Kontakt
Skoleelever deltok på en feiring organisert av karismatiske kristne i Uganda. Det de feiret var at president Yoweri Museveni i februar 2014 undertegna loven som åpnet for dødsstraff for homofili i landet. Det er denne loven, i utvidet forstand, som landet nå ønsker å gjeninnføre.
Ina Nygård Mossin, internasjonal seniorrådgiver i HEF, mener Ugandas anti-LHBT-lovgivning må ses i sammenheng med misjonering fra en karismatisk kristen bevegelsen i USA.
Aslaug Olette Klausen
Publisert: 15.10.2019 kl 11:19
I 2014 ble et lovforslag om å innføre dødsstraff for homofili Uganda stanset av domstolene. Sist uke ble det kjent at en tilsvarende lov igjen vil bli lagt frem i det afrikanske landet. Nå også med forbud mot rekrutering og fremme av homofiles rettigheter.
Loven, som ikke bare forbyr seksuelle handlinger mellom to av samme kjønn, men også berøring som kan tolkes i den retning, ble første gang lagt frem i Uganda i 2009. Loven har imidlertid «bare» hatt hjemmel for å gi livstidsdom, noe som altså ikke er nok hverken for tilhengere av loven i parlamentet eller landets president siden 1986, Yoweri Museveni. Presidenten var også pådriver forrige gang loven ble lagt frem.
Landets etikkminister, Simon Lokodo, mener ifølge NTB/AP at det nye lovforslaget vil få stor oppslutning når det blir lagt fram i nasjonalforsamlingen innen utgangen av året.
Flere land, inkludert Norge, stanset i 2014 bistanden til landet da loven første gang ble innført. Det var imidlertid ikke internasjonalt press som gjorde at domstolene opphevet dødsstraff, men en teknikalitet; det var for få representanter tilstede i salen da den ble forsøkt vedtatt.
Da nyheten om gjeninnføring ble kjent, uttalte leder i Fri – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, Ingvild Endestad, tilVårt Land at foreningen er dypt bekymret over lovforslaget, som vil ramme en allerede svært utsatt gruppe i Uganda.
– Det er et alvorlig inngrep i alles ytringsfrihet og vil også kunne ramme de som gir helsehjelp, helseinformasjon eller som arbeider for grunnleggende menneskerettigheter, sier Endestad til Vårt Land.
Det å forsvare homofiles rettigheter i Uganda har for øvrig lenge vært risikofylt. I 2014 skrev Fri Tanke om grove angrep rettet mot humanister i landet. Advokat og aktiv i Human-Etisk Forbunds lokale søsterorganisasjon HALELA, Kato Musaka, opplevde den gang at huset hans ble angrepet av en mobb og at bilen hans ble satt i brann.
Mukasa har arbeidet med menneskerettigheter siden 2005. Han har også skrevet en bok der han forsvarer LHBT-rettigheter. Han skal også ha blitt angrepet ved flere anledninger på sin arbeidsplass.
– Ettersom HALEA er en ikke-religiøs organisasjon, er det dessverre mange som har lagt oss for hat og som stempler oss som «Satan» og «anti-afrikanske». Jeg har blitt angrepet på Facebook, og blir skjelt ut i mediene, sa Mukasa den gang.
Ugandas statsinstitusjonaliserte overgrep mot LHBT-personer har blitt satt i sammenheng med amerikanske karismatiske bevegelsers misjonering i landet. En analyse Human-Etisk Forbunds paraplyorganisasjon, Humanists International, har gjort i forbindelse med The Freedom of thought report viser blant annet at David Bahati, en av pådriverne for loven som første gang ble lagt frem i 2009, kan knyttes til flere amerikanske evangelister, blant dem kjente anti-LHBT-aktivister som Scott Lively og American Familiy Association.
– Ugandas anti-homofili-lovgivning må ses i sammenheng med at en karismatisk kristne bevegelse som står særlig sterkt i USA, over tid har jobbet målrettet internasjonalt for å fremme sine kjernesaker. Dessverre ser vi over hele verden at religion i økende grad brukes for å legitimere innskrenking av grunnleggende rettigheter, ofte under dekke av å styrke såkalte «familieverdier», sier Ina Nygård Mossin, internasjonal seniorrådgiver i HEF.
I det opprinnelige utkastet til loven var det også påbud om å angi enhver handling som ble assosiert med homofili til myndighetene. Dette ble imidlertid ikke vedtatt. Det er derimot uklart om det vil legges frem når loven altså igjen skal behandles i Uganda.
Klikk på et nøkkelord for å vise andre relevante artikler.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.
Iranske myndigheter henrettet 753 personer ved henging i fjor, det høyeste tallet på over 15 år, ifølge Iran Human Rights. Den norske aktivisten Mahmood Amiry-Moghaddam synes det er paradoksalt at Vesten forbedrer forholdet til Iran mens antall henrettelser øker. (10.3.2015)
Rundt 70 personer sitter på dødscelle, dødsdømt for narkotikasmugling i Indonesia. Disse står i umiddelbar fare for å bli henrettet etter at den nye presidenten har bestemt å gjennomføre dødsdommene.
Kvifor vert eigentleg kritikk av skeive sine rettar møtt med skuldingar om rasisme? Og er det eit problem?, spør Dan-Raoul Husebø Miranda. (25.11.2014)
Regnbueflagget vaier fra Humanismens hus, som slik markerer EuroPride 2014. For religiøse samfunn er det tillatt å diskriminere homofile. Må religionsfrihet få stå over retten til ikke å møte diskriminering? (21.6.2014)