Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Siden 1988 har Stjørdal kommune betalt for bibler til 5. klassingene i kommunen. Nå kan det bli slutt. Foto: Shutterstock

Kommune har betalt for bibelutdeling til femteklassinger i over tretti år

Men nå kan ordningen bli skrotet. Rådmann Kathrine Slungård i Stjørdal kommune mener ordningen både kan være i strid med læreplan og oppleves som forkynning.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.03.2019 kl 15:54

Representanter for Den norske kirke har siden 1988 delt ut bibler til alle elever i 5. klasse ved skolene i Stjørdal kommune i Trøndelag. Men det er ikke kirken selv som har betalt for disse biblene. Ordningen har vært finansiert over kommunebudsjettet, og etat for oppvekst har dermed betalt rundt 60 000 kroner årlig for biblene, skriver Stjørdals-nytt.

Formannskapet i kommunen fattet altså vedtaket for knappe 30 år siden. Nå vil rådmann Anne Kathrine Slungård i kommunen få slutt på ordningen, der biblene altså skulle bli elevenes eiendom og brukes både i skolen og i konfirmasjonsundervisningen.

– Når Den norske kirke besøker klassen for å dele ut bibler, kan det oppleves som forkynning, og det er i strid med læreplanen for KRLE-faget, skriver rådmannen ifølge Stjørdals-nytt i sin innstilling til den politiske komiteen for levekår og deretter videre i de politiske organer i kommunen.

Her fremgår det også at «i fagplanen til KRLE-faget er det beskrevet mål for opplæringen, og etter 7. trinn under temaet kristendom står det blant annet at elevene skal kunne forklare Bibelens oppbygning, finne fram i bibelske tekster og gjøre rede for sentrale fortellinger i Det gamle og nye testamentet. Dette løses i dag ved at skolene har klassesett med bibler som benyttes i undervisningen»

Dyrt og uheldig

Politisk og internasjonal sjef i Human-Etisk forbund (HEF), Lars-Petter Helgestad, mener det er en uheldig sammenblanding av skolen og kirken når kommunen betaler for at kirken skal gi bibelen i gave til elevene gjennom KRLE-faget.

– Grunnloven krever at tros- og livssynssamfunn i Norge skal behandles på lik linje, så det kan bli dyrt for kommunen hvis de skulle betale for at alle tros- og livssynssamfunn skal få spre sine hellige tekster til barneskoleelevene, sier Helgestad.

Han trekker også frem at Fylkesmannen i Hordaland tidligere har avklart at bibelutdeling fra organisasjonen Gideon ikke er tillatt i undervisningen: «Gideon kunne ha fått et eget rom eller en del i gymsalen hvor de satt alene, også kunne elevene fått informasjon av sine lærere om at Gideon ville være der og dele ut det nye testamentet til de som måtte ønske å motta det. Her må vi utøve skjønn og ha respekt for alle. Det er ikke greit å dele ut testamentet i timer da det vil være et press på elevene.»

– Opplæringsloven stiller krav om at KRLE-undervisningen skal være objektiv, kritisk og pluralistisk, og loven har i tillegg regler om reklame i skolen. Både kirken og kommunen må besinne seg, fordi forkynnelse er forbudt i KRLE-faget.

I tillegg peker Helgestad på det problematiske i at utdelingen gjør at elevene må avsløre sin tilhørighet til noe annet enn kristendommen hvis de vil takke nei.

Også lektor og hovedstyremedlem Christian Lomsdalen i HEF reagerer på bibelutdelingen. I et innlegg på Verdidebatt.no trekker han frem flere kritiske forhold. Les innlegget her.

Likebehandling

Saken kom ifølge avisa Dagen opp etter at kommunens oppvekst-komité bad om en avklaring på ulike spørsmål knyttet til praksisen.

– Rådmannens vurdering tar utgangspunkt i likebehandling av trossamfunn. Vi vurderer også at klassesett med bibler til bruk i undervisningen er mer hensiktsmessig enn individuell utdeling i 5. klasse, skrev Slungård i en SMS til Dagen.

Prinsippene viktige

Ordningen vil bli behandlet i formannskapet i Stjørdal førstkommende torsdag. Deretter vil det bli endelig avgjort i kommunestyret.

– Det er klart dette kan oppfattes som forkynnelse, – det blir en subjektiv oppfatning. Men det viktige i denne saken er prinsippene. Partiet Rødt har vært kritisk til denne ordningen tidligere, og nå kommer saken til politikerne, sier Gunnar Uglem i Miljøpartiet de grønne til Stjørdals-nytt.

Uglem er tydelig på at han vil ha slutt på ordningen, og peker blant annet på at stat og kirke skilte lag i 2017.

Begeistret i 1988

Øistein Teigen, som i 28 år representerte KrF i kommunestyret forteller til Stjørdals-nytt at han var med å få ordningen innført i 1988, den gang til stor begeistring fra politikerne.

– I alle de årene vi har hatt dette tilbudet har det ikke kommet klager fra foreldrene, sier Teigen til lokalavisa.

Han mener også at det er en dårlig begrunnelse å vise til at tilbudet innebærer forkynnelse.

- Har ikke barna en bibel, kan de heller ikke danne seg noe bilde av hva bibelen sier. Dette koster kommunen 60.000 kroner, og så dårlig stilt er det ikke i kommunen at man ikke har råd til det, poengterer Teigen. KrF vil dermed ikke støtte rådmannens forslag.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...