Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Til tross for at det mange steder var liten tvil om at det også var kirkevalg på samme sted som kommune- og fylkestingsvalg, var deltagelsen i kirkevalget ikke mer enn 12,7 prosent. I 2015 var oppslutningen 15,1 prosent, mens den var 8,7 prosent i 2013 og 13,1 prosent i 2011. Foto: Liss Gjelset

Bare 12,7 prosent stemte i kirkevalget

Tross samme valgdag og sted som kommune- og fylkestingsvalget, gikk valgdeltagelsen i kirkevalget ned. Dramatisk for kirkedemokratiet, mener Vårt Land-kommentator.

NTB-nyheter

Publisert: 13.09.2019 kl 09:36

Samrøre med offentlig valg

Human-Etisk Forbund (HEF) har helt siden det ble vedtatt at det skulle samlokaliseres, vært kritisk til denne sammenblandingen av offentlig og kirkelig valg, med samme valgdag og samme lokaliteter. Den norske kirke, som nå formelt er løst fra staten men likevel bundet sammen på mange vis, har lovens velsignelse til denne sammenblandingen.

Fri tanke mottok dokumentasjon fra velgere på samrøret mellom det offentlige og det kirkelige valget i år også. Mange steder var kirkevalget nesten mer profilert - med egne store banner - enn det offentlige valget.

Generalsekretær i HEF, Trond Enger, var klar på at det nå virkelig er på tide å få skilt de to valgene. Det kan ikke fortsette å være slik at at det er opp til kirkelige organer selv å vedta at de ikke virker forstyrrende for lokalvalget. Men det er hva forslaget til ny lov om tros- og livssynssamfunn legger opp til.

På kirkens egne nettsider fremheves det blant annet: Kirkevalget skal foregå i lokaler i «umiddelbar nærhet» til kommunevalget. Altså er det samme sted og tid som kommunevalget. Det skal være godt skiltet og lett å finne fram til. I retningslinjene understreker også kirken at kirkevalget skal foregå i egne lokaler.

– Kirken har lovet forbedringer, men vi ser ingen bedring. Det har i år igjen altså vært gjentatte brudd på valgloven, og det i et omfang som er forstyrrende, uttalte Enger.

Likevel oppnådde man altså ikke mer enn 12,7 prosents oppslutning.

En valgdeltakelse på 12,7 prosent i kirkevalget er dramatisk lavt og utgjør en svekkelse av kirkedemokratiet, skriver kommentator Alf Gjøsund i Vårt Land.

Gjørsund, som er redaktør for Religion og debatt i Vårt Land , skriver at kandidatene ikke var i nærheten av å nå ut med sine budskap.

- Mange av dem drev ikke valgkamp i det hele tatt. Og hvis man var så iherdig at man søkte opp navnet på nettet, ble man sannsynligvis skuffet da man leste presentasjonene. De var nesten ubrukelige som grunnlag for valget.

Valgdeltakelsen i år er lavere enn ved forrige kirkevalg, da diskusjonen om vigsel av likekjønnede engasjerte mange. Deltakelsen i år var på 12,7 prosent, mens tilsvarende tall i 2015 var 15,1 prosent.

Men selv om den lave valgdeltakelsen kan gjøre at kirken havner i utakt med folket, er ikke det nødvendigvis bare negativt, ifølge Gjøsund.

- Kirken skal jo være et «lys og salt», som skriften sier. Den skal gi etisk veiledning, utfordre vår livsstil, og forkynne et evig budskap. En gjennomsnittskirke vil aldri oppfylle det oppdraget, skriver han.

Til sammen fikk Åpen folkekirke 39 mandater, Nominasjonskomiteens liste 29 mandater og Bønnelista fikk ni mandater.

Se bildene som viser sammenblandingen av kirkevalg og kommune- og fylkestingsvalg i år.