaet er blitt veldig polarisert. For et samfunn som Norge som er veldig konsesusbasert så tror jeg nok ikke denne utviklingen er særlig sunn.

Talerstolen bestemmer

Fylkeslagsleder for Human-Etisk Forbund i Vestfold, Unni Garbom, skal delta på arrangementet i Oslo. For henne er det å jobbe for oppmerksomhet om situasjonen for ikke-troende som er det viktigste. Hvem som deltar er underordnet.

- Men det kommer jo selvsagt an på hva som skjer på lørdag. Ulike meninger behøver ikke å være et problem, men hva man støtter og hva som blir sagt på talerstolen er viktig. Det er der det kommer frem om man legitimerer det ytterligående, eller står der i respekt for forfulgte ateister, sier Garbom.

Også fylkesleder Magni Flyum i Sogn og Fjordane mener saken er det viktigste å støtte. I tillegg synes hun det er vanskelig å skulle være kategorisk for hvilke arrangement Human-Etisk Forbund skal eller ikke skal delta på.

- Det er problematisk på snakke om at man legitimerer andre deltakere ved å stille. Det vil jo si det samme som at man må være enig med alle de andre som møter opp i enhver debatt. Det er jeg ikke enig i. Jeg har full tiltro til at Tom Hedalen har gjort disse vurderingene og stiller opp for det viktigste, som er å få frem situasjonen for ateister.

- Underlig at Ateistene inviterer dem

I likhet med Flyum mener fylkeslagsleder Line Mørch i Aust-Agder at dersom det er noe problematisk ved dette arrangement, er det Ateistene som arrangør, som er ansvarlige.

- Resett er et usympatisk nettsted, men de gjør ikke noe ulovlig, selv om de kanskje bryter noen etiske retningslinjer. Det er underlig at Ateistene inviterer dem. Det er heller ikke komfortabelt at Human-Etisk Forbund opptrer sammen med dem, men man kan ikke bestemme hvem verten skal invitere med, sier Mørch.

Hun understreker at hun ikke har diskutert problemstillingene med andre i laget.

- Det kan hende at Human-Etisk Forbunds tilstedeværelse gir Ateistene den seriøsiteten de trenger når de velger å ha Resett ved siden av seg. Det er viktig at vi ikke dytter Ateistene i en utydelig retning, og da kan det være greit å stå ved dem.

En god sak

Så hvorfor stiller egentlig Tom Hedalen opp på Ateistenes dag?

- Jeg er der for en god sak. Jeg har heller ingen problemer med de andre som stiller. Jeg legitimerer ikke dem, eller hva de ellers står inne for.

- Kan du forstå hvorfor noen vil mene at du legitimerer ytterliggående ståsteder?

- Nei, det får stå for deres regning. Jeg sjekker ikke hva alle ander mener, heller ikke av venner eller bekjente. Dette er Ateistenes arrangement, og de får stå for hvem de inviterer?

- Visste du hvem som ville bli invitert da du takket ja til å stille?

- Jeg visste at Ex-muslims var invitert, men jeg visste ikke hvilke andre som ville være representert. Det eneste jeg har gitt tilbakemelding til Ateistene om, er at vi ikke skal stå som arrangører for arrangementet, for det er vi ikke.

- Hvorfor ville ikke HEF inn på arrangørsiden?

- Det har aldri vært premisset. Vi ble spurt om å holde en appell, og vi vil holde det på det nivået. Vi står ikke inne for arrangementet som helhet. Vi står inne for det vi selv bidrar med.

Saken bestemmer scene

Hedalen har liten forståelse for at noen reagerer på at han, eller Human-Etisk Forbund, stiller opp på denne type arrangement. Mulighetene for å bli tatt til inntekt for ytterliggående synspunkter mener han er minimale. På spørsmål om det finnes noen han ikke ville ha delt scene med er svaret: Ikke på saker som denne.

- Det er saker jeg ikke ville stilt opp og støttet. Ikke folk jeg ikke vil dele scene med. Og i denne saken har vi for eksempel sammenfallende syn.

- Hvorfor er det viktig for Human-Etisk Forbund å stille opp på denne markeringen?

- Human-Etisk Forbund er en organisasjon som både nasjonalt og internasjonalt er en forkjemper for trosfriheten, og da særlig retten til å ikke tro. Det er derfor vi ønsker å delta. Vi vil sette fokus på at ikke-troende er en gruppe som blir utsatt for forfølgelse, spesielt internasjonalt.

Hedalen mener dette nok er kjent i sentrale deler av forbundet, men dessverre får det for liten oppmerksomhet ute blant folk flest.

-Hansen representerer ikke Resett

Leder av Ateistene Dagfinn Eckhoff kan fortelle at deres mål med dagen er å samle ateister og humanister og folk fra innvandrermiljøene på scenen.

- Det er særlig i innvandrermiljøer det er problematisk å stå frem som ateist, sier han.

På programmet står det tre organisasjoner, samt blant andre Shurika Hansen som er fast kommentator på Resett.

- Betyr det at Resett er invitert som taler?

- Nei. Shurika ønsket å tale som kjent og frittalende samfunnsdebattant, representerer ingen andre enn seg selv og blir presentert slik, sier Eckhoff.

- Kan du forstå at noen vil trekke slutninger om at det er Resett som er representert?

- Det kan jeg. Men dette arrangementet handler om internasjonal ytringsfrihet med hovedvekt på at spesielt islams stilling i en rekke land gjør det livsfarlig å stå frem som ateist.
vi ønsker et bredt spekter av synspunkter når vi skal ta opp situasjonen for ateister i verden-

- Hva legger du i «bredt spekter»?

- Det betyr at vi ønsker å ha representert norske ateister og humanister, og folk som har markert seg som kunnskapsrike og engasjerte med bakgrunn fra muslimske land.

- Er det noen som det ikke ville vært akseptabelt å invitere?

- Vi har ikke vært opptatt av hvem som ikke skulle være med på dette. Vi har forsøkt å finne et passende spekter å presentere i løpet av en halvannen time.

- Skulle det komme til uttrykk islamofobe-synspunkt på lørdag så vil det bli møtt med motstand?

- Islamofobi er et betent ord. Alle har rett og grunn til å føle seg bekymret når det kommer til islam. Islam er farlig. Men derfra til å skjære alle muslimer over en kam er det et stykke.

- Men mener du at islam er farligere enn andre religioner?

- Vi ser skremmende sider ved kristendommen i mange sammenhenger. Samtidig registrer vi at norsk kristenhet har kommet seg et stykke på vei når biskoper forsvarer abortloven.

- Islamismen, slik den fremstår og har ytret seg på verdensbasis er mer skremmende. Vi tar på Ateistenes dag opp hvor spesielt livsfarlig det er å fremstå som ateist i land som bekjenner seg til islam, sier Eckhoff.

Etter publisering har Fri tanke blitt gjort oppmerksom på at Senter for sekulær integrering ble invitert til å delta, men takket nei til både dette og å stå som oppført støtteorganisasjon. Abida Akhtar stiller dermed også som privatperson.

OPPDATERT 21.3.19 kl. 1730

Shurika Hansen mener hun framstilles som muslimhater i denne artikkelen, noe hun avviser på det sterkeste. Les tilsvaret.