Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

22. august er ny FN-dag for ofre for religiøs vold. Blant ofrene finnes den saudiarabiske bloggeren Raif Badawi, som soner en drakonisk straff for sine religions- og regimekritiske ytringer. Hver måned demonstrerer Amnesty og norske støttespillere for hans frigivelse utenfor den saudiarabiske ambassaden i Oslo. Foto: Even Gran

De ikke-religiøse: den utsatte minoriteten blant minoritetene

I dag, 22. august, markerer vi for første gang den internasjonale dagen for ofre for religiøs og trosbasert vold.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Systematisk vold begått mot Rohingya-folket i Myanmar og folkemordet på Jesidiene i Irak er eksempler på hvordan religion brukes for å hevde en gruppes «gudegitte» rett over en annen. Økningen i antisemittisme over hele den vestlige verden og her hos oss; terrorforsøket mot moskeen i Bærum, har synliggjort behovet for å beskytte religiøse minoriteter mot vold og overgrep.

Samtidig er det ikke bare religiøse minoriteter som i dag lider under overgrep begått i religionens navn. Humanister og ikke-troende verden over utsettes for ekskludering, diskriminering, vold eller trusler om vold, i verste fall med døden til følge.

I hele 22 land er det i dag kriminelt å forlate troen, i 12 av disse kan dette straffes med døden. Blasfemilover er enda mer utbredt – hele 74 land kriminaliserer «blasfemi», med fengselsstraff i 43 av dem.

Ateisme sidestilles med terrorisme

Den pakistanske humanisten og menneskerettighetsaktivisten Gulalai Ismail oppholder seg i dag på skjult adresse. Pakistanske myndigheter utstedte en arrestordre på henne under terrorloven i mai i år.

Bloggeren Raif Badawi sitter i et saudisk fengsel, med en dom på 10 år og 1000 piskeslag på bakgrunn av anklager om blasfemi. I 2017 ble den pakistanske studenten Mashal Khan brutalt drept av en lynsjemobb bestående av andre studenter. Årsaken? Mashal hadde kalt seg «the Humanist» på Facebook.

Ateisme sidestilles med terrorisme eller blasfemi i land hvor dette straffes hardt, både i og utenfor loven. Dermed blir det å være ateist eller humanist i seg selv en forbrytelse. Ved å gi uttrykk for livssynet sitt risikerer man forfølgelse, lange fengselsstraffer eller til og med livet.

Mangel på kunnskap

Kampanjen Humanists at Risk jobber for forfulgte livssynshumanister og ikke-troendes muligheter til å få lovlig asyl i trygge tredjeland.

Det er svært viktig at utlendingsmyndigheter har korrekt informasjon om situasjonen for ateister og ikke-troende i opprinnelseslandet.

Her er ikke UDI gode nok. Dette ble nylig aktualisert da ateisten Josef Moradi fra Afghanistan fikk avslag på opphold i Norge. Avslaget viste til at det er forbundet med lav risiko å leve i internflukt i Kabul, så lenge personen ikke gir uttrykk for sin manglende gudstro. Afghanistan er altså ett av de 12 landene i verden der det å forlate troen kan straffes med døden.

Vi mener det er dypt problematisk at norske utlendingsmyndigheter argumenterer med at ikke-troende kan unngå forfølgelse ved å la være å ytre seg – altså å ikke leve ut sitt livssyn.

Minoriteten blant minoritetene

Selv om majoriteten av Norges befolkning ikke lenger tror på noen Gud, er ikke-troende på verdensbasis minoriteten blant minoritetene. Og gruppen står uten noen verdensomspennende religion til å tale deres sak.

Derfor er det viktig på en dag som denne å synliggjøre alle som lider eller har lidd under religiøs betinget vold og overgrep, inkludert de ikke-religiøse.

Siste med #Raif BadawiVis flere

Saudi-Arabias ambassade ligger nå i «Jamal Khashoggis gate»

Saudi-Arabias ambassade ligger nå i «Jamal Khashoggis gate»

Amnesty håper skiltene blir hengende lenge.

Ingen pisking av Raif Badawi i dag

Ingen pisking av Raif Badawi i dag

Piskingen av Badawi fortsatte ikke i dag, etter at en lege har besluttet at kroppen hans ikke ville tåle 50 nye piskeslag ennå. Human-Etisk Forbund og Amnesty protesterte i dag morges utenfor Saudi-Arabias ambassade i Oslo. (16.1.2015)

Amnesty: Norge må øke presset

Amnesty: Norge må øke presset

Amnesty Norge mener norske myndigheter lar interesser komme foran menneskerettighetene i saken om den saudi-arabiske bloggeren Raif Badawi. (14.01.2015)

Siste med #Gulalai IsmailVis flere

Ber utenriksministeren gjøre mer for sikkerheten til pakistansk menneskerettighetsaktivist

Human-Etisk Forbund med åpent brev:

Ber utenriksministeren gjøre mer for sikkerheten til pakistansk menneskerettighetsaktivist

Positive nyheter for Gulalai Ismail

Positive nyheter for Gulalai Ismail

Den pakistanske menneskerettighets- og kvinneforkjemperen Gulalai Ismail fikk fortsatt kausjon i dag.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...