En gruppe av uavhengige FN-eksperter på organisasjons-, ytrings- og religionsfrihet og på situasjonen for menneskerettighetsforskjempere advarer i dag mot et indonesisk lovforslag som vil legge restriksjoner på disse rettighetsområdene. Lovforslaget skal stemmes over seinere i denne måneden.

Indonesia: Forbudt å være ateist

Utgangspunktet for lovforslaget er behovet for å regulere organisasjonslivet i det indonesiske sivilsamfunnet. Men FNs spesialrapportører på en rekke menneskerettigheter mener forslaget går for langt i forhold til menneskerettighetene, og ber derfor indonesiske parlamentsmedlemmer sørge for at modifisere lovforslaget modifiseres slik at det er i overensstemmelse med internasjonale menneskerettighetsstandarder.

FNs spesialrapportør på organisasjonsfrihet, Maina Kiai, understreker at stater er forpliktet til å sikre at de nødvendige restriksjonene som legges på ytrings-, organisasjons- og religionsfriheten i et demokratisk samfunn er proposjonal til målet, og at disse ikke skader prinsippene om pluralisme og toleranse.

Han mener lovforslaget står i strid med den utviklingen som i løpet av det siste tiåret har gitt et blomstrende sivilsamfunn i Indonesia.

Forbud mot ateisme

Lovforslaget sier at organisasjoner som stiftes ikke kan stå i motsetning til den offisielle statsfilosofien i Indonesia der alle forplikter seg til å slutte seg til en av seks godkjente religionsretninger. Organisasjoner må også forplikte seg til å opprettholde religiøse verdier.

– Disse bestemmelsene kan krenke religions- og trosfriheten, advarer spesialrapportøren på religions og trosfrihet, Heiner Bielefeldt, som understreker at religionsfriheten også beskytter ikke-tro.

Lovforslaget innebærer at alle grupper som ønsker å starte en organisasjon må rapportere til innenriksdepartementet og få sine statutter godkjent av en offentlig notarius publicus. I tillegg må organisasjoner levere inn en erklæring som gjør det klart at de ikke er tilknyttet noe politisk parti. Videre vil organisasjoner som promoterer marxisme, ateisme, sosialisme, kapitalisme eller andre ideologier bli forbudt.

– Organisasjoner må få bestemme sin status, struktur og aktiviteter og ta beslutninger uten at staten skal blande seg inn, poengterer Kiai, som også advarer mot at lovforslaget truer slike organisasjoner med større administrative krav.

Forslaget vil også gjøre det vanskelig for utenlandske organisasjoner å bistå i etableringen av for eksempel menneskerettighetsorganisasjoner i Indonesia, da alle utenlandske borgere som ønsker å stifte eller være medstiftere av en organisasjon, kreves å ha bodd i Indonesia i minst sju år sammenhengende og å plassere over seks millioner av sin personlige formue i organisasjonen.

FNs spesialrapportør for situasjonen til menneskerettighetsforsvarere, Margaret Sekaggya, uttrykker bekymring for at slike lovbegrensninger vil hemme sivilsamfunnets legitime menneskerettighetsarbeid, NGOer av utenlandsk opprinnelse.

Loven vil også gi Regjeringen lov til å oppløse organisasjoner uten forutgående rettskjennelse. Kiai understreker at slike vedtak kun kan gjøres av en upartisk og uavhengig instans i tråd med menneskerettighetene, der det er en tydelig trussel mot lov og orden

Mange av formuleringene lovforslaget er også vage og åpne for vide tolkninger, mener FN-ekspertene.

Tilbake til Suharto-politikk

Mens tilhengerne av loven vektlegger behovet for å regulere organisasjonslivet, og at en slik lov vil kunne disiplinere organisasjoner som bidrar til å forstyrre den offentlige orden, er indonesiske menneskerettighetsaktivister også bekymret.

Ifølge Ronaldo Rofriandri fra det indonesiske Senter for lov- og politikkstudier har uttalt til beritasatu.com at slike reguleringer representerer en tilbakevending til den type politikk som ble ført under den tidligere diktatoren Suharto.

FNs spesialrapportører er klare til å gi Indonesia teknisk assistanse for å sørge for at lovforslaget blir i tråd med menneskerettslige krav.