Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Styreleder Tom Hedalen (t.v.) kjenner seg ikke igjen i kritikken fra sin tidligere nestleder Anders Garbom Backe (nr. 2 fra venstre) om en ukultur i holdning til aktive som kommer fra HU til HEF.
 Foto: Dea-Renate Miranda

Styreleder Tom Hedalen (t.v.) kjenner seg ikke igjen i kritikken fra sin tidligere nestleder Anders Garbom Backe (nr. 2 fra venstre) om en ukultur i holdning til aktive som kommer fra HU til HEF. Foto: Dea-Renate Miranda

Tidligere nestleder ut mot HEF-ukultur:

Styreleder kjenner seg ikke igjen i kritikken

Heller ikke tidligere nestleder Rune Lie kjenner seg igjen i Anders Garbom Backes innlegg. Men dagens HU-leder mener at man trenger å være ærlige om at det har vært problemer mellom moder- og ungdomsorganisasjonen.

Publisert:

Sist oppdatert: 07.08.2019 kl 09:39

Anders Garbom Backe, tidligere nestleder i Human-Etisk Forbund (HEF) og leder for Humanistisk Ungdom (HU) fra 2013-2015, kommer med sterk kritikk av organisasjonskulturen i forbundet i et innlegg på Fri tanke i dag.

Her skriver han blant annet at det er det et paradoks at flere unge humanister opplever overgangen fra Humanistisk Ungdom til Human-Etisk Forbund som krevende. Ikke krevende først og fremst fordi HEF er annerledes enn HU, men på grunn av motstanden unge får fra enkelte aktive i HEF.

Han nevner flere eksempler på nedlatende holdninger, diskreditering av erfaringer, hersketeknikker og opplevelsen av å hverken bli respektert eller hørt.

LES HELE INNLEGGET TIL ANDERS GARBOM BACKE.

Overrasket over beskrivelsen

Tidligere nestleder og mangeårig styremedlem Rune Lie tok over som nestleder i HEF etter at Anders Garbom Backe ikke stilte til gjenvalg etter kun en periode i vervet. Lie kjenner seg ikke igjen i Backes beskrivelse av behandlingen av unge i HEF.

– Dette overrasker meg. Representanter fra HU har blitt hørt på lik linje med andre på alle de møtene jeg har vært på, og de har blitt likt behandlet som andre, sier Lie.

Han er klar på at det selvsagt kan ha gått en smule varmt under diskusjoner. Men at det ikke har vært noen forskjellsbehandling når det kommer til hard ordbruk. Lie understreker at han ikke kjenner til at ungdommen har blitt omtalt i nedsettende ordelag, på noen måte. Selv har han vært opptatt av at ingen skal utsettes for å bli snakket ned.

– Jeg synes ungdommen har hatt muligheten, og brukt muligheten, til å bli hørt på møtene. Det er overhode ingen som har snakket nedsettende om dem. Det blir helt feil.

– De har vært veldig taleføre, og de har sluppet til.

– Mistror du dem som har hatt ubehagelige opplevelser?

– For å si det sånn, hadde jeg opplevd at noen hadde gjort det, hadde jeg sagt fra. På samme måte som jeg har sagt fra til hovedstyremedlemmer når de har «hengt litt på andre», eller bevisst forsøkt å lage en greie. Men dette har ikke vært snakk om HU-personer, og hadde det vært det, ville jeg også sagt fra at slik oppførsel ikke er ok. Når noen er ufine blir de snakket til. Men ikke dramatiser dette, det har ikke vært noen kriser.

– Det vil bestandig være folk som bruker maktspråk i styrearbeid. Det er folk som er dyktige til å debattere. Og da må det forventes heftig debatt. Men jeg føler debattene har vært saklige, og ikke gått på personer. Jeg vet jo at tidligere HU-ledere har opplevd å ikke bli hørt, men da har de sagt fra.

God integrering av unge

Lie mener de har hatt gode rutiner for å sørge for at HU-representantene og annen ungdom for øvrig har blitt inkludert i organisasjonen.

– Har det vært en fare for for at de ikke skulle bli integrert?

– Nei. Og det handler ikke om at de er ungdom, men jeg føler at alle har blitt tatt godt mot for eksempel inn i hovedstyret. Jeg har ikke hørt noe annet enn at folk har følt seg inkludert. Det har også vært viktig for meg. Som nevnt kan det koke til tider, men det er ikke noe HU har blitt spesielt utsatt for.

– Tenker du at ungdom er for sårbare i møte med organisasjonskulturen?

– Jeg føler at de har sagt fra. De er i hovedstyret, og de har hatt mulighet til å bruke stemmen sin, og de bruker den. Noen mer enn andre, sånn vil det alltid være.

– Jeg synes det er synd om de føler de sånn. Men når det er deres oppfatning, så må den respekteres. Nå må styreleder sette seg ned å snakke med dem, og så må de komme med eksempler som kan bedre situasjonen. Alle ønsker det.

Ukjent problemstilling

Styreleder Tom Hedalen sier da også at han vil ta kontakt med HU-leder Øistein Sommerfelt Lysne, etter å ha fått forelagt innlegget i forkant av publisering.

– Jeg vil snakke med HU-lederen for å høre om han har samme oppfatning, eller om dette er en subjektiv opplevelse fra en person, sier Hedalen.

Han kjenner seg for øvrig ikke igjen i noe av det som beskrives i innlegget, verken fra egen historie eller fra sin tid som styreleder. Hedalen har hatt vervet siden 2013.

– Anders var nestleder i hovedstyret, og Kristoffer som var HU-leder nå, har sittet i hovedstyret. For meg er det en helt ukjent problemstilling at de hevder å ikke ha blitt hørt.

– Du har altså ikke hørt noe om at disse eller andre representanter med HU-bakgrunn i styrene har opplevde å ikke bli hørt?

– Nei. Det har ikke blitt tatt opp noe med meg direkte.

Politisk ståsted fremfor alder

Han understreker også at han selv har aldri opplevd noen slike forbigåelser eller andre liknende ubehageligheter i sin tid i HEF.

– Men jeg har jo aldri hatt noen HU-identitet. Og som styreleder er man jo ikke involvert i valget av kandidater. Noe som selvsagt ikke betyr at man ikke hører noe. Men jeg har aldri hørt argumentet om at noen er for unge, men har snarere handlet om kompetanse og erfaring, som jo kan relateres til alder.

– Det som derimot har vært nevnt tydelig er politisk retning. Dette har vært diskutert i forbindelse med styrekandidater med HU-bakgrunn. Det er en redsel for at religionskritikken i HEF skal svekkes eller bli borte. Det er legitimt å være uenig om hvilken plass religonskritikken skal ha i forbundet.

Redselen for endring i så måte forklarer Hedalen med uttalelser fra HU rundt forbundets 60-års jubileum. Den gang kritiserte HU moderorganisasjonen for å vektlegge religionskritikken for sterkt.

– Jeg vet at flere grupperinger og tillitsvalgte ble skremt av dette. Rett nok ligger det noe tilbake i tid, men det er det eneste jeg ser. Jeg har aldri hørt at noen har vært mot ungdommen, men jeg har hørt at erfaring, kompetanse og personlige egenskaper har vært diskutert i forbindelse med kandidater til ulike verv.

Hedalen kjenner heller ikke til at unge medlemmer i HEF automatisk skal ha blitt knyttet opp mot ungdomsorganisasjonen. Men han registrerte en kommentar under landsmøtet som gikk på at medlemmer med bakgrunn fra HU var opptatt av å samle seg. Selv tilla han ikke denne kommentaren noen vekt.

Egne meninger

– Hva tenker du om kritikken samlet sett?

– Jeg tolker dette som en selvopplevd tekst, og sånn kan det jo være at han som person har opplevd det. Men jeg kjenner ikke igjen påstandene om at det skal være en kultur for forskjellsbehandling. Jeg har alltid opplevd å bli tatt godt imot og få målbære mine meninger.

– Det står vel i teksten at dette ikke bare gjelder Backe?

– Jeg opplever at HU blir tatt imot på samme måte som alle andre. Det er jo også sånn at det er tøffe tak i blant, og man må ha gode argumenter for å bli hørt. Det er ikke bare å møte opp og si noe. Styrearbeid er krevende, og det skal det være. Vi er en stor og voksen organisasjon med ansvar for mange ansatte.

– Ordlyden i enkelte debatter kan dras ut over det enkelte mener kan være greit. Men der har vi ulike grenser. Og det betyr ikke at jeg opplever at de ikke blir hørt.

Må være ærlige om problemer

Øistein Sommerfelt Lysne, som tok over som ny leder i HU i sommer, mener – i likhet med hva Backe skriver – det alltid vil være noen kulturforskjeller og problemer mellom en ungdomsorganisasjon og moderorganisasjonen.

– Jeg vet imidlertid ikke om det har vært utslagsgivende i dette tilfellet. For vi må være så ærlige at vi kan si at det har vært problemer mellom HU og HEF til tider. Det å si noe annet er løgn, sier Lysne, og understreker at utfordringene i all hovedsak har vært i møte med en del tillitsvalgte, og ikke ansatte i organisasjonen.

Det at årsaken til utfordringene skal ha noen sammenheng med diskusjonene rundt HUs kritikk av HEF rundt 60-års jubileumet har han liten tro på. Det samme gjelder spørsmålet om det kan relateres til at HU kun har møte og talerett, men ikke stemmerett i sentralstyret.

– Jeg kan forstå at noen ble skeptisk til HU den gang. Men jeg føler vi ble ferdig med den saken for lenge siden. Den ble godt diskutert og det var heller ikke enighet internt i HU den gang.

Lysne opplever det underlig av styreleder å trekke frem den saken, i denne forbindelse, siden det også har vært to lederskifter i HU siden den gang.

– Jeg trodde rett og slett ikke dette var noe tema for noen i HEF lenger.

– Gjør dere noen tiltak i HU for å verne tillitsvalgte?

– Det er noe vi ikke burde trenge å gjøre. Skulle vi behøve å sette inn tiltak for å verne våre tillitsvalgte mot HEF så tror jeg ikke det er hos oss problemet ligger. Det er heller ikke noe vi gjør spesielt i dag.

– Som Anders skriver, vi er veldig glad i HEF og vi håper HEF er glad i oss. Men så vil det jo altså selvsagt også være noen problemer.

Skuffet over styreleder

Anders Garbom Backe blir både skuffet og overrasket over ledelsen svar til Fri tanke.

– Det er synd at lederen for hele forbundets første reaksjon er å så tvil om virkelighetsbildet, i stedet for å ta dette til etterretning, ta det på alvor og jobbe for at organisasjonen skal sette inn tiltak mot dette. Dette er et fenomen som er større enn HEF, men som HEF kan og bør bli bedre på.

Backe er tydelig på at han selvsagt skriver ut fra personlige erfaringer, men at dette samtidig ikke handler om hans historie.

– Jeg har mine opplevelser. Men jeg har hørt den samme historien fra flere andre som har vært engasjerte i HU, eller har gått fra HU til HEF. Jeg har heller ingen skjult agenda med å gå ut med dette nå. Jeg har ingen andre verv enn at jeg sitter i en valgkomite. Det er også derfor jeg kan si fra nå. Jeg har verken noe å vinne eller tape politisk sett. Så jeg kan ta støyten for andre som kanskje ikke tørr.

– Min eneste motivasjon for å si fra nå er at jeg er bekymret for at flere skal få oppleve det her. Det er også derfor det er så synd at styreleder prioriterer å så tvil om hvorvidt det er sant. Det jeg hadde håpet på var at han skulle ha svart er at «dette er bekymringsfullt å høre, men noe vi skal ta på alvor og forsøke rydde opp i».

Antydningene om at hans opplevelser skulle ha sammenheng med hendelser i 2016 avviser Backe konsekvent. Etter hva han kjenner til har det vært uheldige episoder fra 2011, og han antar at det trolig har skjedd før den tid også, uten at han har konkret kjennskap til dette.

– Jeg tror ikke det er mulig å forhindre at slike ting skal skje for all fremtid. Det skjer i alle organisasjoner, ettersom dette handler om menneskelige relasjoner, også uavhengig av alder. Men mitt håp er at vi kan øke bevisstheten og få gjort noe med det nå, sier Backe.

Fri tanke har vært i kontakt med flere tidligere tillitsvalgte i HU. Ingen av dem ønsker å uttale seg nå, men enkelte bekrefter under forutsetning om anonymitet liknende hendelser til det Backe beskriver.