Lyndon LaRouche i 2004, under den siste valgkampen der han prøvde å bli demokratisk presidentkandidat. Foto: NTB Scanpix

Den politiske paranoiaens gudfar er død

Lyndon LaRouche styrte tilhengerne sine som en sekt, mente den britiske kongefamilien kontrollerte verden og ville bygge en bro over Beringstredet.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 15.02.2019 kl 14:11

Lyndon LaRouche døde på tirsdag, 96 år gammel. Dermed er en av de mest bisarre og uhyggelige figurene fra grenselandet mellom konspirasjons- og ekstremismeverdenen borte.

I Skandinavia er LaRouche antagelig best kjent fra etterforskningen av drapet på Olof Palme, der en mann fra Europeiska Arbetarpartiet, en av LaRouches mange organisasjoner, en periode var blant de mistenkte.

Da hadde EAP allerede i flere år kjørt en intensiv propagandakampanje mot Palme, som de omtalte som «galning» og en «sinnsforvirret morder». De hadde dukket opp på møter med flygeblader og bøker, og stilt seg opp utenfor huset der han bodde.

Politisk helomvending

LaRouche startet karrieren som marxist, og deltok i studentopprøret på 1960-tallet, der han ledet en av mange små grupperinger ytterst på venstresiden. På tidlig 1970-tall gjorde han plutselig helomvending: Alt av meningsmotstandere ble rensket ut, samtidig som sosialister og borgerrettsforkjempere ble utnevnt til hovedfienden.

Resultatet ble en liten, men effektiv gruppe av veldresserte og engasjerte kadre, styrt som en sekt. Etter hvert vokste dette til et sammensurium av frontorganisasjoner, tankesmier og partier finansiert ved hjelp av forlagsvirksomhet og – ser det ut til - salg av etterretning.

Alt sammen bygd opp rundt LaRouche selv og kona Helga Zepp-LaRouche. Her i Norge var de i noen år representert gjennom det såkalte «Schiller-instituttet».

Mål: å bli amerikansk president

Ideologisk var LaRouche og bevegelsen hans sterkt imot alle former for økonomisk globalisering, som den anså som verktøy for en internasjonal superelite. Ifølge LaRouche hadde denne eliten røtter langt tilbake i tid, og inkluderte den britiske kongefamilien og den amerikanske Rockefeller-familien.

Det var en forestillingsverden med klare antisemittiske innslag. Det e blitt hevdet at forestillingen om den ungarsk-jødiske finansmannen George Soros som edderkopp i et nett av NGO-organisasjoner som forsøker å ødelegge nasjonalstatene, opprinnelig stammer fra miljøet rundt LaRouche.

En annen av LaRouches erkefiender var miljøbevegelsen, som han beskyldte for å ville ta livet av store deler av menneskeheten.

Han skilte seg også fra mange andre amerikanske konspirasjonsteoretikere og ekstremister, ved ikke å være motstander av føderale myndigheter. Tvert imot gikk han inn for en sterk og sentralisert stat, og storslåtte, statlige infrastrukturprosjekter for å stimulere økonomien. En av kongstankene hans var en jernbanebro over Beringstredet, mellom Russland og Alaska.

For å få til dette krevdes en ting: LaRouche måtte bli valgt til president. Derfor forsøkte han seg som demokratisk kandidat i hvert eneste valg fra 1979 til 2004 – inkludert ett der han, etter å ha blitt dømt for svindel og skattesnusk, førte valgkamp fra fengselet.

Infiltrerte andre globaliseringskritikere

Tilhengerne hans ble forventet å jobbe opp mot 24 timer i døgnet, og flere kvinnelige eks-medlemmer har fortalt at de ble tvunget til å ta abort, fordi barn vil hindre dem i å vie seg hundre prosent til saken. En av dem skal til og med ha opplevd av å bli møtt av en smørblid LaRouche da hun kom tilbake på jobb etter inngrepet, som gledesstrålende fortalte at han skulle bli bestefar.

LaRouche-bevegelsen bygde i perioder imponerende nettverk, som gav dem tilgang til verdifull etterretning, som igjen ble brukt til å på ulike tidspunkt knytte kontakter med amerikansk, sørafrikansk og til og med østeuropeisk etterretning.

Selv norske hvalfangere skal en periode ha samarbeidet med en av LaRouches frontorganisasjoner, i kampen mot Greenpeace og andre miljøaktivister.

På tidlig 2000-tall forsøkte de å infiltrere Occupy-bevegelsen og andre globaliseringskritiske miljøer, i tillegg til at flere tidligere medarbeidere forfektet teorier om at terrorhandlingene 11. september hadde vært en «innsidejobb».

Kina-venn

De siste årene har LaRouches nettverk promotert det kinesiske Silkevei-initiativet, et enormt infrastrukturprosjekt av veier, jernbaner, havner og rørledninger, som skal forbinde resten av verden med Kina.

Samtidig har «journalister» fra nyhetsbrevet Executive Intellingence Review jevnlig blitt invitert til kinesiske pressekonferanser i Washington. Mens representanter for bevegelsen – inkludert LaRouches egen kone Helga Zepp-LaRouche – er blitt intervjuet som «ekspert» i statlige kinesiske medier.

Flere tidligere LaRouche-medarbeidere har også vært hyppig gjester på den russiske propagandakanalen RT, tidligere kjent som Russia Today.

LaRouches vei gikk, på samme måte som Mussolini og andre figurer fra mellomkrigstida, fra venstreradikalisme mot en stadig mer idiosynkratisk høyreekstremisme. Og kanskje håpet han hele tiden at den amerikanske republikken skulle kollapse, slik at han selv kunne spille rollen som Hitler, rense opp og sette landet på en helt ny kurs.

Men nå er det altså over.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Runeporno og verdensomspennende urslim – vitenskap på ville veier

Runeporno og verdensomspennende urslim – vitenskap på ville veier

Noen vitenskapelige ideer er bare veldig dårlige. Erik Tunstad ser nærmere på noen av de dårligste.

Kvifor tru at klimaforskarane lyg?

Kvifor tru at klimaforskarane lyg?

Øyvind Strømmen skriv om dei som trur klimaforskarane driv med juks og bedrag.

Den politiske paranoiaens gudfar er død

Den politiske paranoiaens gudfar er død

Lyndon LaRouche, som døde på tirsdag, styrte tilhengerne sine som en sekt.

Burde Darwin-dagen vært Wallace-dagen?

Burde Darwin-dagen vært Wallace-dagen?

Rappa Darwin evolusjonsteorien fra Alfred Russel Wallace? Eller kom de frem til lignende tanker hver for seg?

Eventyret om de tre fritenkerne Bruse, som dro på internett for å gjøre seg kloke, men endte opp med å tro at jødene står bak alt som er dumt

Eventyret om de tre fritenkerne Bruse, som dro på internett for å gjøre seg kloke, men endte opp med å tro at jødene står bak alt som er dumt

Nei, vi har ikke et meningstyranni i abortdebatten

Nei, vi har ikke et meningstyranni i abortdebatten

KrFs ulike utspill har ikke vært en invitasjon til saklig debatt om abortloven, mener Bente Sandvig.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...