Statsråd Kjell Ingolf Ropstad har til behandling ny lov om tros- og livssynssamfunn. Denne skal etter planen bli lagt frem senest neste fredag. I nåværende kirkelovs §11 settes krav om at valg i Kirken skal foregå samtidig med og i umiddelbar nærhet til valg til de offentlige demokratiske institusjonene. Human-Etisk Forbund krever at interne valg i tros- og livssynssamfunn skilles fra offentlige valg.

I høringsforslaget til ny lov om tros- og livssynssamfunn (Trossamfunnsloven) er imidlertid denne paragrafen videreført. Dette på tross av at Stålsett-utvalget (Det livssynsåpne samfunn, NOU 2013:1) skriver at «utvalget vil på prinsipielt grunnlag konkludere med at det for framtiden ikke bør legges opp til at valg i Den norske kirke, eller noe annet tros- og livssynssamfunn, kobles sammen med de offentlige valgene, verken i form av samlokalisering eller felles tilrettelegging og presentasjon».

Fra 2017 er Den norske kirke et selvstendig rettssubjekt, og skal i prinsippet være likestilt andre tros- og livssynssamfunn i Norge. Det mener HEF at må innebære rett til å selv bestemme over egne valg og å ha ansvaret for å gjennomføre disse på egen hånd.

Human-Etisk Forbund krever derfor at:

- regjeringen i arbeidet med ny lov om tros- og livssynssamfunn sikrer at kirkevalget adskilles fra lokalvalg og avholdes uten sammenheng med offentlige valg.
- alle Tros- og livssynssamfunn må selv få bestemme hvor, hvordan og når de skal gjennomføre sine demokratiske valg.

Vil også ha likebehandling

Disse kravene er også i tråd med ønsker fra krefter tilknyttet Den norske kirke. I Vårt Land skrev professor i teologi, religion og filosofi Egil Morland og Line-Alice Ytrehus, professor i interkulturelle studier, ved NLA høgskolen tidligere i juni at sammenkoblingen mellom offentlige valg og kirkevalg neppe vil stå seg mot bestemmelser i internasjonale konvensjoner.

Proffesorene peker blant annet til en uttalelse fra biskop emeritus Andreas Aarflot: «For å tydeliggjøre at det er forskjell på allmenne politiske valg, og interne valg i trossamfunnet Dnk, strykes formuleringen om at kirkelige valg holdes sammen med, og i lokaler i umiddelbar nærhet av, offentlige valg.»

- De religiøse endringene i Norge synes å skje i et tempo som utfordrer vår evne til å lage strukturer som vil stå seg i framtiden. Det møtes ikke ved å låse lovverket til fortidens hegemoniske tenkning. Selv om det skjer med de beste intensjoner, skriver Morland og Ytrehus.

Også biskop i Bjørgvin Halvor Nordhaug mener at kirkevalget bør skilles fra politiske valg.

- Det er først og fremst prinsipielle innvendinger. Å legge politiske valg sammen med kirkelige svarer ikke til det nåværende forhold mellom kirke og stat. Jeg mener det er å utnytte majoritetskirkens fordeler. Det er da også en unison holdning blant andre trossamfunn. Vi bør gå inn for størst mulig grad av likebehandling, sier Nordhaug til Vårt Land.

Forventer likebehandling av livssyn

Human-Etisk Forbund har klare forventninger når statsråd Kjell Ingolf Ropstad altså skal legge frem sin nye og helhetlige religions- og livssynspolitikk før sommerferien.

I en annen uttalelse vedtatt på landsmøtet søndag krever Human-Etisk Forbund at:

- Myndighetene sikrer likebehandling av innbyggere med ulike religioner og livssyn.
- Menneskerettighetene må ligge til grunn i utforming av alle nye ordninger.
- Det må bli slutt på å bruke religion for å fremme nasjonal identitet.
- Kulturarv kan ikke lengre trumfe retten til likebehandling.
- Staten må være upartisk til religion og livssyn, for best å legge til rette for et livssynsåpent samfunn.

Les også:

Landsmøtet 2019: Hovedstyret blir et slankere sentralstyre

Landsmøte 2019: Ny innmeldingsrekord i Human-Etisk Forbund

Human-Etisk Forbunds landsmøte 2019: Klima, livssynsbetjening eller folkeopplysning – hva skal være forbundets satsningsområder de neste to årene?

Human-Etisk Forbund: På tide å skille kommune og kirke

Human-Etisk Forbund går inn for offentlig utredning om dødshjelp