Systematisk vold begått mot Rohingya-folket i Myanmar og folkemordet på Jesidiene i Irak er eksempler på hvordan religion brukes for å hevde en gruppes «gudegitte» rett over en annen. Økningen i antisemittisme over hele den vestlige verden og her hos oss; terrorforsøket mot moskeen i Bærum, har synliggjort behovet for å beskytte religiøse minoriteter mot vold og overgrep.

Samtidig er det ikke bare religiøse minoriteter som i dag lider under overgrep begått i religionens navn. Humanister og ikke-troende verden over utsettes for ekskludering, diskriminering, vold eller trusler om vold, i verste fall med døden til følge.

I hele 22 land er det i dag kriminelt å forlate troen, i 12 av disse kan dette straffes med døden. Blasfemilover er enda mer utbredt – hele 74 land kriminaliserer «blasfemi», med fengselsstraff i 43 av dem.

Ateisme sidestilles med terrorisme

Den pakistanske humanisten og menneskerettighetsaktivisten Gulalai Ismail oppholder seg i dag på skjult adresse. Pakistanske myndigheter utstedte en arrestordre på henne under terrorloven i mai i år.

Bloggeren Raif Badawi sitter i et saudisk fengsel, med en dom på 10 år og 1000 piskeslag på bakgrunn av anklager om blasfemi. I 2017 ble den pakistanske studenten Mashal Khan brutalt drept av en lynsjemobb bestående av andre studenter. Årsaken? Mashal hadde kalt seg «the Humanist» på Facebook.

Ateisme sidestilles med terrorisme eller blasfemi i land hvor dette straffes hardt, både i og utenfor loven. Dermed blir det å være ateist eller humanist i seg selv en forbrytelse. Ved å gi uttrykk for livssynet sitt risikerer man forfølgelse, lange fengselsstraffer eller til og med livet.

Mangel på kunnskap

Kampanjen Humanists at Risk jobber for forfulgte livssynshumanister og ikke-troendes muligheter til å få lovlig asyl i trygge tredjeland.

Det er svært viktig at utlendingsmyndigheter har korrekt informasjon om situasjonen for ateister og ikke-troende i opprinnelseslandet.

Her er ikke UDI gode nok. Dette ble nylig aktualisert da ateisten Josef Moradi fra Afghanistan fikk avslag på opphold i Norge. Avslaget viste til at det er forbundet med lav risiko å leve i internflukt i Kabul, så lenge personen ikke gir uttrykk for sin manglende gudstro. Afghanistan er altså ett av de 12 landene i verden der det å forlate troen kan straffes med døden.

Vi mener det er dypt problematisk at norske utlendingsmyndigheter argumenterer med at ikke-troende kan unngå forfølgelse ved å la være å ytre seg – altså å ikke leve ut sitt livssyn.

Minoriteten blant minoritetene

Selv om majoriteten av Norges befolkning ikke lenger tror på noen Gud, er ikke-troende på verdensbasis minoriteten blant minoritetene. Og gruppen står uten noen verdensomspennende religion til å tale deres sak.

Derfor er det viktig på en dag som denne å synliggjøre alle som lider eller har lidd under religiøs betinget vold og overgrep, inkludert de ikke-religiøse.