Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Dette er det viktig for mange at alle barn er med på, men hvorfor skolen nødvendigvis må være innblandet er det ikke så lett å få svar på. Foto: NTB scanpix, Gorm Kallestad

Tydelig nedgang for skolegudstjenester i Nettavisen

Det er det samme spetakkelet hver jul. Her kommer en oppsummering av årets runde med skolegudstjenestedebatt.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.12.2019 kl 09:15

Hvert år når det nærmer seg desember kommer henvendelsene til Human-Etisk Forbund fra foreldre som er oppgitt over skoler og lærere som i praksis utøver press for å få flest mulig elever til å bli med på skolegudstjenesten før jul.

De fleste skoler praktiserer fritaksretten og tilbyr et «alternativt opplegg» for de som ikke blir med, i tråd med de nasjonale retningslinjene. Men dette praktiseres ofte på en måte som tvinger foreldre og barn til å framstå som «annerledes». Det gjør at mange vegrer seg, følger tradisjonspresset og blir med i kirken likevel.

Det er likevel noen som orker å ta kampen. Klagene Human-Etisk Forbund mottar handler ofte om at skolene bryter den statlige veilederens krav om at skolene skal gi god informasjon om hva det alternative tilbudet går ut på. Dermed bryter de også veilederens krav om at det alternative tilbudet skal framstå som likeverdig. Ofte skriver skolene bare at «det blir gitt et alternativt tilbud på skolen», uten at det informeres hva dette går ut på, og gjerne for kort tid i forveien.

Mange skoler gjennomfører også øvinger til skolegudstjenesten. Også dette har man krav på fritak fra, inkludert krav om likeverdig, alternativ undervisning. Her er det mange regelbrudd. Det blir i praksis ikke arrangert noe likeverdig alternativ under øvinger til skolegudstjeneste, på de fleste skoler.

Noen eksempler fra i år

  • En mor forteller at deres skole stilte et enkelt ja/nei-spørsmål om deltagelse på skolegudstjeneste via appen som skolen bruker til foreldrekommunikasjon. Moren svarte nei, men barnet hennes ble likevel tatt med til kirken i flere timer for øving til skolegudstjenesten, uten at skolen hadde varslet om dette. I kirken var det lesing av juleevangeliet, opplesing av bønner og øving til prosesjon for de som skulle delta i gudstjenesten. De barna som ikke skulle være med i kirken, inkludert barnet til moren som tok kontakt med Human-Etisk Forbund, måtte sitte og se på.
  • Samme historie meldes også fra et annet sted i landet. Elevene som ikke skal være med på skolegudstjeneste må være med i kirken mens flertallet øver på evangelielesing, bønner, prosesjon og salmer. I informasjonsskrivet til foreldrene på denne skolen kalles for øvrig det alternative tilbudet for «alternativ julegudstjeneste på skolen».
  • En rektor på en annen skole besluttet å arrangere skolegudstjeneste i strid anbefalingen fra FAU etter å ha foretatt en håndsopprekning i elevrådet. Flertallet i elevrådet ville ha skolegudstjeneste, og dermed ble det slik. Dermed ble elevene tvunget til å tilkjennegi sin livssynsmessige tilhørighet, noe Barneombudet har advart mot, samtidig som rektor satte elevrådet opp mot FAU.
  • En mor klager over at hennes skole har et skjema, et elevkort, som må fylles ut når eleven begynner på skolen. Ett av spørsmålene er «Være med i kirken på julegudstjeneste?». Svaret man gir her, blir styrende for alle skoleårene. Det sendes ikke ut informasjon med påmelding eller avmelding fra år til år. Hvis foreldrene ønsker at barnet deres ikke skal delta på julegudstjenesten et år, krever skolen at foreldrene skriver ut samtykkeskjemaet på nytt, på papir, og sender det inn. Skolen aksepterer ikke en enkel beskjed om dette, forteller hun.
  • En ansatt i en barnehage forteller at hun ble irettesatt av en representant fra skoleledelsen i kommunen for å ha informert om fritaksretten og tilbudt et alternativt opplegg. Tilbudet ble av kommunens representant oppfattet som reklame for ikke å gå i kirken, og det ville vedkommende ikke ha noe av.

Se noen flere eksempler i bildene til denne artikkelen.

Kommentatorer uenige

Skolegudstjenestesaken har også, som seg hør og bør, blitt tatt opp på kommentarplass i mediene de siste dagene.

Uenigheten har ikke gått mellom kristne og ikke-kristne denne gangen. Skillet har mer gått mellom sekulære, ikke-troende, som mener at skolegudstjenestene tross alt er en del av tradisjonen i Norge, og noe alle må finne seg i. I raushetens navn. Både andre ikke-religiøse bør finne seg i dette, samt alle andre som av ulike årsaker ikke ønsker å gå i en kristen kirke før jul.

Hans Petter Sjøli i VG bekjenner seg som ikke-religiøs, men melder likevel, i en nostalgisk kommentar, at «Alle har godt av å sitte på kirkebenken». Selv har han bare gode minner om dette fra sin oppvekst, synes derfor dagens barn også burde få med seg dette ritualet, i fellesskapets og samholdets navn.

Samme beskjed kommer fra Inger Merete Hobbelstad i Dagbladet, som erklærer seg som ateist. Utgangspunktet for dem begge er leder i Unge Venstre, Sondre Hansmark, som sist fredag tok til orde for å avskaffe skolegudstjenesten i jula.

Både Sjøli og Hobbelstad argumenterer som om noen er redde for at barn skal bli kristne i løpet av den korte tiden i kirken, og slår fast at kirkegang ikke er noe farlig (som om det var noen som mente det).

De to har fått motbør fra blant andre Erik Stephansen i Nettavisen og Egon Holstad i iTromsø. Sist fredag skrev også Dagens Næringsliv en leder med tittel «Julegudstjenester i regi av skolen hører ikke hjemme i et liberalt og sekulært samfunn». Hovedargumentet er at tradisjonen slett ikke er samlende, men splittende, og ikke hører hjemme i et sekulært samfunn.

Avslutningen fra Stephansen i Nettavisen er et tydelig stikk til Sjøli i VG:

«Du må nesten være «hvit mann som pusher 50» for i det hele tatt å komme på tanken om at dine egne nostalgiske barndomsminner er universelle, og at ingen har vondt av å tenke og føle akkurat som du»

Sekulær utvikling hos Nettavisen

Nettavisen stiller et spørsmål om skolegudstjenester tilknyttet Stephansens artikkel; «Bør alle skoler i Norge delta på julegudstjeneste?».

I skrivende stund svarer 55 prosent i ja til dette, mens 36 prosent svarer nei, og at foreldrene heller kan ta med barna sine i kirken på fritiden.

Her har det vært en klar utvikling i sekulær retning siden i fjor, da Nettavisen stilte samme spørsmål. Da mente 72 prosent at julegudstjenestene er «tradisjon og det lærer barn om kultur», mens bare 22 prosent mente foreldrene selv burde ta med barna sine i kirken.

Det har vært et klart sekulær utvikling blant Nettavisens lesere fra 2018 til 2019.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...