Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
De fleste er enige om at det stort sett er bra organisasjonskultur i Human-Etisk Forbund. Her et illustrasjonsbilde fra årets landsmøte.
 Foto: Human-Etisk Forbund

De fleste er enige om at det stort sett er bra organisasjonskultur i Human-Etisk Forbund. Her et illustrasjonsbilde fra årets landsmøte. Foto: Human-Etisk Forbund

Tidligere og nåværende styremedlemmer:

Ulike versjoner om problemer innad i HEF

Det er ulike opplevelser av både enkelthendelser, kommunikasjonsklima og holdninger i HEF-styrer.

Publisert:

Sist oppdatert: 05.09.2019 kl 12:03

Tidligere hovedstyremedlem i Human-Etisk Forbund (HEF), Espen Urkegjerde, følger i et innlegg i Fri tanke opp Anders Garbom Backes kritikk av organisasjonskulturen i forbundet.

Urkegjerde imøtegår styreleder Tom Hedalens uttalelser til Fri tanke der han hevder at han ikke har vært kjent med problemstillingene Backe løfter, og støtter Backes beskrivelse av en ukultur i deler av organisasjonen. Men han går lenger i å peke på den valgte ledelsen som representanter for en problematisk holdning til ungdommen i HEF.

I innlegget skriver Urkegjerde om Hedalen at: «hovedstyret under hans ledelse behandlet en sak i 2016 som nettopp gjaldt det HU opplevde som kommunikasjons- og samarbeidsproblemer mellom styreleder og daværende leder av HU. Dermed ser jeg ikke grunnlag for å hevde at dette ikke har vært en kjent problemstilling for ledelsen i HEF.»

De svært ulike oppfatningene av hvorvidt det har vært problemer i forholdet mellom unge og eldre, mellom HU og HEF og spesifikt om forhold i hovedstyret, som Backes innlegg og reaksjonene på det har avdekket, gjorde at vi bestemte oss for å ta en ringerunde til de som var medlemmer i HEFs hovedstyre i perioden. Flertallet av disse sitter ikke lenger i vervene i dag.

Vi spurte dem alle om de 1) hadde kjennskap til noen problemer mellom HU og HEF på tillitsvalgt toppnivå, og om de 2) kjente til at de dårlige samarbeidsforholdene skulle ha vært behandlet som sak i hovedstyret i 2015.

Lukket møte

Etter det Fri tanker erfarer skal møtet Urkegjerde refererer til nemlig ha vært et lukket møte. Møtet er dermed ikke protokollført. Men både Garbom Backe og daværende styremedlem Robert Rustad, samt vararepresentant i perioden Marie Edin Solheim bekrefter at et slikt møte fant sted.

Mens Terese Svenke, som er den eneste foruten styreleder som fortsatt sitter i styret, og tidligere styremedlemmer Tore Nyeggen og Anne Marie Svendsen ikke kan huske noe møte - hverken åpent eller lukket - der samarbeidsforholdene eller eventuelle kommunikasjonsutfordringer mellom ledelsen i de to organisasjonen har vært tema. Svendsen understreker imidlertid at hun hadde enkelte forfall i perioden, og utelukker ikke at et slikt møte har kunne funnet sted.

– Jeg husker at det var flere sammenstøt i styrerommet. Det var også flere styremøter der jeg kunne fange opp at det var en viss spenning mellom styreleder og daværende HU-leder men jeg greide ikke finne ut hvor problemene lå, om de var faglige eller personlige, sier Svendsen.

For Svendsen ble for øvrig innlegget til Anders Garbom Backe en bekreftelse på forhold hun hadde hatt mistanke om, men ikke fått riktig innsikt i.

Ingen system-konflikt

Kjersti Øyslebø Brataas, mangeårig økonomileder i styret som gikk av på årets landsmøte, kan fortelle at det ved flere anledninger har vært lukkede saker på hovedstyremøter. Om det har vært et om denne konkrete saken kan hun imidlertid ikke huske. Hun understreker at hun heller ikke ville ha kommentert det, dersom et slikt lukket møte som hadde funnet sted.

– Slike interne forhold har ingenting i offentligheten å gjøre, sier Brataas.

På generelt grunnlag legger hun til at det etter hva hun kjenner til, ikke har vært noen konflikter mellom unge medlemmer i HEF og styreledelsen. Hun er imidlertid åpen for at det kan ha vært krevende for unge representanter, ettersom disse kan ha vært uerfarne med gangen i arbeidet i hovedstyret.

Dette siste er også noe Terese Svenke er inne på når hun omtaler ungdommen i HEF-verv.

– Jeg kan huske at det har vært diskusjoner rundt måten man diskuterer saker på i hovedstyret. Men den påståtte systematiske nedvurderingen som har blitt hevdet, kjenner jeg meg ikke igjen i. Jeg har ikke opplevd at unge har blitt diskriminert, sier Svenke.

Etter hennes erfaring er unge også bare kort tid innom organisasjonen på lavere nivåer, før de trekker seg ut av det hun kaller kjedsomhet. Dette sier hun av egen erfaring.

– Det er klart det er en overgang for unge humanister å gå fra HU til HEF. Vi ser det særlig på lokal- og fylkesnivå, der de fleste bare er innom en kort periode. De synes ikke det vi driver med er spennende nok. Det de interesserer seg for skjer i HU. Så det er klart det er kulturforskjeller med hva det gir av smådrypp av utfordringer. Men det har aldri vært noen systematisk diskriminering, hevder Svenke.

Usunn kultur

Dette i nær motsetning til Marie Edin Solheims opplevelser fra sine to år i hovedstyret. Hun forteller at det har vært vanskelig uavhengig av alder å komme ny inn i hovedstyret, men at det nok er verst for de unge.

– Det utvikler seg en usunn styrekultur når styremedlemmer får sitte over for lang tid. Det blir nesten umulig for nye medlemmer å bli hørt. Dermed blir det også en ukultur, sier Solheim, som ikke kan forstå at noen kan si at de ikke kjente til samarbeidsutfordringen.

– Det er helt klart at det trengs en større aksept for hva ungdommen har å bidra med inn i sentrale styrer.

Dette synet på ledelseskulturen støttes i stor grad av Robert Rustad. Han vedgår også at flere av forholdene Anders Garbom Backe viste til sitt innlegg ikke var helt ukjente for ham.

– I min tid i hovedstyret hadde vi flere diskusjoner og flere møter der samarbeidet med HU var et tema. Stort sett var dette samarbeidet svært godt, men det hendte at temperaturen var høy og at ungdommen framførte kritikk som ikke alltid ble like godt mottatt. Det var også, til tider, opphetede diskusjoner mellom sentrale tillitsvalgte i HEF og HU, sier Rustad.

Forbedringspotensial

Backe selv understreker da også at bakgrunnen for at han i første omgang gikk til det skritt å skrive om de interne forholdene i HEF var langt større enn enkelthendelser, uavhengig av hvor alvorlig han mener disse var.

– Selv om det meste i HEF er bra, har forbundet et forbedringspotensial når det gjelder organisasjonskultur. Derfor er det tragisk når ledelsens første reaksjon er å avvise og avfeie. Ledelsen har hovedansvaret for den kulturen som setter seg nedover i organisasjonen, og vi vil aldri bli bedre om deres eksempel er å lukke øynene og ignorere alle som tør å si fra, sier Backe, som er glad for at Urkegjerde har plukket opp tråden.

– Nå forventer jeg ledelsen lener seg fremover, lytter med interesse, og går foran med å gjøre sitt beste for at HEF skal bli den mest inkluderende organisasjonen, som tiltrekker seg de beste og mest engasjerte folkene - uavhengig av alder eller annen bakgrunn.

Kommenterer ikke lukkede møter

Styreleder Tom Hedalen har tidligere vært tydelig på at han ikke kjenner seg igjen i beskrivelsene til tidligere nestleder Anders Garbom Backe om at det skulle være utfordringer. Fri tanke har konfrontert Hedalen med påstandene i Urkegjerdes innlegg, om at samarbeidsforholdene mellom HU og HEF skal ha vært tema i hovedstyret, under et lukket møte høsten 2015. Men Hedalen vil ikke kommentere.

– Jeg kommenterer ikke lukkede møter, og jeg forventer at de som til stede på slike møter heller ikke kommenterer dem, sier Hedalen, og viser til hovedstyrets forretningsorden:

«Alle møtedeltakerne har taushetsplikt i personalsaker og i saker som behandles i lukket møte. Alle skal være kjent med forbundets etiske retningslinjer og etterleve disse i praksis.»

– I dette innlegget er det noen tydelige beskyldninger om at du må ha visst om at det var utfordringer?

– Som jeg sier: Jeg har ingen kommentar. Det var et lukket møte. Og jeg forholder meg til at vi ikke kan kommentere det som kommer frem på lukkede møter. Når det refereres til forhold fra lukkede møter, så synes jeg det også forteller mer om den som kommer med beskyldningene enn noe annet.

– Vi kan ikke ha det slik at vi ikke kan ha lukkede møter, og deretter åpent beskylde andre som man vet at ikke kan ta til motmæle. Det er dårlig gjort.

– Hva synes du ellers om reaksjonene som har kommet i etterkant av Backes innlegg?

– Jeg har bare fått positive tilbakemeldinger. Jeg har til og med fått en epost fra et HU-medlem som skrev at vedkommende ikke kjente seg igjen i den kritikken som har kommet. Vedkommende opplevde å bli godt tatt imot.

– Human-Etisk Forbund skal være en god og åpen organisasjon der vi tar imot alle medlemmer, gamle som unge. Og jeg selv har bare blitt tatt imot på en god måte, sier Hedalen.