Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

– Det trengs det en holdningsendring, også på toppen. Ledelsen skal være rollemodeller for organisasjonen, skriver tidligere hovedstyremedlem Espen Urkegjerde. Bildet viser styreleder Tom Hedalen på talerstolen under landsmøtet i 2017. Foto: Human-Etisk Forbund

Tidligere hovedstyremedlem:

– Det trengs en holdningsendring på toppen

Tidligere nestleder Anders Garbom Backe har rett i når han sier at det finnes en ukultur i Human-Etisk Forbund. Dessverre er det ting som tyder på at ukulturen også finnes på toppen, skriver tidligere styremedlem Espen Urkegjerde.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 05.09.2019 kl 11:41

Jeg har vært heldig som har fått lov til å være tillitsvalgt i Human-Etisk Forbund (HEF). Mine opplevelser som ung og engasjert i HEF har vært en positiv opplevelse. Dessverre så er det ikke alle våre unge engasjerte medlemmer som kan si det samme. Jeg har hørt historiene og vært vitne til episoder som ikke er verdig en inkluderende organisasjon.

Misforstå meg rett, jeg vet at mange i HEF stiller seg undrende til om dette er et reelt problem eller ikke. Og generelt i HEF er ikke dette et problem. Jeg har selv sett og opplevd hvordan engasjerte HEFere mottar unge medlemmer med engasjement og åpne armer. Ukulturen er unntaket og definitivt ikke regelen, men den eksisterer uten tvil.

Det er derfor jeg synes styreleders første reaksjon på Backe sitt innlegg er trist. Det er spesielt tre elementer jeg finner problematisk i uttalelsene styreleder gav til Fri tanke i etterkant av innlegget:

Hovedstyret behandlet en sak i 2016

For det første, i sin uttalelse fremstiller styreleder det som at han ikke har vært kjent med at det har vært kommunikasjonsproblemer mellom HEF og HU i styrer. Likevel har hovedstyret under hans ledelse behandlet en sak i 2016 som nettopp gjaldt det HU opplevde som kommunikasjons- og samarbeidsproblemer mellom styreleder og daværende leder av HU. Dermed ser jeg ikke grunnlag for å hevde at dette ikke har vært en kjent problemstilling for ledelsen i HEF.

For det andre fremstiller styreleder det som at konfliktene har dreid seg om det å bli hørt i de ulike styrene i organisasjonen. Ifølge styrelederen kan det virke som ungdommen ikke blir hørt fordi de ikke er «tøffe» nok i møtene. I Fri tanke blir han sitert: «styrearbeid er krevende» og «det er jo også sånn at det er tøffe tak i blant, og man må ha gode argumenter for å bli hørt».

Jeg lurer på om styreleder faktisk tror at ungdommer mener det finnes en ukultur bare fordi de ikke blir hørt?

LES OGSÅ: Tidligere og nåværende styremedlemmer: Svært ulike versjoner om problemer i HEF

Holdninger er problemet

I tillegg uttaler styreleder at «enkelte debatter kan dras utover det enkelte mener er greit. Men der har vi ulike grenser. Og det betyr ikke at jeg opplever at de ikke blir hørt». Det er nettopp denne typen holdninger som er problemet. Det er ikke det at de ikke blir hørt på som er problemet. Problemet er måten enkelte har blitt behandlet på. Man skal faktisk gå etter ballen og ikke personen.

Jeg mener styreleders uttalelser gir uttrykk for et ganske rart syn på våre unge medlemmer og arbeidet som unge gjør i HU og HEF. Videre bidrar det til å mistenkeliggjøre de som står frem og fremstiller dem som nærmest svake og at de mangler den «tøffe» holdningen som skal til for å nå frem i HEF.

Når refleksen er å benekte problemet

For det tredje er det problematisk når den første refleksen til en leder er å benekte at denne formen for problem eksisterer. På spørsmålet om hva han synes om kritikken svarer styreleder at «jeg tolker dette som en selvopplevd tekst» og at «jeg opplever at HU blir tatt imot på samme måte som alle andre». Det å gi inntrykk av at det er bare Backe som har opplevd en ukultur i organisasjonen og avfeie problemstillingen, fordi han selv ikke har opplevd det samme, er for meg problematisk. Spesielt når sittende HU-leder i samme artikkel bekrefter at det har vært utfordringer. Når ryggmargsrefleksen er å møte kritikk og bekymringsmeldinger med avvisning og angrep, er det gode grunner til å anta at ukulturen også finnes på toppen.

Veien videre

I etterkant av den første reaksjonen har styreleder og generalsekretær senere uttalt at de ønsker å bygge en åpen og inkluderende organisasjon. Da trengs det en holdningsendring, også på toppen. Ledelsen skal være rollemodeller for organisasjonen. Jeg håper ledelsen nå tar tak i utfordringene, ikke bare med ord, men også handlinger. Fordi alle våre medlemmer, også de unge, fortjener å føle seg inkludert i HEF.

Redaksjonen gjør oppmerksom på at innlegget ble sendt Fri tanke 12. august, men på grunn av begrenset kapasitet til å følge opp innlegget journalistisk på grunn av sykdom og andre oppgaver, publiseres det først nå.

Rettelse 5. september: Årstallet for hovedstyrets behandling av saken er rettet fra 2015 til 2016.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...