Velkommen til en sekulær skole?

FOTO: NTB Scanpix/Microstock

Velkommen til en sekulær skole?

Nytt skoleår, nytt fag. KRLE-endring forsterker behovet for at skolene ellers håndterer religion i skolen på en god måte. Inkludert skolegudstjenestene.

Tekst:

Publisert:

På tross av at lovlig forkynnelse i den norske skolen forsvant ut på slutten av sekstitallet, at bønn eller bordbønn ikke er tillatt, og at det kom et klart og tydelig regelverk for gudstjenester i skoletiden for nær 10 år siden, er det hvert år mange skoler og kommuner som bryter med dette. Om det er bevisst, ubevisst, eller fordi de ikke tror det er så farlig, er vanskelig å vite, men det skjer. På grunn av endringene i religionsfaget til KRLE, blir det å ha et fokus på at forkynnelse ikke skal skje i skolene ekstra viktig.

Tung symbolikk

Denne høsten blir KRLE-faget (Kristendom, Religion, Livssyn og Etikk) innført i alle norske grunnskoler. Symbolikken i dette faget er svært tung. Denne tyngden er normativ, om hva en god nordmann skal tro på, og faglig, ettersom kristendommens 12 læreplanmål nå skal bruke like mye plass i faget som de resterende 42 læreplanmålene. Det er ikke bare kunnskap om de andre religionene som nå må vike, men også temaer som filosofi, etikk, identitet.

Denne slagsiden i KRLE-faget gjør at det blir desto viktigere at kommunene og skolene sikrer at håndteringen av forkynnelse i skolen på en god måte. Dette inkluderer også å sørge for at håndteringen av eventuelle gudstjenester i skoletiden er helt etter boka. Aller helst bør regelverket overoppfylles ved for eksempel å innføre aktivt valg til begge alternativene, både til gudstjenesten og til det likeverdige alternativet opplegget skolen sørger for. Det er også viktig at skolene informerer om innholdet i begge alternativene samtidig, og i god tid, slik at det er mulig for elevene og foreldrene å ta et informert valg. Det er en selvfølge at det alternative opplegget skal være godt, likeverdig og være et sosialt arrangement, ikke undervisning. Verken gudstjenesten eller alternativet kan være en del av KRLE-faget, selv om innføringen av KRLE gjør det enda mer nødvendig at skolene sørger for å følge regelverket til punkt og prikke.

Helt uakseptabelt

På tross av at forkynnelse er forbudt i Opplæringslovens § 2.4 (KRLE-paragrafen) og har vært forbudt siden Norge ble dømt i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen på slutten av 2000-tallet, er det fremdeles et problem med forkynnende opplegg i skolen. Et tydelig eksempel på dette er opplegget «Vandring i bibelen» som Bibelselskapet gjennomfører rundt i mange norske klasserom ved hjelp av kursledere fra de lokale menighetene. Dette opplegget var problematisk tidligere, men KRLE-endringen gjør dette opplegget helt uakseptabelt: et sterkt forkynnende opplegg i et fag med tydelig normativ tyngde.

Jeg ønsker skolehøsten skal bli fin for alle elever, i en skole som respekterer at en sekulær skole gir mest rom og respekt for alle elevene, og at skolens praksis på disse områdene derfor bør vurderes på nytt i lys av den symbolikken som KRLE-faget bringer med seg.

Siste nytt i Debatt

Biskop svarer Sandvig: Kirken og skolegudstjenestene

Biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin mener seg misforstått i Vårt Land-artikkelen Bente Sandvig, fagsjef i Human-Etisk Forbund, siterer.

Skolegudstjeneste = gudstjeneste minus kristendom?

– Skolegudstjenester kan uansett tilpassing aldri bli inkluderende, skriver nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Grue har misforstått kampen for aktiv dødshjelp

– Vi kjemper ikke for et samfunn der staten skal hjelpe alle til å dø hvis lykkeindeksen ikke holder mål, skriver Ole Peder Kjeldstadli, styreleder i Foreningen Retten til en verdig død.

HEF-medlem Åsne Tveito er kritisk til at Human-Etisk Forbund ga seminarplass til filosof Ole Martin Moens tankegods om forbedring av menneskerasen.

Morten Horn framstår selv som en humanistisk «yppersteprest»

Anniken Fleisje mener Morten Horn selv postulerer ett syn på krig og livssynsbetjening som den rette humanisme. OPPDATERT: Les Morten Horns svar.

DEBATT: Morten Horn svarer på Anniken Fleisjes utspill om at Horn selv «forteller oss andre hva livssynet vårt går ut på og hva vi bør tenke».

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!