Visepresident Andrew Copson i den internasjonale paraplyorganisasjonen for humanister – International Humanist and Ethical Union (IHEU) – var forrige uke i Trondheim for å fortelle medlemmer i Human-Etisk Forbund om hva IHEU driver med og hvorfor.

– Det aller viktigste målet vi har, er å styrke humanistorganisasjoner i land hvor de er små, og å starte organisasjoner der det ikke finnes. Det viktigste politiske spørsmålet vi arbeider med er livssynsfrihet for ikke-religiøse. Rapporten vår fra i fjor gjorde det klart at det er land i verden hvor det ikke bare er vanskelig, men umulig å være humanist. I forhold til internasjonal lov og internasjonale institusjoner er dette det mest prioriterte arbeidet for oss, sier Copson.

Der humanismen er kontroversiell

Rapporten Copson henviser til er IHEUs «Freedom of thought 2012» som ble lagt fram for FNs menneskerettighetsråd i februar. I rapporten presenterer IHEU situasjonen for ateister, humanister og andre ikke-religiøse i 60 land i forskjellige regioner verden over. Erfaringene IHEU har samlet, viser at det i mange land er både kontroversielt og farlig å promotere humanisme direkte, fortalte Copson. Isteden konsentrerer humanistgruppene seg om å drive sosiale prosjekter.

– I Pakistan har humanister drevet humanitært arbeid blant unge kvinner. De gjør dette med humanisme som motivasjon. Resultatet er at kvinnene ikke bare får bedre liv, men de blir også i stand til å tenke friere og være frie. Humanistene i Pakistan sier imidlertid ikke at dette er noe de gjør fordi de ikke tror på Gud, men baserer seg helt og fullt på humanistiske verdier. De benekter ikke at dette er saken, men de ser at det er tryggere å arbeide for sosiale mål enn uttrykt sekularistiske mål. Det er nå en gang slik verden er, sa Copson i foredraget.

Han fortsatte med å fortelle hvordan IHEU arbeidet direkte med humanistorganisasjoner ved å sende folk ut i verden for å hjelpe humanistaktivister på grasrotplan. I fjor var for eksempel Bob Churchill fra den britiske humanistorganisasjonen BHA IHEU-utsending til Uganda, for å hjelpe lokale humanister med organisasjonsoppbygging og -utvikling.

Samarbeid med andre menneskerettighetsorganisasjoner

Etter foredraget svarte Copson på spørsmål fra salen. Han fikk blant annet spørsmål om IHEU har noe samarbeid med Amnesty International, eller om de er i faste konsultasjoner med dem?

– IHEU har flere såkalte strategiske partnere eller allierte, som for eksempel Anti-Slavery International. Vi har også samarbeidet med Amnesty International i enkeltsaker. Leo Igwe, som har vært IHEUs representant for Vest- og Sørlige Afrikam, har arbeidet mye med menneskerettigheter for barn som er anklaget for hekseri. Leo ble forfulgt og arrestert i Afrika, og vi samarbeidet med Amnesty i denne saken. Amnesty er en stor NGO med en svært bred plattform, så vi er ikke engasjert i samarbeid med dem om alt.

Den russisk-ortodokse

Veteran Fredrik Chr. Wolff – som 24 år gammel deltok på Human-Etisk Forbunds stiftelsesmøte i 1956 – tok utgangspunkt i kirkenes vekst i de tidligere kommuniststatene i Øst-Europa. Han pekte på at humanismen der tidligere ble kalt ateisme og kirkene var forbudt. Han lurte på om IHEU kunne rapportere noe om situasjonen der?

– Den europeiske humanistorganisasjonen (EHF) har i det siste gjort mye arbeid i de tidligere kommunistlandene. IHEUs generalforsamling i år skal arrangeres i Romania, et land som først i fjor for første gang siden kommunismen fikk et parlamentsmedlem som ikke sverget seg til Gud. Det har tatt tid, og vil fortsatt ta tid for ikke-religiøse livssyn å kvitte seg med «det kommunistiske brennmerket». Fortsatt blir «gudløshet» assosiert med de kommunistiske regimene.

Copson sluttet seg til beskrivelsen fra Wolff og understreket at kirkene i Øst-Europa har vunnet stort på kommunismens fall.

– Og som dere vet sier kirker over hele verden alltid at «vi var på deres side» til de som har vunnet etter en omveltning, mente Copson.

– Dette er et problem, men det blir bedre, og jeg tror for eksempel den ortodokse kirken kjører dette for langt og det vil komme en motreaksjon.

– Vi har en plikt til å tenke på mennesker i andre land

– Jeg synes spørsmålene er interessante og gjennomtenkte, sier Copson om spørsmålene som de omkring 15 frammøtte stilte ham.

– Det er viktig at humanister i nasjonale og lokale grupper tenker på den internasjonale dimensjonen. Her i Trondheim er det rent og sivilisert, folk er unge og glade, alle kan ta turen hit i utmerkede offentlige transportmidler for å sitte og snakke ideer. Det er viktig å minne oss selv på at verden ikke er slik for alle. Ikke for humanister, og – på mange vis – ikke for noen. De av oss som er så heldige å leve et slikt liv har en plikt til å tenke på mennesker i andre land. Spørsmålene i kveld var intelligente og smarte spørsmål som viste at folk hadde en oppriktig interesse i å finne ut om vanskelige situasjoner til humanister i andre land, og – forhåpentligvis – gjøre noe med dem.

Copson ble også spurt om mulighetene for å gjøre en innsats for IHEU. Han svarte at det per dato ikke er jobbmuligheter der, men at det er store muligheter for å engasjere seg frivillig via sin egen organisasjon. Andre spørsmål gikk på hvordan humanister i Nederland har organisert seg, og om IHEU kan hjelpe humanister å finne andre humanister når man drar på ferie til for eksempel Devon i England.

– Absolutt! Jeg kan nok hjelpe deg å finne trivelige humanister for en kopp te, spøkte Copson og la til: – Dette er en av rollene til IHEU – å hjelpe humanister å finne hverandre.

Ingen mening om offentlig støtte

Andrew Copson påpekte i sitt foredrag at Human-Etisk Forbund er den av IHEUs medlemsorganisasjoner som bidrar mest til IHEU. Han nevnte også at forbundet var én av tre nasjonale humanistorganisasjoner i verden som mottar offentlig støtte. Etter foredraget spurte derfor Fri tanke Copson om hva IHEU tenker vedrørende om humanistorganisasjoner bør søke og motta offentlig støtte?

– IHEU har ikke noen offisiell politikk på dette området og medlemsorganisasjonene våre er svært uenige. Noen mener det å motta offentlige penger er det verste en humanistorganisasjon kan gjøre, fordi det rettferdiggjør at de religiøse også mottar. Andre mener at hvis kirker og lignende får penger, bør humanister få sin rettferdige andel av dette. Jeg har ikke noe offisielt IHEU-syn, mitt personlige syn er det samme som BHA i Storbritannia hvor kirken ikke er offentlig understøttet, bortsett fra noen skattefordeler som kanskje burde avvikles. I England er spørsmålet ikke relevant. Jeg ønsker ikke at statlige penger skal tilflyte BHA for å promotere humanisme. Vi kan gjerne få støtte til konkrete prosjekter, men ikke noen årlig statsstøtte.

– Burde Human-Etisk Forbund si nei til statsstøtte?

– Jeg kjenner ikke til reglene i Norge, men så vidt jeg forstår får organisasjonen støtte i forhold til hva kirken får. Dermed har jo Human-Etisk Forbund en tosidig utfordring; på den ene siden ønsker forbundet å øke sitt medlemstall og samtidig begrense antall medlemmer i kirken? Med færre medlemmer i kirken vil jo hvert enkeltmedlem i Human-Etisk Forbund få mer, og det må jo være fantastisk for organisasjonen, sier Copson og ler.

Fornøyd arrangementssjef

Møtet med Andrew Copson var det første arrangementet i regi av Trondheim lokallags nye arrangementsutvalg. Målet for arrangementsutvalget er å få til fire større arrangement i året. Valget av IHEUs Copson handlet først og fremst om at temaet internasjonal humanisme er spennende, forteller Fredrik Weisethaunet, som leder arrangementsutvalget i i Trondheim.

– Vi ville gi både medlemmer og andre et tilbud der de fikk mulighet til å se hvilken rolle humanismen spiller internasjonalt. Human-Etisk Forbund er, som Copson sa, IHEUs største medlemsorganisasjon, og det vil derfor være veldig interessant å se hvilken organisasjon vi også bidrar til gjennom å være aktive i forbundet.

Weisethaunet forklarer at han møtte Andrew Copson under Verdenskongressen i Oslo i 2011, og opplevde ham som både kunnskapsrik, morsom og dyktig som innleder – og som person.

– Det at han på forhånd visste hvem jeg var, gjorde terskelen noe lavere for å ta kontakt.

Dette er det første møtet arrangementsutvalget arrangerer helt på egenhånd.

– Derfor er det mange nye stier som må tråkkes opp, og jeg tror vi som utvalg har lært mye på dette. Det har vært litt utfordringer knyttet til mobilisering, og vi skulle gjerne sett at enda flere tok turen. Men stort sett er vi veldig fornøyde, både med innledningen i seg selv, men også selve arrangementet. Det viktigste var å få gjennomført noe vi føler vi kan stå for, og at vi hadde et verdifullt tilbud for de som var interessert.

Han forteller at det lenge har vært et ønske fra styret i Trondheim lokallag av Human-Etisk Forbund å få på plass et slikt tilbud. Nå er det altså endelig i gang.

– Så får vi ta med oss lærdom og erfaring videre i arbeidet. Vi håper på å kunne være tilpasningsdyktige, og vil ha stor nytte av tilbakemeldinger fra publikum og våre medlemmer.

14. mars samarbeider arrangementsutvalget i Trondheim med Skepsis Norge om et møte med Sanal Edamaruku (han kan du også gå på møte med i Oslo og Bergen). I juni blir det møte med tema «Religionspsykologi og ytterliggående religiøse miljøer», og til høsten håper Weisethaunet at de skal få til en paneldebatt om omskjæring av guttebarn.