Foto: NTB Scanpix/Microstock

Velkommen til en sekulær skole?

Nytt skoleår, nytt fag. KRLE-endring forsterker behovet for at skolene ellers håndterer religion i skolen på en god måte. Inkludert skolegudstjenestene.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

På tross av at lovlig forkynnelse i den norske skolen forsvant ut på slutten av sekstitallet, at bønn eller bordbønn ikke er tillatt, og at det kom et klart og tydelig regelverk for gudstjenester i skoletiden for nær 10 år siden, er det hvert år mange skoler og kommuner som bryter med dette. Om det er bevisst, ubevisst, eller fordi de ikke tror det er så farlig, er vanskelig å vite, men det skjer. På grunn av endringene i religionsfaget til KRLE, blir det å ha et fokus på at forkynnelse ikke skal skje i skolene ekstra viktig.

Tung symbolikk

Denne høsten blir KRLE-faget (Kristendom, Religion, Livssyn og Etikk) innført i alle norske grunnskoler. Symbolikken i dette faget er svært tung. Denne tyngden er normativ, om hva en god nordmann skal tro på, og faglig, ettersom kristendommens 12 læreplanmål nå skal bruke like mye plass i faget som de resterende 42 læreplanmålene. Det er ikke bare kunnskap om de andre religionene som nå må vike, men også temaer som filosofi, etikk, identitet.

Denne slagsiden i KRLE-faget gjør at det blir desto viktigere at kommunene og skolene sikrer at håndteringen av forkynnelse i skolen på en god måte. Dette inkluderer også å sørge for at håndteringen av eventuelle gudstjenester i skoletiden er helt etter boka. Aller helst bør regelverket overoppfylles ved for eksempel å innføre aktivt valg til begge alternativene, både til gudstjenesten og til det likeverdige alternativet opplegget skolen sørger for. Det er også viktig at skolene informerer om innholdet i begge alternativene samtidig, og i god tid, slik at det er mulig for elevene og foreldrene å ta et informert valg. Det er en selvfølge at det alternative opplegget skal være godt, likeverdig og være et sosialt arrangement, ikke undervisning. Verken gudstjenesten eller alternativet kan være en del av KRLE-faget, selv om innføringen av KRLE gjør det enda mer nødvendig at skolene sørger for å følge regelverket til punkt og prikke.

Helt uakseptabelt

På tross av at forkynnelse er forbudt i Opplæringslovens § 2.4 (KRLE-paragrafen) og har vært forbudt siden Norge ble dømt i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen på slutten av 2000-tallet, er det fremdeles et problem med forkynnende opplegg i skolen. Et tydelig eksempel på dette er opplegget «Vandring i bibelen» som Bibelselskapet gjennomfører rundt i mange norske klasserom ved hjelp av kursledere fra de lokale menighetene. Dette opplegget var problematisk tidligere, men KRLE-endringen gjør dette opplegget helt uakseptabelt: et sterkt forkynnende opplegg i et fag med tydelig normativ tyngde.

Jeg ønsker skolehøsten skal bli fin for alle elever, i en skole som respekterer at en sekulær skole gir mest rom og respekt for alle elevene, og at skolens praksis på disse områdene derfor bør vurderes på nytt i lys av den symbolikken som KRLE-faget bringer med seg.

Siste nytt i Debatt Vis flere

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon