Etter å ha vært aktiv i omskjæringsdebatten en god stund, er det et par vesentlig ting jeg har måttet erkjenne:

Jeg forstår at skikken med tidlig mannlig omskjæring virker fremmed og ofte forskrekkelig blant de fleste nordmenn. Skarpe kniver rundt små barn gjør noen og hver nervøs, og når det dreier seg om noe så lite og sårbart som et kjønnsorgan, er det et naturlig instinkt å ville beskytte det. Jeg har vært med på omtrent et dusin brit milah ritualer, og har i hvert tilfelle opplevd å bli rørt til tårer, bekymret, og lettet i løpet av noen ganske få minutter. Av alle religiøse skikker jeg har vært vitne til, er denne uten tvil den mest selsomme.

Dernest hvor mye Den norske kirkes rammeverk for religion dominerer premissene for debatt om alt religiøst i Norge. De religiøse forestillingene Human-Etisk Forbund ikke bekjenner seg til, er i første rekke kristne, protestantiske og høykirkelig lutherske. Alle andre religiøse og kulturelle systemer vurderes ut fra dette rammeverket, når det gjelder dogme vs rituale, tilhørighet vs individualisme, ortodoksi vs fri tanke, og mer.

Den norske troen på at harmoni først og fremst er et resultat av konformitet, det sekulære messianske håp om at fred vil komme når flere innretter seg etter det ene rette.

Den norske kollektive underbevissthet, som har en arbeidsdefinisjon på toleranse som går på at toleranse er den prisverdige og selvgode evnen til å tåle at andre holder på sine mindreverdige skikker inntil de finner ut at de tar feil. Altså med mindre det er for ekkelt og støtende.

Alle disse bør utfordres og vil – vi får håpe – endre seg over tid, men det skal mange nyhetsoppslag, resolusjoner, debatter, og omganger til. Norge har langt igjen før vi blir det inkluderende, mangfoldige, og åpne samfunnet vi tror vi allerede er.

Så jeg forstår hvordan først hovedstyret og så landsstyret i Human-Etisk Forbund har et standpunkt som er så riv ruskende galt. Og jeg håper de gir seg selv muligheten til å endre, eller i hvert fall nyansere, synet på tidlig mannlig «rituell» omskjæring.

Men styrene i Human-Etisk Forbund burde likevel visst bedre enn lørdagens vedtak, som for øvrig ble gjort kjent på Henrik Wergelands fødselsdag.

Å kriminalisere en religiøs skikk er et radikalt, et helt ekstremt virkemiddel. Likeledes er det radikalt å gripe inn i en så grunnleggende samfunnsmessig pilar som foreldrerett og -plikt. Human-Etisk Forbund ble i tillegg gjort kjent med at konsekvensene ved et slikt forbud – uansett intensjonen bak det – ville i beste fall være uoversiktlige for det lille jødiske samfunnet i Norge, og i verste fall katastrofale.

Jeg er dypt uenig med Human-Etisk Forbunds standpunkt i denne saken og håper og tror at de kan komme på bedre tanker. (Jeg har også bedt om muligheten til å overtale de ulike styrene i Human-Etisk Forbund i møte.)

Men selv etter disse forutsetningene er gårsdagens vedtak et bunnmål:

Dere kom frem til det uten å sette dere grundigere inn sakens mange sider, uten å oppsøke og lytte til dissens og andre synspunkter, uten å – for å sitere Cromwell – tenke det mulige at dere kan ta feil. Slikt hastverk for en så viktig sak er utilgivelig.

Leif Knutsen står bak nettsiden Om mannlig omskjæring.

Les også:

Åse Kleveland &co klar i sin tale: Enstemmig landsstyre mot omskjæring

HEF vil ha forbud mot omskjæring av gutter

Jøder og muslimer: – Vi kan ikke leve med et forbud mot omskjæring / Reagerer sterkt på HEF-vedtak

Menneskerettighetsekspert: – Klar skivebom fra Human-Etisk Forbund

Njål Høstmælingen: – Norge kan gjøre mye for å stoppe omskjæring

– Forbud mot omskjæring blir feil

Landsstyret vil ha forbud mot omskjæring av guttebarn