I dag går irene til urnene for å velge president – men også for å bestemme om landets blasfemilov skal skrotes eller opprettholdes.

Irland er det eneste vestlige landet som har introdusert ny blasfemilovgivning i dette århundret. Loven ble vedtatt i 2009, ble gjeldende fra 2010 og forbyr publiseringer eller ytringer som er «grovt fornærmende eller respektløse» overfor saker og forhold som holdes hellige av religioner, «og gjennom det med forsett forårsaker forargelse blant et betydelig antall tilhenger av den aktuelle religionen».

Bakgrunnen for at en slik lov ble introdusert i det 21. århundret ligger i den irske grunnloven. For da den ble skrevet i 1937 ble det lagt inn en henvisning til blasfemi, hvor det het at «Publisering eller uttalelser av blasfemisk, opprørsk eller uanstendig art er et lovbrudd som skal straffes i samsvar med loven». Men den loven eksisterte ikke, for den gamle blasfemiloven hørte til den engelske rettsordningen.

Slik var det altså helt til dagens lov ble vedtatt i 2009, og mens den tidligere loven bare beskyttet kristendommen, skulle den nye inkludere all religion – og den som finnes skyldig etter dagens lov kan dømmes til å betale en bot på inntil 25 000 euro.

Stephen Fry

Loven vakte naturlig nok en annen type forargelse blant Irlands sekulære og fritenkere – inkludert Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjoner – samtidig som den ble et rettferdiggjøringsargument for land med mindre symbolske blasfemilover, som Pakistan, der folk fortsatt kan idømmes dødsstraff for blasfemi.

Mange var hoderystende til at en moderne stat vedtok en blasfemiparagraf i det 21. århundret, men det var først etter at komiker og skuespiller Stephen Fry ble etterforsket for blasfemi at det ble virkelig oppmerksomhet rundt blasfemiparagrafen.

I et intervju på den irske tv-kanalen RTÉ i 2015 ble Fry spurt hva han ville ha sagt til Gud om han fikk anledning. Det var da komikeren kom med de kritiske merknadene: «Hvorfor skal jeg respektere en lunefull, slem og dum Gud som skaper en verden så full av urettferdighet og smerte?»

Uttalelsene ble anmeldt til politiet av en seer, og en etterforskning ble startet. Den ble seinere henlagt, men oppmerksomheten alt dette skapte ble ikke henlagt. Og videoklippet med Frys uttalelser har seinere gått viralt på internett.

Det var da Irland fikk ny regjering i 2016, at det ble vedtatt at blasfemiloven skulle opp til folkeavstemning i år. Irene har allerede vært gjennom én folkeavstemning dette året – der en av Europas strengeste abortlover ble skrotet.

Meningsmåling

I morgen skal velgerne i Irland altså svare på spørsmålet om de ønsker å fjerne ordet blasfemi fra 1937-konstitusjonen. Meningsmålinger gjort for Irske Times forrige uke viser at 51 prosent av de spurte sa de ville svare ja til å fjerne blasfemibestemmelsen, 19 prosent sa de ville stemme for å beholde den, mens 25 var usikre og 4 prosent sa de ikke ville stemme, ifølge The Guardian.

Men selv om tallene peker mot et ja, er det mange usikkerhetsmoment. En «sovende» paragraf som ikke har hatt praktisk betydning engasjerer mindre enn abortlov og ekteskapslov for alle. At avstemningen skjer samtidig med et presidentvalg som tar oppmerksomhet og i skyggen av Brexit-bekymringer, gjør også at det er forventet et lavt oppmøte til avstemningen.

Lederen for Atheist Ireland, Michael Nugent, står i bresjen for Ja-kampanjen og er bekymret. Særlig det at så mange sier de ikke vet hva de skal stemme, forteller han til BBC.

Men slår meningemålingen til, vil Irland ta nok et skritt i sekulær retning.

Les også:

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Mauritania innfører obligatorisk dødsstraff for blasfemi

Canada: Justisministeren foreslår å oppheve blasfemiloven

Nå faller den danske blasfemiparagrafen også

Indonesia: Kristen guvernør dømt til to års fengsel for blasfemi

500 euro i bot for å ha «fornærmet kristendommen»

Metalband risikerer dødsstraff i Iran

103 år etter siste dom: Snipp snapp snute, der var blasfemiparagrafen ute