Human-Etisk Forbunds landskonferanse fikk besøk av Kristin Halvorsen, Sigrid Bratlie og Elisabeth Gråbøl-Undersrud fra Bioteknologirådet i dag.

De tre holdt foredrag om ulike problemområder innenfor bioteknologi. De snakket om ulike typer genmodifisering, den nye genredigeringsteknikken Crispr og stamcelleteknologi, og de revolusjonerende mulighetene dette gir oss til å fjerne sykdom og endre biologisk liv.

I den forbindelse ble landskonferansens deltagere utfordret til å svare på en del etisk/moralske spørsmål knyttet til bioteknologifeltet.

Sier stopp ved forbedringer

Den uformelle spørreundersøkelsen avslørte at forsamlingen, som for det aller meste bestod av HEF-medlemmer, har utpregede liberale holdninger og et positivt syn på bioteknologi.

Et klart flertall var positive til genmodifisert mat, og til å spise matvarer som er genmodifisert. Litt større usikkerhet ble det til hvor mye risiko man bør akseptere, men også her ønsket et flertall å si ja til bioteknologi.

Et stort flertall, 89 prosent, mener det er riktig å genredigere menneskeembryoer for å fjerne alvorlig sykdom og enda flere mener man bør kunne forske på syntetiske embryoer.

Forsamlingen var imidlertid delt på midten i spørsmålet om det er greit å endre gener for å bremse aldring, samt da de ble spurt om de kunne tenke seg å utsette egen aldring.

Når det gjelder å forske på genredigerte embryoer for å forbedre mennesket, for eksempel øke intelligensen, havnet imidlertid flertallet på motsatt side. Det syntes de ikke er ok.

Se alle spørsmålene og svarene i denne bildeserien.

Halvorsen: – Kanskje litt ukritisk...

Etter gjennomgangen ble de tre fra Bioteknologirådet spurt hva de synes om den uformelle undersøkelsen.

Kristin Halvorsen var overrasket over de liberale holdningene.

– Ja, det må jeg si. Det var en overraskende positiv holdning. Og kanskje litt ukritisk, la hun til.

Sigrid Bratlie hadde forventet at det skulle være en del positive holdninger blant HEFs medlemmer. Hun var heller ikke overrasket over at flertallet av deltagerne er positiv til merking av GMO-er. 95 mente dette er riktig, mens 32 mente det ikke er riktig å merke GMO-mat.

Alle de tre fra Bioteknologirådet svarte at der er optimister når det gjelder hvilke muligheter bioteknologien gir oss, etter å ha blitt spurt om dette.

Feilretting:
Sigrid Bratlie sa ikke at det var "bra" at flertallet var for merking, som det stod i en tidligere versjon av artikkelen.

Les også:

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

GMO, del 3: Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 2: «Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

GMO, del 1: Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?